Ukraina er tilsynelatende på fremmarsj i krigen som har pågått siden februar. Men Russland er på papiret mye sterkere enn Ukraina. Så hvorfor i all verden er russiske styrker i så fall på vikende front?

– Det er helt klart mange årsaker til at russerne er presset. Men nokså grunnleggende er undervurderingen av Ukrainas kampvilje og kampevne og den eksterne støtten de ville motta, sier professor Jo Jakobsen ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap på NTNU.

Samtidig har russerne overvurdert sin egen kampvilje og -evne. Dette skjedde både under forberedelsene og i innledningen, sier professoren.

– Fra begynnelsen tok russerne sikte på å angripe og sikre en rask seier på flere fronter. Dette inkluderte i nord ved Kyiv, i øst, sørøst og sør. Noen av problemene vi ser de siste dagene, stammer nok fra denne beslutningen om å gape over det som rett og slett var for mye, sier Jakobsen.

Våpenstøtten designet for lang krig

Samtidig skal vi huske på at Russland fremdeles kontrollerer cirka 17–18 prosent av ukrainsk territorium, og den ukrainske fremgangen vil ikke nødvendigvis vare.

– De siste dagenes ukrainske suksesser er ikke ensbetydende med fortsatt fremgang. De gjenerobrede territoriene skal nå engang befestes og forsvares. Det er foreløpig lite som tyder på noe annet enn at krigen vil fortsette – lenge, påpeker Jakobsen.

I tillegg kommer at den eksterne våpenstøtten fra Vesten er formet for å skape en langvarig krig. I hvert fall hvis vi forenkler bildet litt.

– Egentlig dreier det seg om å sikre at Ukraina ikke taper, fordi støttespillerne vet at et klart russisk tap også vil by på betydelige utfordringer, sier Jakobsen.

Det er altså ikke gitt at et klart russisk tap er det beste for verdensfreden.

Et presset Russland kan eskalere krigen i Ukraina

– Dette er en krig Putin nok ikke har råd til å tape om han og regimet skal opprettholde posisjonen i Russland. Fortsatt frykter amerikanerne, og en god del andre, at et presset og desperat russisk regime skal velge å eskalere krigen. Det har Russland kapasitet til, påpeker Jakobsen.

Kriger med ekstern innblanding i form av våpenstøtte følger gjerne dette mønsteret:

– Støtten økes dersom den du støtter møter på problemer, mens den andre parten har sine egne muligheter til å mobilisere ytterligere ressurser om dette er nødvendig.

Borgerkrigen i Syria er et eksempel på en krig som blir mer langvarig på grunn av ekstern innblanding enn den nok ellers ville ha blitt, mener han.

USA vil ikke bli sett på som direkte part i krigen

– Ukraina ønsker selvsagt så mye våpenstøtte som mulig, for eksempel flere rakettartillerisystemer, såkalte HIMARS, mer langtrekkende missiler og kampfly. Men støtten har et tak som er diktert av USAs ønske om ikke å ta for stor risiko. USAs overordnede mål er å unngå å bli ansett som en direkte deltagende part i krigen, forklarer professoren.

Samtidig er det selvsagt også slik at Russland, slik de har forberedt og kalibrert krigføringen, har store kapasitetsproblemer, sier han.

– Moskva anser dette som en «begrenset militær operasjon», og vi kan jo tolke det som om Russland kriger for halv eller muligens to tredels, maskin, sier Jakobsen.

Russlands militære styrker trenger dyptgående endringer

Dårlig ledelse nevnes av flere som en av grunnene til at det går så dårlig for Russland. Enheter snakker ikke med hverandre. Soldater oppfordres ikke til å tenke selv, men må forholde seg strengt til ordre selv når det ikke tjener formålet.

– Krigen har demonstrert behovet for mer dyptgående endringer i det russiske forsvaret. Det virker helt klart at de har overvurdert hvor langt forsvaret har kommet når det gjelder modernisering. Dette til tross for de endringene som er gjort de siste årene og spesielt etter krigen mot Georgia i 2008, mener Jakobsen.

I tillegg er det flere indikasjoner på problemer med militærledelsen. Generaler får sparken eller blir drept på slagmarken. Kampmoralen lider under at krigen er vrien å rettferdiggjøre. Tapene er voldsomme, og mange soldater får ikke betalt.

Også her spiller det en rolle at ledelsen har undervurdert Ukraina og tilfanget av våpen fra vestlige land, mener han.

Politikerne blander seg inn

Men svakhetene er ikke bare militærets skyld. Langt ifra.

