Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.

Det har gått et år siden Russland gikk til et fullskala militært angrep på Ukraina i februar 2022.
Det har gått et år siden Russland gikk til et fullskala militært angrep på Ukraina i februar 2022.

Hvor lenge kan krigen i Ukraina vare?

– Det kan bli flere tiår med krig i Ukraina. Men de russiske mødrene er en mulig vei ut av krigen, sier forsker Martin Paulsen.

Det har gått et år siden Russland gikk til et fullskala militært angrep på Ukraina i februar 2022.

Da hadde krigen allerede vart i åtte år. Helt siden Russland invaderte Krim-halvøya sørøst i Ukraina i 2014.

– Det er ikke noe som tyder på at krigen går mot slutten nå. Denne krigen har allerede vart lenge. Russland gir seg ikke før de får kontroll over i hvert fall deler av Ukraina. De har tid til å vente.

Det forteller forsker Martin Paulsen fra Universitetet i Bergen. Han forsker på russisk og ukrainsk kultur og språk.

Podcast: Om krigen i Ukraina

I denne episoden av podcasten PopViten fra Universitetet i Bergen kan du høre mer om hvorfor Russland er så opptatt av Ukraina, hva som kan skje fremover og hvordan vesten kan påvirke krigen.

Hør hele episoden her.

Har invadert flere naboer

Ifølge Paulsen kan Russlands oppførsel i nabolandene fortelle oss noe om hvordan krigen vil utvikle seg.

Dette er ikke første gang Russland invaderer en nabo. De har stått med militære styrker i Moldova siden 1991, de invaderte Georgia i 2008 og kontrollerer fremdeles deler av landet. Og de gikk altså inn på Krim-halvøya i Ukraina i 2014.

– Det forteller oss at Russland er forberedt på at dette kan ta lang tid, sier han.

Samtidig er det ikke noe som tyder på at Ukrainas forsvar skal bukke under med det første.

– Det overrasket nok Putin da det ukrainske forsvaret gav så kraftig motstand de første månedene av krigen. Ifølge meningsmålinger overrasket de til og med sitt eget folk. Kombinasjonen av et tålmodig Russland og et sterkt Ukraina gjør at denne krigen ser ut til å vare i uoverskuelig fremtid, sier Paulsen.

Han mener at en fundamental endring i et av landene er det eneste som kan avslutte krigen.

Ville fortsatt selv uten Putin

Selv om krigen ble startet av president Vladimir Putin, tror ikke Paulsen at den avhenger av at han sitter ved makten.

– Han er resultatet av et system som dyrker ledere som ham selv. I hans omgivelser finner vi derfor flere som tenker på samme måte. De ville tatt hans plass og fortsatt krigen hvis Putin forsvant, sier han.

Det er heller ikke realistisk med et maktskifte i Russland hvor en opposisjon tar makten.

– Det finnes ingen sterke motstemmer fordi Putin systematisk har ryddet meningsmotstandere av veien siden han kom til makten i 1999. De alternative lederne som kunne trukket landet i andre retninger, er enten drept, som Boris Nemtsov, eller fengslet, som Alexei Navalny, forteller han.

Slutt på soldater fra Sibir

Så langt har russiske myndigheter klart å opprettholde støtte til krigen i den russiske befolkningen.

– Det klarer de ved hjelp av en altomfattende propaganda. Dessuten var den første fasen av krigen kjennetegnet av at de russiske soldatene ble hentet fra perifere områder i Russland, blant annet fra Sibir. Hittil har opinionsdannerne i Moskva eller St. Petersburg derfor ikke merket så mye til de høye dødstallene, sier Paulsen.

Men i høst begynte myndighetene å mobilisere soldater fra hele landet. Når flere kjenner en russisk soldat som sendes til fronten, kan det påvirke folks oppfatning av krigen.

– Nå vil folk flest få høre om at kvaliteten på både utstyr, våpen og mat er dårlig. Og flere vil kjenne noen som deltar eller dør i krigen. Det kan gjøre at folk endrer syn på krigen, sier Paulsen.

Soldatmødrene

De russiske mødrene kan bli spesielt toneangivende for hvilken støtte krigen har i befolkningen.

– Det har vi sett eksempler på tidligere. Under den første Tsjetsjenia-krigen tidlig på 1990-tallet gjorde soldatmødrene motstand og talte sine sønners sak. Det var en viktig forklaring på hvorfor den russiske krigsmaskinen stoppet opp, sier Paulsen.

Mødre har en helt spesiell plass i det russiske samfunnet. Det er blant annet fordi forventet levealder for kvinner er vesentlig høyere enn for menn i Russland.

– Mødrene holder familiene sammen og er de som først identifiserer og reagerer på problemer. Derfor frykter nok Putin mødrene i tiden som kommer. Han vet at han må holde på tilliten deres hvis han skal ha med seg befolkningen, sier Paulsen.

Hør mer om hvorfor Russland er så opptatt av Ukraina, hva som kan skje fremover og hvordan vesten kan påvirke krigen i episoden her:

Powered by Labrador CMS