– Det er en kjent sak at ukrainske menn ikke får forlate landet, men det skal også sies at Ukraina har 300.000 i Forsvaret, og landet har 42 millioner innbyggere, minus de kanskje 5 millioner som har flyktet. Det er altså mange igjen. De trenger å gå på jobb, de trenger inntekter. De prøver å holde butikker i gang, produksjonen i gang, og restaurantene åpne.

– De som kan og har anledning ønsker å levere, sier daglig leder Kjartan Svaland Tveitnes i det norsk-ukrainske handelskammeret (NUCC).

– En grad av normalisering

Da forskere tidligere i vår gjorde en undersøkelse i Ukraina, svarte over halvparten av de spurte at de kjente noen som hadde blitt angrepet av russiske våpen. Så mange som 75 prosent svarte at de mest sannsynlig ville stille som frivillige til å hjelpe krigsofre.

– Resultatene antyder at det å fortsette aggresjonen ikke er produktivt for Russland, og det vil kun lede til flere tapte sivile liv, døde soldater og materielle kostnader på begge sider av konflikten, skriver forskerne i den studien.

– Gitt våre data er det trolig usannsynlig at denne typen kostnader faktisk vil overbevise ukrainerne om å gi opp, skriver de også.

Med dagens krigsbilde nærmer Ukraina seg en situasjon de på mange måter har levd med siden annekteringene av Krim og østlige områder av Ukraina i 2014.

– Ukraina ser viktigheten av å ha økonomisk aktivitet. Det betyr også en grad av normalisering der man kan. En rekke bedrifter har flyttet fra konfliktsoner øst og satt opp produksjon i vest for å levere ordrer de har inne. Konflikten er selvfølgelig katastrofal og ødeleggende, og setter Ukraina tilbake flere år. Men det siste de ønsker er at Vesten og Norge skal kutte samarbeid. De trenger økt ordre, samarbeid og produksjon, sier Tveitnes til forskning.no.

Ifølge ny forskning fra Kyiv School of Economics, har krigen kostet Ukraina opp mot 600 milliarder amerikanske dollar så langt.

Norsk satsing siste årene

Handelskammeret ble etablert i 2008, men fikk økt fokus etter revolusjonen i 2014. For årene 2020 til 2022 gikk Utenriksdepartementet inn med tung prosjektstøtte til handelskammeret, som jobber aktivt for å støtte ulike typer handel mellom Norge og Ukraina.

I januar inngikk partene en ny tre-årig avtale for å fortsette det høye nivået. Handelskammeret har derfor god oversikt over handelen mellom de to landene. Høy utdannelsesgrad og lav lønn har gitt landet store fortrinn.

Da krigen kom, fryktet Ukraina kapital-flukt. En lang liste over varer man ikke fikk lov til å handle ble satt på en egen liste, deriblant sjømat, forklarer Tveitnes. Nå kan de fleste varer handles igjen.

– Selskaper som opererer i Ukraina sier de har behov for å få opp igjen produksjonen så fort som mulig. De ansatte trenger inntekter for å støtte landet og familien, sier Tveitnes.

I 2021 eksporterte vi varer for totalt 2,7 milliarder kroner til Ukraina, ifølge SSB. Av dette utgjorde fiskeeksporten 2,2 milliarder kroner. Dette er nesten 2 prosent av den totale norske fiskeeksporten i fjor. Etter krigsutbruddet stoppet mye av denne eksporten opp, men nå øker den igjen.

Importen av varer fra Ukraina var på 661,4 millioner kroner i 2021. Klær og tekstiler, møbler, jern, stål og metaller er det vi kjøper mest av.

Norsk kapital viktig

Tveitnes er vel kjent med offisiell statistikk. De har også egne tall over investeringer fra utlandet, i såkalte utenlandsk direkte investeringer (FDI).

I 2019 og 2020 sto norsk-initierte investeringer for en femdel av alle slike investeringer til Ukraina, som innebar 570 millioner dollar i 2019, sier Tveitnes.

Han mener tallene er viktige. De kommer ikke frem i all statistikk, fordi pengene kan være kommet fra utenlandske banker, selv om investeringsbeslutningene er fattet i Oslo.

Noen øker tross alt

Tallene fra Tveitnes viser at IT-, advokat, og konsulentbransjen nå leverer tilnærmet normalt – selv om det åpenbart er forskjeller fra øst til vest i landet.

– Ukrainsk eksport og norsk import har stått seg godt under krigen, med noen unntak.

Som SSB-tallene viser, er fisk fra norske leverandører stadig på vei inn i Ukraina, og sjømatnæringen er det sjette største markedet for Norge utenfor EU. Selv om tallene var svært lave i mars, går altså fiskeeksporten fra Norge til Ukraina nå kraftig opp igjen.

• Les mer i denne saken: Nå selger Norge mye fisk til Ukraina igjen

– Mens landet tidligere importerte mye rimelig fisk som sild og makrell, har vi sett økt kjøpekraft med større rødfiskmarked i landet. Folk ønsker å kjøpe sunt og godt, og norsk fisk har god posisjon, sier Tveitnes.

Ingen vei tilbake

For handelskammeret og Tveitnes viser krigen at Ukraina ikke har annen vei enn å vende seg mot vest.

– Ukraina er Europas største land utenfor Russland. Konflikten sementerer retningen for Ukraina ytterligere. Ukraina vil og er en del av Europa, så på sikt sementerer dette retningen, og det er en nasjonsbyggende prosess. Men det er forferdelig at det skal sånne virkemidler til, sier Tveitnes.

Han mener landet har enorme muligheter.

– Nå er tiden for å vise solidaritet med Ukraina. Potensialet er enormt og uforløst. Landbruket skal gå fra low-tech til hi-tech. Det har noe av verdens beste jordsmonn.

–Mye av norsk næringsliv som har vært involvert i Russland og Hviterussland bør vurdere Ukraina. Selvfølgelig er det nå en vanskelig situasjon, men Ukraina er der for å bli. Vi kan ikke sitte på sidelinjen og vente på at det skal gå over. De trenger ordrene nå, oppfordrer Tveitnes.

Norge importerte varer for 21,8 milliarder fra Russland i fjor, og eksporterte varer til Russland for bare 3,7 milliarder.

Vi kjøper mest aluminium, rapsolje og bildekk fra Russland, forteller Øystein Dørum, sjefsøkonom i NHO, til forskning.no i denne saken.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

les også

Dette er det militære utstyret Norge sender til Ukraina