– Russland er en autoritær stat med store innslag av nepotisme og korrupsjon. Dette bidrar både til politisk innblanding i militærstrategiske og -taktiske avgjørelser, og til lavere militær effektivitet, konstaterer Jakobsen.

Den russiske propagandamaskinen har sin fulle hyre nå med å bortforklare de siste dagenes og for så vidt de siste månedenes, tilbakeslag, sier han.

– Dersom dette ikke lykkes, vil presset og kritikken mot regimet vokse. Dette kan gi et eksistensielt problem for Putin og hans folk, sier Jakobsen.

Russland har svingt i flere kriger

Russland har i tidligere kriger, som verdenskrigene og i Finland, delvis veiet opp for skrøpelig ledelse med å pøse på med flere folk.

Men det kan ikke russerne gjøre så lenge interne, politiske hensyn gjør at regimet insisterer på at dette er en begrenset militær operasjon.

Må Putin snart kalle krigen ved sitt rette navn og dermed mobilisere?

– Russland har en lang historie med fremgang, etterfulgt av tilbakegang, etterfulgt igjen av fremgang og så videre. De opplever dramatiske tap, som krigen mot Japan i 1904–1905 og første verdenskrig, etterfulgt av revolusjoner.

Videre demonstrerer de ifølge Jakobsen manglende kampevne som i vinterkrigen mot Finland og Nazi-Tysklands invasjon, etterfulgt av mobilisering av landets betydelige ressurser.

Russerne ekspanderer og kollapser, ekspanderer igjen og kollapser igjen.

– Russerne viser enormt heltemot i krig, før de demonstrerer det motsatte. De er teknologisk og militærorganisatorisk sofistikert og teknologisk og militærorganisatorisk tilbakestående på samme tid.

Så hva betyr alt dette for Ukraina? Det betyr at vi ikke kan forutsi stort om hva som vil skje.

Utfallet i Ukraina avgjør også Russlands fremtid

– Krigen kommer til å definere Russlands fremtid. Staten og regimet kan kollapse og da er Russland ferdig som stormakt i overskuelig fremtid, helt til de en gang kommer tilbake igjen. Eller også får krigen en løsning som er akseptabel for Moskva, og Putins stormakt hangler videre i dramatisk opposisjon til Vesten, sier professor Jakobsen.

Vi vet ikke, men Putin kan altså møte vedvarende tilbakeslag med full mobilisering. Det betyr igjen at russerne til slutt må kalle en krig for en krig.

– Samtidig vil dette være å innrømme fiasko, men det kan bli nødvendig til slutt, for mannskapsmangelen virker svært alvorlig, sier Jakobsen.

Kan Russland bruke atomvåpen?

Russland har rett nok en del konvensjonelle ressurser de ikke har brukt. De har også en del ukonvensjonelle ressurser, som nok er det mest skremmende for mange, mener Jakobsen.

– Atombombekortet har hittil vist seg å være svært effektivt. Invasjonen foretok russerne med beskyttelse fra den gjengse kunnskapen om at Russland er en atommakt, konstaterer professoren.

Dette gjorde at USA og andre veldig tidlig gjorde det helt klart at de ikke under noen omstendigheter ville støtte Ukraina direkte på slagmarken med egne soldater.

Den underliggende atomtrusselen gjør altså også at USA med flere setter et tak på våpenstøtten til Ukraina. Ukrainerne får ikke langtrekkende missiler som kan brukes til å angripe dypt inne i Russland eller på Krim. De får heller ikke kampfly eller den slags.

– Men det store spørsmålet er tankegangen til Putin når det gjelder å bevege seg fra eksplisitte eller implisitte trusler om bruk av atomvåpen og, i desperasjon, over til faktisk å bruke dem.

Det gjelder på slagmarken eller på ett eller annet vis for å demonstrere hva de er i stand til å gjøre om de vil.

– Vi kjenner ikke tankegangen til Putin godt nok, og vi kjenner spesielt ikke hvordan tankegangen hans er i det Russland eventuelt står i fare for å tape hele krigen, sier professor Jakobsen.

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Slik kan du redusere strømregningen

• 

  1.000 dager med krig i Ukraina – hva nå?

• 

  – Kvinner som har mistet et barn, fortsetter å få reklame og påminnelser om barnet som skulle vært der

• 

  Frivillige bør ikke bli venn med pasienten: – Kan havne i en følelses­messig skvis

• 

  Masterstudent fant klimatall som forskerne trenger

• 

  Neppe flere kriser enn før – men flere kriseoppslag

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER