Hisbollah-soldater etter krigen

Når et samfunn går fra krig til fred starter arbeidet med å avvæpne og integrere soldater tilbake til et sivilt liv. Erfaring viser at nærmiljøet er viktigste faktor for en vellykket tilbakeføring.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Seniorforsker Kari Karamé ved NUPI har sett nærmere på tilbakeføring av tidligere soldater, såkalte DDR-prosesser.

DDR er en forkortelse av begrepene disarmament (avvæpning), demobilisation (demobilisering) og reintegration (reintegrering/tilbakeføring) av væpnede styrker/soldater ved fredsprosesser/avsluttet konflikt.

Karamé har med utgangspunkt i Libanon sett på avvæpning (disarmament), demobilisering og reintegrering av Hisbollahs væpnede styrker i det libanesiske samfunnet.

– Det er tre faktorer som har vært spesielt viktige i Libanon: Den lille størrelsen på landet, rytmen i krigen – der perioder med kamphandlinger vekslet med fredlige perioder, og den kontakten militsen klarte å holde med sin familie, arbeid, skoler og universiteter, sier hun.

Fredsoperasjoner

Karamés funn presenteres i et spesialnummer av tidsskriftet Conflict, Security and Development, om DDR-prosesser som en sentral del av fredsoperasjoner.

– Siden 1990-tallet har både antallet og omfanget av fredsoperasjoner vokst, og dette har igjen ført til en ekspansjon i DDR-initiativ, og til forsøk på å systematisere og profesjonalisere måten disse strategiene blir formulert og anvendt på.

– Men den virkeligheten praktikerne står overfor er svært kompleks.

– Det er svært ulike krefter som spiller inn når soldater skal tilbake til samfunnet; hvordan den politiske orden i etterkrigstiden forholder seg til fredsprosessen; betydningen av nettverk basert på familie og medsoldater; betydningen av identitet og følelse av skuffelse blant militssoldater, sier Karamé.

Geografi

Karamé har sett på hvordan kontekstuelle faktorer som geografi og krigens natur og rytme har hatt betydning for militssoldatenes evne og mulighet til å gå tilbake til det sivile liv.

– I Libanon oppsto det aldri et brudd mellom det militære og det sivile for militssoldatene: Når de ikke var mobilisert bodde de hjemme og de kunne fortsette med arbeid og studier.

– Den flerreligiøse hæren hadde ingen muligheter til å ta opp i seg alle demobiliserte militssoldater – til gjengjeld kunne de støtte seg på et solid familienettverk og et solidarisk nettverk innenfor hver milits, sier Karamé.

– Kunnskapen om reintegreringen av Hizbolla-styrkene har bidratt med viktig lærdom for DDR-prosesser mer generelt: DDR-initiativ vil bli mest effektive når de militære har en sterk tilknytning og forankring til sitt nærmiljø, avslutter Kari Karamé.

Referanse:

Karamé, Kari: Reintegration and the relevance of social relations: the case of Lebanon, Conflict, Security and Development, Volume 9, Number 4, December 2009, DOI: 10.1080/14678800903345796.

Powered by Labrador CMS