Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges forskningsråd - les mer.
– Forskning i krig eller konflikt er ikke som tradisjonell forskning, sier professor og overlege Rostrup.
Foto: Harald Henden)
Forskere i krigssoner må finne resultater som raskt kan hjelpe ofrene
– Det er når det er vanskeligst å drive medisinsk forskning i et land, at det er aller viktigst, mener overlege Morten Rostrup.
Krig skaper pasienter. Skadeomfanget øker i væpnede konflikter. Men samtidig øker også andre medisinske behov. Helsetjenester kollapser. Gravide og kronisk syke blir overlatt til seg selv. Medisiner og vaksinasjoner blir mangelvare. Og på toppen av dette kan konflikter også være katalysator for epidemier og nye alvorlige sykdommer.
Det er i dette landskapet medisinsk forskning blir ekstra vanskelig. Og ekstra nødvendig.
– Forskning i krig eller konflikt er ikke som tradisjonell forskning. Vi forsøker å beskrive behov, skadeomfang og konsekvenser av sykdom i befolkningen. Og det viktige med det er å raskere klare å finne en behandling som virker for dem som blir rammet og lider, sier Morten Rostrup.
Han er overlege ved Akuttmedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus og professor ved Universitetet i Oslo. I tillegg har han lang erfaring med feltarbeid gjennom Leger Uten Grenser og har selv vært med på forskningsprosjekter.
Forskning for å hjelpe ofre
Rostrup peker på mange problemer med forskning i konfliktområder:
Det er ikke lett å opprettholde sikkerheten for leger og forskere. Det er begrenset hvor mange personer som kan være med på arbeidet. Det kan være vanskelig for helsearbeidere ute i felten å forholde seg til forskere og forstå behovet for forskning midt i en vanskelig og svært travel hverdag. Og det kan være utfordrende å få det nødvendige samtykke fra pasienter som deltar i ulike studier.
I tillegg er det i mange tilfeller svært vanskelig å få tall og statistikk som er til å stole på.
– Det er heller ikke alltid partene i en konflikt er så interessert i kartlegging av sykdom og skader, sier Rostrup.
Forskning i konfliktområder handler imidlertid ikke om grunnforskning. Det er operasjonell forskning, noe som vil si at man forsøker å få resultater som er anvendelige og så snart som mulig kan hjelpe ofrene, forklarer Rostrup.
Har funnet medisin for sovesyke
Leger Uten Grenser var med å stifte organisasjonen The Drugs for Neglected Diseases initiative (DNDi).
De forsøker å finne medisinske behandlinger for sykdommer som rammer de aller fattigste, og som derfor ofte blir oversett av resten av verden. Mange av pasientene befinner seg også i konfliktområder. Det er et utstrakt samarbeid mellom DNDi og Leger Uten Grenser.
Blant annet har de forsket på en ny medisin for sovesyke.
Den ble testet det ut i Den demokratiske republikken Kongo hvor store deler av landet har vært i krigslignende tilstand i mer enn 20 år. På grunn av at forholdene er preget av korrupsjon, fattigdom og maktmisbruk, kan arbeidet for forskere og hjelpearbeidere bli vanskelig.
Leger Uten Grenser måtte utvikle et lokalt forskningsnettverk som kunne bidra der pasientene oppholdt seg.
Og det klarte de, så nå foreligger en fase 3-studie med god dokumentasjon, og en ny oral medisin for den dødelige sykdommen er godkjent og brukes.
– Dette har vært en revolusjon i behandlingen av sovesyke, sier Rostrup.
Hjelper marginaliserte grupper
Medisinsk forskning i konfliktområder er ikke lett. Men det er nødvendig for å utvikle god behandling for å begrense skadevirkningene av krigs- eller krisesituasjonen.
Forskningen kan også gjøre at man er bedre forberedt til neste krise oppstår.
– Det er ikke tvil om at mennesker i konflikt og krise fortjener at vi forsker på å gi dem bedre medisinsk hjelp. De er blant de mest marginaliserte. Vi har en plikt til å hjelpe, men også til å finne den aller beste måten å hjelpe på i hvert tilfelle, sier Rostrup.
Sykdommer DNDi jobber med i konfliktsoner og blant neglisjerte pasienter
Covid-19: Pandemien har vist store ulikheter mellom de som har vært forberedt og har fått raskt hjelp og de som ikke har det. Målet med forskningen er å øke gjennomsiktigheten og tilgangen på behandlinger.
Sovesyke: En stor del av de smittede befinner seg i DR Kongo, et land som herjes av borgerkrig. Her har forskning klart å få frem en behandling som kan brukes i dette området.
Hepatitt C: Dette er en sykdom det fins gode medisiner for, men som er overpriset og lite tilgjengelig i mange områder. Det jobbes for å utvikle billigere varianter med like gode resultater.
Hiv: Dette er fortsatt et stort problem i fattige deler av verden, ikke minst blant barn. Inntil nylig var sirup med ganske avskrekkende smak eneste medisin for denne gruppen. Med samarbeidspartnere har DNDi utviklet en ny sirup med jordbærsmak og som ikke trenger å holdes kjølig.
Mycetoma: En langsom, ødeleggende soppinfeksjon forårsaket av tornebusker, som ofte fører til amputasjon. De som lider av dette, stort sett i områder langs ekvator, må ta til takke med overprisede, giftige og ineffektive medisiner. For tiden forskes det på diagnostisering og behandlinger som kan brukes i rurale områder.
Referanser:
Nathan Ford mfl: Ethics of conducting research in conflict settings. Conflict and Health, 2009. https://doi.org/10.1186/1752-1505-3-7
Nassim El Achi mfl.: A conceptual framework for capacity strengthening of health research in conflict: the case of the Middle East and North Africa region. Globalization and Health, 2019. Doi.org/10.1186/s12992-019-0525-3
DNDis årsrapport fra 2020.
Forskningsdagene 2021
Denne artikkelen er skrevet i forbindelse med Forskningsdagene, hvor årets tema er fred og konflikt. Forskningsfestivalen arrangeres over hele landet og varer fra 22. september til og med 3. oktober.
Forskning i konfliktområder arrangeres i Oslo 30. september.
Her kan du lese mer om årets arrangement
Fikk du med deg disse artiklene fra Norges forskningsråd?
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
