Talibans engelskspråklige magasin In Fight fra 2009 dukker opp i det nye arkivet The Jihadi Document Repository. (Foto: faksimile fra The Jihadi Document Repository)
Talibans engelskspråklige magasin In Fight fra 2009 dukker opp i det nye arkivet The Jihadi Document Repository. (Foto: faksimile fra The Jihadi Document Repository)

Norske forskere starter jihad-arkiv

Nå er jihadistenes propaganda samlet på nett for å gjøre det lettere å forske på den.

Publisert

«The enemy tank was destroyed and all the terrorists in it where killed», rapporterer terrororganisasjonen Taliban i sitt magasin om et angrep i Kandahar i Afghanistan i 2009.

Terroristene snur bildet og kaller de kanadiske militære som ble drept i angrepet for terrorister.

Med fotografier av kister i en begravelse og ødelagte stridsvogner får leseren av In Fight presentert krigen fra den andre siden.

Bladet er én av mange kilder som nå er samlet i et nytt arkiv med jihadistpropaganda.

Jihad, ofte oversatt som hellig krig, tolkes på flere måter. Noen av krigerne, mujahedin, vil kjempe for å forsvare islam. Andre vil ta over nye områder eller gjøre motstand innenfra i land der muslimer er i mindretall.

– Tekstene stammer fra organisasjoner som IS og Al-Qaida, ideologer og grasrotinitiativer, sier en av dem som står bak arkivet, forsker Thomas Hegghammer ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Jihad-magasin i Norge på 80-tallet

De fleste kildene er på arabisk, men her er også engelskspråklige magasiner rettet mot et globalt publikum.

Allerede på 1980-tallet ble noen av bladene distribuert i Norge. Fra en adresse i Oslo kom al-Jihad magazine ut.

Hegghammer har ikke klart å finne ut hvem som sto bak. Han ble overrasket over at det krigsforherligende tidsskriftet hadde et norsk publikum fordi det på den tida ikke var noe organisert operativt radikalt miljø her, slik Profetens Ummah ble seinere.

– Men det var bred støtte til afghanske mujahedin i krigen mot Sovjetunionen, også fra myndighetene. Så et tidsskrift om jihad i Afghanistan hadde nok ikke samme klang da som det ville hatt i dag, sier han.

Terroristenes røtter

Databasen er et samarbeid mellom FFI og Universitetet i Oslo (UiO). Målet er å gjøre jobben lettere for forskere, studenter og andre som er interesserte i å analysere ekstreme islamister.

FFI sitter på et stort arkiv som de møysommelig har samlet gjennom et par tiår. Flere FFI-forskere har allerede forsket på materialet. Blant andre Hegghammer selv og Petter Nesser, som skrev doktoravhandling om de europeiske jihadistenes røtter.

Det er i første omgang rundt 2000 av disse dokumentene som havner på nett, for å spare andre for den samme jobben og legge til rette for at forskere kan gå FFI etter i sømmene ved å forske på materialet om igjen. Hegghammer håper at også andre forskere vil dele kildene sine.

Tyngre stoffer

Arkivet har hovedsakelig materiale fra 1980-tallet og fram til 2010. Det rommer bare en mikroskopisk del av det enorme propagandamaskineriet, ifølge FFI-forskeren.

Der finner du dessuten bare tekst, ingen videoer – som i proffe produksjoner og med suggererende innhold blir stadig viktigere i rekrutteringen av nye jihadister. Slik sett presenterer forskerne et smalt utvalg av den propagandaen som finnes der ute.

De konsentrerer seg om sentrale historiske kilder som ikke er så lette å få tak i, særlig tidsskrifter. For det finnes allerede større samlinger av nyere materiale, for eksempel hos jihadology.net.

Tidsskriftene retter seg mot et annet publikum enn videoene. Leserne er allerede overbeviste islamister som ønsker å gå dypere inn i ideologien.

– Om videoene er propagandaens hasj, er tidsskriftene tyngre stoffer, sier Hegghammer.

Bin Ladens mentor

Arkivet inneholder også små biografier om betydningsfulle personer, som en av terrororganisasjonen Al-Qaidas grunnleggere, Osama bin Laden. Noen av verkene hans er listet opp med lenker til originaltekstene.

Om en annen sentral skikkelse, Abdullah Azzam, står det at han var bin Ladens mentor. Den palestinske teologen har hatt stor innflytelse gjennom blant annet ideen om at en time i jihad er bedre enn 70 års bønn hjemme.

Azzam ble drept av en bilbombe i 1989, men flere nåtidige stridsgrupper er oppkalt etter ham. Også terrororganisasjonen Den islamske staten (IS) bruker navnene til Al-Qaidas falne helter når de skal navngi alt fra stridsgrupper til skoler for barn av utenlandske jihadister.

Nettopp derfor er det viktig å studere den eldre propagandaen, mener Hegghammer.

– Vi må forstå de gamle gruppene for å forstå det som skjer i dag. De gruppene som opererer i dag, ser seg selv som en videreføring, sier han.

Døde ideologer inspirerer fortsatt

Dessuten fortsetter tekstene å inspirere, forteller Hegghammer.

En av Azzams tekster i arkivet har tittelen «En melding til alle ungdommer» («A message to every youth»).

