Norske NFM Group leverer nå 3.000 forenklede krigsvester fra fabrikken i Polen til Ukraina, bestilt av ulike land som vil støtte Ukrainas kamp mot den russiske invasjonen.
Norske NFM Group leverer nå 3.000 forenklede krigsvester fra fabrikken i Polen til Ukraina, bestilt av ulike land som vil støtte Ukrainas kamp mot den russiske invasjonen.

Dette er det militære utstyret Norge sender til Ukraina

– Vestlig utstyr har endret krigen, men vi burde gitt mye mer, sier forsker Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen.

Onsdag morgen melder VG at Regjeringen har donert rundt 100 Mistral luftvernmissiler til Ukraina. Dette er et kortdistansevåpen som brukes fra kjøretøy, skip eller helikopter.

– Dette er først og fremst et våpensystem for å beskytte seg for kamphelikopter og lavthengende kampfly, sier førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen (LKS) Lars Peder Haga til NRK.

Mistral-luftvernet skal fases ut og erstattes her i Norge, skriver VG.

– Som de fleste andre land gir Norge relativt gammelt utstyr, som fortsatt virker. Vi kan trygt si at det har endret krigen. Men hvorfor stoppe her? Vestlige land burde gjort mye mer, sier forsker Ståle Ulriksen ved FHS Sjøkrigsskolen til forskning.no.

Forsvarets logistikkorganisasjon har på forespørsel levert lister over hva Forsvaret har levert av militært utstyr per nå til Ukraina. Listen inneholder våpen og utstyr for over 200 millioner kroner, opplyser seniorrådgiver Hans Meisingset i Forsvarets logistikkorganisasjon. Dette er altså i tillegg til de rundt 100 luftvernmissilene som ble kunngjort onsdag.

– Forsendelsen med utstyret og 2.000 M72 panservernvåpen ble sendt med fly og med lastevogner fra 3. mars. En ny forsendelse med M72 ble sendt i slutten av mars, opplyser Meisingset.

Panservernvåpen brukes mot pansrede kjøretøyer som stridsvogner og personellkjøretøy som frakter soldater.

Her er Forsvarets liste:

Verdien på donasjonene har Forsvaret satt til gjenanskaffelsesverdi til 206 millioner kroner.

* M72 panservernvåpen: 4.000 M72 versjon NM72 rakettsystem, høyeksplosiv, 66mm, hulladning, produsert i 2003.

* 5.920 brukte og ubrukte hjelmer av typen «Soldat 2000», opprinnelig levert til Forsvaret av Cato Ringstad AS i Halden.

* 1.750 skuddsikre vester med plater, modell M/07 beskyttelsesvest. Fra Forsvarets lagre, opprinnelig levert fra norske NFM Group AS i Ski. Dette er brukt materiell.

* 1.534 brukte og ubrukte vernemasker med filter av typen NM180. Disse var under utfasing, opplyser Forsvaret.

* 2.032 par ubrukte feltstøvler av eldre modeller, de aller fleste av typen membranstøvel M/03. Dette er ubrukt materiell.

* 23.857 feltbukser av typen M/75, brukt og ubrukt.

* 15.000 feltrasjoner fra Drytech AS i Tromsø.

* 1.991 soveposer. Disse var under utfasing fra Forsvaret. Både ubrukt og brukt materiell.

* 11.886 liggeunderlag. Disse var under utfasing fra Forsvaret. Både ubrukt og brukt materiell.

Her ser du norske soldater på øvelse på Rena. Her med panservernvåpen av typen M72. Foto: Anette Ask / Forsvaret / NTB
Her ser du norske soldater på øvelse på Rena. Her med panservernvåpen av typen M72. Foto: Anette Ask / Forsvaret / NTB

Forsker kritisk

Forsker Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen er mest opptatt av våpenleveransene. Norge oppga først å kun gi beskyttelsesutstyr, før Regjeringen snudde. Nå har Norge altså sendt 4.000 M72 panserbrytende våpen i tillegg til omtrent 100 luftvernmissiler.

– Våpenstøtten fra Norge og andre vestlige land har endret krigen og ført til at Ukraina har slått russerne tilbake flere steder, sier Ulriksen.

Ståle Ulriksen er forsker og lærer på FHS/Sjøkrigsskolen.
Ståle Ulriksen er forsker og lærer på FHS/Sjøkrigsskolen.

Men han mener altså at støtten burde vært mye tydeligere. Ukraina har bedt om sjømålsmissiler fra Norge, foreløpig uten positivt svar. Ulriksen mener vi burde «dyttet på».

Ulriksen viser til Forsvarets egne opplysninger om at de er fra 2003 og altså nær 20 år gamle. Britene gir sjømålsmissiler som går ut på dato i 2023. Europeiske land gir nær utrangert utstyr, mener han.

Sjømålsmissiler kan styres mot en båt og skytes ut fra både skip, fly og helikopter. Penguin er et sjømålsmissil som ble utviklet av Kongsberg Våpenfabrikk på 1970-tallet.

– Danskene har gitt 300 Stinger-raketter, men de var så gamle at de måtte til USA for overhaling før de kunne sendes til Ukraina.

Stinger-missiler kan skytes fra skulderen eller fra et helikopter og er laget for å angripe fly.

