Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.

– Hvis det er naivt å ønske seg et godt naboforhold, deler hele den norske befolkningen i stor grad naiviteten, sier forsker Marthe Handå Myhre.

Sju av ti mener krigen i Ukraina har ødelagt forholdet mellom Norge og Russland for generasjoner

Og det er nær sagt ingen forskjeller å spore mellom nordlendinger og «søringers» holdninger til Russland.

Folk i Nord- og Sør-Norge er samstemte: Over 70 prosent mener krigen i Ukraina har ødelagt vårt forhold til Russland for generasjoner fremover.

Det kommer frem i en ny undersøkelse fra by- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet.

Forskerne Aadne Aasland og Marthe H. Myhre som står bak undersøkelsen, viser dessuten at det er nær sagt ingen forskjeller å spore mellom nordlendinger og «søringers» holdninger til Russland.

Overrasket over funnene

  • Sju av ti nordmenn mener Russlands fullskala invasjon av Ukraina for et år siden har ødelagt vårt forhold til Russland i mange generasjoner fremover.
  • 85 prosent i sør og 84 prosent i nord mener det er viktig for Norge å ha et godt forhold til Russland.
  • Mer enn 70 prosent både i sør og nord, mener Norge bør opprettholde folk-til-folk-samarbeid med Russland.

Kartleggingen er gjort som del av et større forskningsprosjekt om samarbeid mellom norske og russiske aktører, kalt RE:Barents. Nylig ble funnene presentert på den årlige Kirkeneskonferansen.

Og til tilhørernes store overraskelse.

Aadne Aasland og Marthe H. Myhre presenterte nylig funn fra undersøkelsen om nordmenns holdninger til Russland.

Naive i Nord-Norge?

Noe av bakteppet for reaksjonen er debatten om «naive nordlendinger». Den blusset opp igjen rundt årsmarkeringen for Russlands fullskala invasjon av Ukraina.

– Det har vært tatt litt for gitt at folk i Nord-Norge har en mer russlandsvennlig, positiv og nærmest naiv holdning til Russland. Jeg var overrasket over at vi ikke fant større forskjeller, sier Aasland.

Forskerne mener de kan avkrefte myten. I hvert fall delvis.

– Hvis det er naivt å ønske seg et godt naboforhold, deler hele den norske befolkningen i stor grad naiviteten, sier Myhre.

Støtten til Ukraina er tydelig synlig i bybildet i Kirkenes.

Stor støtte til sanksjoner

Hovedtendensen i hele landet er den samme: Nordmenn flest ønsker et godt naboforhold til Russland. Samtidig er de svært kritiske til det russiske regimet og russisk politikk.

Undersøkelsen ble lansert samme dag som det ble kjent at Norge slutter seg til den tiende sanksjonspakken mot Russland.

Den inneholder blant annet nye handelsrestriksjoner på teknologi og produkter som er egnet til både sivilt og militært bruk. Den består også av tiltak mot individer eller enheter som støtter krigen. Enten det er ved å spre propaganda eller levere droner som blir brukt av Russland i krigen.

– Folk i Nord-Norge kan ha et annet forhold til Russland enn folk i sør. Men det gir seg ikke utslag i andre holdninger, verken til Russland eller russere. Nordmenn flest støtter opp om norsk russlandspolitikk, sier Aasland.

Han viser til at bare seks prosent i Nord-Norge og sju prosent i Sør-Norge mener Norge bør oppheve alle sanksjonene overfor Russland.

Kirkenes er Vest-Europas østligste grenseby. Kunstnere, journalister, akademikere og politikere samles her for å delta på Barents Spektakel og den årlige Kirkeneskonferansen.

Mer positive helt i øst?

Kirkenes er Vest-Europas ytterste grense mot Russland. To mil sørøst for byen ligger Storskog grensestasjon. Det er Norges eneste grensepasseringssted mot Russland.

Kirkenes har en stor russiskspråklig minoritet, og borgerne har tradisjonelt hatt utstrakt kontakt med folk og institusjoner over grensen.

Gitt Øst-Finnmarks geografi ville forskerne undersøke om folk der skiller seg ut i forhold til resten av Nord-Norge og landet for øvrig i sine holdninger til Russland.

Det gjør de tilsynelatende i noen grad.

  • 15 prosent i Øst-Finnmark mener Norge bør oppheve alle sanksjonene overfor Russland. Det mot 6 prosent i Nord-Norge.
  • 20 prosent i Øst-Finnmark mener Norge må slutte å sende våpen til Ukraina, mot 13 prosent i Nord-Norge.
  • 93 prosent i Øst-Finnmark mener det er viktig for Norge å ha et godt naboforhold til Russland, mot 84 prosent i Nord-Norge.

Mange med sterk tilknytning til Russland

Da forskerne kontrollerte for hvorvidt folk hadde en tilknytning til Russland, forsvant imidlertid forskjellene.

– Da ble tallene jevnt over ganske like med resten av landet. Det er bare det at det bor flere i Øst-Finnmark som har en sterkere tilknytning til Russland. Det kan være ved at de for eksempel har besøkt landet mange ganger eller har familie der, sier Aasland.

I 2015, etter Russlands annektering av Krim, sa daværende forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) i et intervju med CNN at forholdet til Russland er grunnleggende endret.

– Utsagnet vakte på det tidspunkt en del kritiske kommentarer. Kanskje spesielt i Nord.

Etter invasjonen ser påstanden ut til å ha et solid landsdekkende flertall.

Samtidig sier forskerne at undersøkelsen viser en forståelse for at naboen i øst ikke på noe tidspunkt kommer til å forsvinne.

Påstanden om at forholdet til Russland er grunnleggende endret etter invasjonen, ser ut til å ha et solid flertall også i Nord-Norge. Det vises også i bybildet i Kirkenes.

Funn

  • Sju av ti nordmenn mener Russlands fullskala invasjon av Ukraina for et år siden har ødelagt Norges forhold til Russland i mange generasjoner fremover.
  • 85 prosent i sør og 84 prosent i nord mener det er viktig for Norge å ha et godt forhold til Russland.
  • Mer enn 70 prosent, i både sør og nord, mener Norge bør opprettholde folk-til-folk-samarbeid med Russland.
  • Elleve prosent i Sør-Norge og ti prosent i Nord-Norge mener Ukraina bør avstå områder til Russland for å få en slutt på krigen
  • 13 prosent i Nord-Norge og 12 prosent i Sør-Norge mener Norge må slutte å sende våpen til Ukraina.
  • Seks prosent i Nord-Norge og sju prosent i Sør-Norge mener Norge bør oppheve alle sanksjonene overfor Russland
Powered by Labrador CMS