To unge jenter fra Bærum skal ha blitt inspirert av ideologen. De to norsk-somaliske søstrene på 16 og 19 år dro til Syria for å slutte seg til IS i 2013, og har fortsatt ikke kommet hjem. De brukte Abdullah Azzams ord for å prøve å overbevise faren sin om at de skulle dra. I den nye boka «To søstre» beskriver forfatter Åsne Seierstad radikaliseringen deres.

Gutteromsprosjekt

Avsenderne er ikke bare organisasjoner. De er også enkeltpersoner.

– Folk som vil bidra, men som ikke kan eller vil slåss. Dem har det etter hvert blitt mange av, særlig etter at internett kom, sier Thomas Hegghammer.

Som Samir Khan, en amerikansk-pakistansk ung mann som ble drept i et droneangrep i 2011.

Han hadde dratt til Jemen for å bidra til Al-Quaidas propagandamaskineri. Der jobbet han med utgivelsen av Inspire, utbredt blant jihadister i vestlige land.

Mye hadde skjedd siden han i 2009 startet tidsskriftet som Hegghammer kaller et gutteromsprosjekt, Jihad Recollections.

Gutteromsprosjektet til Samir Khan, en pakistansk-amerikansk ung mann som endte med å dra til Jemen, der han ble drept i et droneangrep. (Foto: faksimile fra The Jihadi Document Repository)
Gutteromsprosjektet til Samir Khan, en pakistansk-amerikansk ung mann som endte med å dra til Jemen, der han ble drept i et droneangrep. (Foto: faksimile fra The Jihadi Document Repository)

Treningsspalte

Den første utgaven av bladet består av seksjoner som «helse», «økonomi» og «sosialt».

Også jihadister er interessert i variert lesestoff, forklarer Hegghammer.

– Dette er et mangslungent intellektuelt univers, med alt fra filmer som retter seg mot følelsene, via tabloide tidsskrifter med mange bilder og spalter med trening og kosthold, til tunge teologiske tekster og politiske analyser, sier Hegghammer.

Han tror treningsspaltene skal sørge for at mottakerne kommer i form til å bli fremmedkrigere.

Det er ikke uvanlig at totalitære bevegelser tilbyr livsstilspakker gjennom sin kommunikasjon, forteller historiker Øystein Sørensen, som har forsket på nazistisk propaganda.

– Poenget er å appellere til ulike sider hos mottakeren. Litteraturen tar opp dagligdagse problemer samtidig som den skal utvikle korrekt ideologisk bevissthet, sier UiO-professoren.

Spalter som "trening", "sosialt" tips til trening og andre . (Foto: faksimile fra The Jihadi Document Repository)
Spalter som "trening", "sosialt" tips til trening og andre . (Foto: faksimile fra The Jihadi Document Repository)

– Nyttig arkiv

Sørensen har også forsket på IS-propaganda, blant annet bladet Dabiq, som har fått mye oppmerksomhet fordi det har blitt lest i mange land.

Han synes det nye arkivet er et godt initiativ.

– Det kan være arbeidsbesparende at noen har plukket ut ting som jeg ellers måtte lete rundt for å finne, sier Sørensen, med forbehold om at han ennå ikke har sett i selve arkivet og vet om han kan bruke det i sin forskning.

UiO-professor Tore Bjørgo, leder ved Senter for ekstremismeforskning, har allerede bedt om tilgang til arkivet.

Han forsker ikke selv på militant islamisme, men tror han kan ha nytte av kildene der når han studerer radikalisering og ekstremisme mer generelt.

Frykter at sårbare blir radikalisert

Foreløpig er arkivet beskyttet av et passord. Alle som ønsker tilgang må bli godkjent, delvis for å unngå at det blir misbrukt. Forsvaret er bekymret for at arkivet kan bli en samlet ressurs for jihadister. Men Thomas Hegghammer ønsker å åpne det opp for alle.

Selv om mye av propagandaen allerede er tilgjengelig på nettet, er Tore Bjørgo skeptisk til å legge dette ut med fri tilgang for alle. Da kan man risikere at forskerne hjelper jihadistene med å presentere sin propaganda samlet for målgruppene, mener han. Bjørgo vil beholde passordløsningen.

– Jeg synes det er problematisk å gjøre dette materialet lett tilgjengelig for sårbare sjeler. Da kan arkivet få en helt ny brukergruppe – som ellers kanskje ikke ville sett disse tekstene. De som surfer rundt på nettet, som er nysgjerrige, men ennå ikke har blitt radikalisert, sier han.

Samtidig mener han at det er en fordel at arkivet ikke inneholder videoer, som kan virke enda sterkere i rekrutteringen.

Historieprofessor Øystein Sørensen er uenig i at arkivet bør være lukket for å hindre påvirkning.

– Dette er et argument man kan bruke om all propaganda. Skal man tillate at Hitlers «Mein Kampf» selges fritt? Jeg mener at det er så viktig i vår tid å få innsikt i hvordan jihadister resonnerer og argumenterer.

Hegghammer mener det uansett er umulig å helgardere seg mot at materialet blir misbrukt.

– Vi tenker at den læringen vi som samfunn får av å studere dette, har en større effekt på bekjempelse av gruppene enn inspirasjonen som eventuelt kommer fra et sånt arkiv.