Her lastes norske krigsvester som skal til Ukraina.
Her lastes norske krigsvester som skal til Ukraina.

– Kan gi M109 og Nasams

Han mener tidligere Warszawapakt-land kunne gi S300 bakke-til-luft-systemer. Disse brukes til å skyte ned både fly og store missiler. For Norges deler viser han til at landet skal erstatte artillerisystemet M109 fra 1969, med sørkoreanske K9. Artilleri er våpen som kan skyte granater, prosjektiler eller raketter.

Dessuten har Norge det avanserte Nasams-systemet, som brukes til å skyte ned fly og raketter fra bakken.

– Vi er i ferd med å fase ut M109 artilleriet og har kanskje ikke bruk for vognene og systemene. Ammunisjonen på 155 millimeter er Nato-standard, og lett å skaffe. Når det gjelder Nasams bakke-til-luft-system, satte vi det opp i Washington etter 11. september i 2001, så vi har systemer som kunne betydd mye i krigen for ukrainerne. Problemet er at vi har litt lite av det, sier Ulriksen.

12. april meldte den britiske statssekretæren James Heappey at ukrainske soldater skal få militær trening på britisk jord. Ståle Ulriksen mener Norge og flere Nato-land kunne tilbudt ukrainere utdanning og opplæring i bruk av utstyr.

Bak utsagnene ligger en tydelig oppfatning om at det ledende regimet i Russland må stoppes. Han spår at krigen går inn i fryktelig fase med langt mer krigsforbrytelser fra russisk side. Han mener Nato-land på ustrategisk vis lar seg skremme av trussel om kjernevåpen, og deretter gitt Russland større handlingsrom enn nødvendig.

Her ser du franske soldater på vakt med et Mistral-system i Makedonia i 1999.
Her ser du franske soldater på vakt med et Mistral-system i Makedonia i 1999.

– Trusselen om kjernevåpen er eneste grunnen til at Nato ikke gjør mer. Nato hadde knust dem om det hadde vært et annet land. Men Russland har et regime som bare må stoppes. De må tape krigen, men de har ikke tapt den ennå. Norge kan fint hente ut ukrainere og lære dem opp i mer avanserte og tyngre våpen-systemer, uten at vi blir del av krigen av den grunn, sier Ulriksen.

Vil ikke opplyse om mer

Forsvaret vil ikke opplyse om planer eller andre forsendelser av militært utstyr, opplyser Forsvarsdepartementet.

– Det kommer henvendelser også til Norge om økt støtte. Regjeringen vurderer fortløpende om Norge skal sende mer våpen til Ukraina. Forsvaret vurderer hvilken type militært materiell som kan være aktuelt. Vi kommer ikke til å gå i mer detalj om dette nå, opplyser statssekretær Bent-Joacim Bentzen i Forsvarsdepartementet til forskning.no før påske.

forskning.no har forelagt Ulriksens oppfatning om å yte mer utstyr og opplæring til ukrainerne.

Inntil krigens start hadde norske NFM Group en fabrikk med 130 ansatte i Lviv i Ukraina. Utstyret og maskinene er nå overført fabrikken i Polen, og flere ansatte takket ja til å flytte til Polen og fortsette å arbeide for NFM der.
Inntil krigens start hadde norske NFM Group en fabrikk med 130 ansatte i Lviv i Ukraina. Utstyret og maskinene er nå overført fabrikken i Polen, og flere ansatte takket ja til å flytte til Polen og fortsette å arbeide for NFM der.

Snudde produksjonen

På listen over utstyr står 1.750 skuddsikre vester av modell M/07 fra norske NFM Group i Ski. Dette er et 25 år gammelt, helnorsk selskap, som har blitt Europas største leverandør av skuddbeskyttende utstyr, forteller konserndirektør Walter Øverland.

Gruppen omsatte for rundt 950 millioner kroner i fjor. Vel så interessant er det at deler av utstyret de siste årene er produsert i Lviv, Ukraina, hvor selskapet bygget opp en fabrikk med 130 ansatte.

– Vi stengte ned i Lviv, og flyttet maskiner og utstyr til fabrikken i Polen da krigen kom. Vi har lagt om produksjonen, og produserer 3.000 skuddbeskyttende vester i uka til Ukraina, sier konsernsjef Walter Øverland i NFM Group.
– Vi stengte ned i Lviv, og flyttet maskiner og utstyr til fabrikken i Polen da krigen kom. Vi har lagt om produksjonen, og produserer 3.000 skuddbeskyttende vester i uka til Ukraina, sier konsernsjef Walter Øverland i NFM Group.

Da krigen kom, iverksatte de kriseplaner og flyttet maskiner og utstyr til fabrikken i Polen og tilbød ansatte å følge med. Derfra la selskapet om produksjonen, og nå sender altså det norske selskapet 3.000 tilpassede krigsvester i uka fra Polen over grensen – til Ukraina.

– Det er en noe forenklet modell, som likevel møter behovene. Vi sender to vogntog i uka, på oppdrag for ulike land som støtter Ukraina, sier Øverland.

Han forteller at flyttingen gikk relativt udramatisk, all den tid man hadde planer, og Lviv var lite rammet.

– En del ansatte har flyttet over til Polen og jobber derfra for oss. Flyttingen gikk ganske fredelig for seg, men det var litt støy likevel, sier Øverland.

------

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS