Det svenske sikkerhetspolitiet (SÄPO) har sagt at det fins 2000 islamistiske ekstremister i Sverige.

Miljøet har vokst kraftig på noen få år. I 2010 mente sikkerhetspolitiet at det gjaldt rundt 200 personer.

– Likevel er det forsket svært lite på jihadisme i Sverige. Faktisk langt mindre enn i Norge og Danmark. Dette til tross for at Sverige er et dobbelt så stort land og har et flere ganger større miljø, sier Thomas Hegghammer. Han er forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt og forsker på voldelig islamisme.

Lite forskning

Det er et stort og aktivt miljø for salafistisk jihadisme i Sverige, ifølge Magnus Ranstorp, professor og forskningsleder ved Forsvarshögskolan i Sverige. Salafisme er en bokstavtro tolkning innen sunniislam.

Ranstorp holdt et foredrag ved Norsk utenrikspolitiske institutt (NUPI) i forrige uke. Han er også sentral i et nettverk i EU som kalles Radicalisation Awareness Network (RAN). Han kjenner også situasjonen i Skandinavia godt.

Den svenske journalisten og forfatteren Magnus Sandelin var også til stede under arrangementet og bekreftet situasjonen i Sverige. Han har fulgt det svenske jihadistmiljøet lenge.

Ikke gode tall for Norge

Hegghammer forteller at det ikke fins noen gode tall på hvor mange potensielt voldelige jihadister vi har her i Norge.

Han tipper at det kan ligge mellom 50 og 150 personer. PST laget en rapport for et par år siden basert på data på ca 140 personer.

– Dette var formodentlig kjernen i det norske miljøet da det var som størst rundt 2014. Av disse ble vel 20-30 drept i Syria mens et tyvetalls fortsatt er der nede. Så har kanskje noen nye kommet til, mens andre har hoppet av, forteller Hegghammer.

Vegring mot å forske på jihadisme

Det er en stor forskjell i den akademiske kulturen i Norge og Sverige, særlig ved universitetene, mener Hegghammer.

Han har nylig laget en bibliografi, altså en systematisk oversikt, over forskning på jihadisme i Skandinavia.

– I Sverige er det nesten ikke blitt gjort forskning ved universitetene på jihadisme. Sverige har ikke bare en kortere bibliografi enn Norge og Danmark. I tillegg er nesten alt som er gjort i Sverige, gjort av Forsvarshögskolan.

Ved universitetene har det vært en vegring mot å forske på jihadisme, mener han.

– Lenge har de ikke har vært interessert i å forske på dette. Derimot finner jeg mange titalls studier om diskursen rundt terrorisme. Om mediedekningen, for eksempel.

Les også:

Stadig mindre terror i verden

Hegghammer tror svenske akademikere har hatt en berøringsangst overfor disse forskningstemaene.

– Men jeg tror det er en endring nå, sier Hegghammer.

Magnus Ranstorp mener også at dette er i endring.

– Det har lenge har vært umulig å ha en debatt rundt disse spørsmålene i Sverige. Da kalifatet oppsto, kunne man ikke unngå å snakke om det. Men før den tid var det umulig å snakke om islamistisk ekstremisme fordi det var islamofobiske og rasistisk. Nå endrer dette seg, mener han.

Et første forsøk

I en rapport fra Forsvarshögskolan har Ranstorp og andre forsvarsforskere gjort et første forsøk på å forstå salafismen og den salafistiske jihadismen i Sverige.

Forskerne har kartlagt det Ranstorp kaller for et «salafistisk økosystem» som består av en rekke predikanter som drar rundt på forelesningsturneer og forsøker å forankre salafismen.

Men i noen av disse forelesningene finnes det også jihadistisk elementer.

Selv om mye av de predikantene snakker om er ukontroversielt, kommer de ofte med nedsettende budskap om kvinner, homofile, jøder og ikke-troende opp i prekenene.

Omfattende studie

Dette finner forskerne når de studerer et hundretalls videoer fra prekener i Sverige. De studerer også offentlige innlegg i sosiale medier.

I tillegg har de studert offentlige dokumenter fra politiets etterforskninger og dommer. Også skatteopplysninger er brukt.

Rundt 70 personer ble intervjuet. Dette var for eksempel representanter fra politiet, skatteverket, sosialtjenesten og lokale koordinatorer for voldsforebygging og ekstremisme.

Nøkkelpersoner

I Sverige finnes det ikke åpne antidemokratiske og voldelige salafistiske organisasjoner, som Profetens Ummah i Norge, mener Sandelin og Ranstorp.

Derimot spres ideologien gjennom disse nøkkelpersonene som reiser rundt som predikanter. De opererer i enkelte foreninger, moskeer og friskoler. Disse er også svært aktive på sosiale medier.

De ligger lavt med å uttrykke sympatier for væpnet jihad, forteller Sandelin.

Predikanter bor i mange svenske byer, fra nord til sør.

Forskerne går langt i å identifisere de personene som allerede er blitt kjent i medier i rapporten. I rapporten presenterer de et foto av en gruppe salafistiske predikanter som er på et arrangement.

Forskerne mener at årsaken til at denne ideologien har fått har vokst seg spesielt sterk i Sverige handler dels om at miljøene lever svært segregert, men også om at disse karismatiske lederne er gode til å rekruttere.

Det er sterke relasjoner mellom miljøene. De samarbeider mer enn å rivalisere, mener Ranstorp.

Mye penger i omløp

Det er et stort overlapp mellom disse miljøene og kriminell miljøer i Sverige, mener forskerne.

PST har også vist at svært mange av de norske fremmedkrigerne til Syria tidligere har vært under mistanke i volds- og narkotikasaker. Mye tyder på at tidligere kriminelle og rusbrukere har blitt viktigere for disse miljøene, skrev forskning.no om i 2018.

De svenske forskerne finner at det er mye penger i omløp i de jihadistiske miljøene i nabolandet.

Pengene kommer fra alt fra offentlige bidrag, som for eksempel studielån, bedrageri eller annen økonomisk kriminalitet. Pengene kommer også fra store innsamlingsaksjoner. Og de kommer ikke minst fra utlandet.

– Med penger kommer også innflytelse. Men ingen vet hvor mye dette påvirker de svenske moskeene, sier Ranstorp.

Dette ønsker de svenske forsvarsforskerne nå å forske videre på, forteller han.

Les også:

Norske forskere starter jihad-arkiv

Få tak i nøkkelpersonene

Ranstorp mener det nå gjelder å sette press på disse miljøene for å få tak i disse nøkkelpersonene. Og da må man gjøre noe med finansieringsveiene, noe som svensk politi nå jobber mye med nå, sier han.

Han har ikke like mye tro på forebygging.

– Den store, svenske utfordringen når det gjelder forebygging er at man må være nærværende i de områdene det gjelder. Men i og med at de er så segregert og har så mye territoriell kontroll, så er det vanskelig å jobbe forebyggende, mener han.

Sterke mottiltak

Både Ranstorp og Sandelin er pessimistiske. De tror det vil bli ytterligere nyrekruttering i disse miljøene og at dette problemet vil øke.

Hegghammer er ikke fullt så pessimistisk som han har vært tidligere, sier han.

– Mange europeiske stater har kommet opp med sterke mottiltak mot disse miljøene. Til en viss grad er det et politisk spørsmål. Om man bestemmer seg for å knuse et miljø, så klarer man det. Men det kan ha bivirkninger.

Hva som skjer i Midtøsten, er også av stor betydning for utviklingen, mener han.

– Syria endret alt. Kommer det en lignende konflikt, kan det skje en oppblomstring. Skjer det ikke, kan utviklingen bli en helt annen.

– Men ideologien blir ikke borte. Det kommer nok til å være glød i peisen lenge, tror Hegghammer.

Kilde:

Magnus Ranstorp, m.fl: «Mellan salafism och salafistisk jihadism - påverknan mot og utmaninger för det svenska samhället», Försvarshögskolan 2018