– Man må ta inn over seg at det omfatter få barn, og det er primært småbarn. Det er barn som ikke har gått i barnehage eller skole. Det handler om barn som trenger å bli integrert, sier spesialrådgiver og psykolog Lars Lyster som er tilknyttet Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region Øst (RVTS Øst).

Lyster er ekspert på forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. RVTS øst har ansvar for deler av regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Den omfatter blant annet oppfølging av fremmedkrigere og deres familier.

Han mener det viktigste Norge gjør nå er å tenke planverk og forberedelser. Det gjelder både når barna eventuelt returnerer og når foreldre har avsluttet sin soning. Oppfølgingen av barna og familiene er avgjørende for forebygging og integrering.

EU planlegger

Det har nylig vært internasjonale fagmøter i Roma i regi av EU der nettopp barnas situasjon var hovedtema. Lyster deltok på vegne av Norge. Det ble orientert om hvordan andre land forbereder retur av statsborgere og deres barn.

Nederland har gått grundig til verks og kartlagt nær alle barn med nederlandsk tilknytning som har oppholdt seg i tidligere IS-områder. De har planlagt tiltak for når barnet returnerer og har kartlagt ressursene til barnets utvidede familie.

– De flest er under fem år. Få eller ingen har vært i en situasjon der de er blitt tilbudt våpentrening eller utsatt for skolering i ideologi. Så allerede der forsvinner litt av frykten, mener psykologen.

Han legger til at det ikke er noen grunn til å være bekymret for at barn mellom ett til tre år skal komme hjem som ekstremister eller utgjøre en trussel.

– Måten vi ivaretar, møter og inkluderer barna på er avgjørende for hvordan de blir integrert i det norske samfunnet, sier Lyster.

40 norske

Norske PST har anslått at det befinner seg rundt 40 norske barn i Syria, der en eller begge foreldre kan ha hatt en tilknytning til IS. Norske medier har gjort rede for 18 av dem. Alle er i interneringsleiren al-Hol i kurdiske områder øst i landet. De fleste av dem er små barn.

Situasjonen for de norske barna har skapt strid mellom regjeringspartiene. Så langt er standpunktet at foreldreløse norske barn kan hentes ut. Statsminister Erna Solberg har ikke stengt døren for å hente andre barn, men bare hvis foreldrene vil gi dem fra seg.

Lyster mener hjelpeinstansene og kompetansesenterstrukturen i Norge kan ivareta barna.

– RVTS har, når det gjelder barn av fremmedkrigere, et nasjonalt ansvar for å støtte og veilede kommuner og hjelpeinstanser. Barna vil ha hatt veldig ulike opplevelser og ulike symptomer.

Ingen tikkende bomber

Psykologen avviser at det finnes «tikkende bomber» eller at det innen faget psykologi finnes behandlingsmetoder for dette.

– Mange merkelapper som vi setter på disse barna, er styrt av frykt, uvitenhet og mangel på informasjon, slår han fast.

Det er lite som tyder på at de små barna som returnerer har blitt indoktrinert. Om det skulle komme enkelte barn finnes det i dag behandling. Det vil være samme type behandling som brukes for barn som har forlatt ekstreme sekter eller ekstremistiske organisasjoner.

Les også

Bør vi hente hjem de norske IS-krigerne og straffe dem her?

De har vært med på grusomme forbrytelser mot menneskeheten. Hvor skal rettsoppgjøret finne sted og hvem skal ha ansvaret?