«Russia Today, Sputnik, og deres under-publikasjoner, vil ikke lenger kunne spre løgner om Putins krig og så splittelse i vår union. Derfor utvikler vi virkemidler for å forby deres giftige og skadelige desinformasjon i Europa», sier president i Europakommisjonen Ursula von der Leyen i en tale, her sitert i The Guardian.

Dette sa hun i sammenheng med en innsats fra EU om å innføre sanksjoner mot Russland etter deres invasjon av Ukraina.

De fleste av sanksjonene fra Europa blir innført med den hensikt å skade den russiske økonomien.

Men det å forby Russia Today (RT) og Sputnik i Europa gjøres for å skade flyten av informasjon, eller desinformasjon, fra Russland til Europa.

– Nå vil vi sannsynligvis se en opptrapping i bruken av andre medier for å nå ut til Europa og resten av verden, sier Johanne Kalsaas, som forsker på russiske medier, til forskning.no.

Egen befolkning skal overbevises

Det er imidlertid ikke det største tapet for Putin at Sputnik og RT blir utestengt i Europa. Det er fordi det i denne omgang kan være viktigere å overbevise den russiske befolkningen om at krigen er nødvendig.

I skrivende stund har over 7.500 russiske antikrigsdemonstranter blitt arrestert, ifølge den uavhengige russiske menneskerettighetsorganisasjonen OVD-info.

– Putin frykter ikke en militær intervensjon mot hans styre. De har over 6.000 kjernefysiske våpen klare for å svare. Det Putin frykter mest er på hjemmebane. Han har sagt det selv, Russland kan kun ødelegges innenfra, forklarte Jakub Godzimirski i denne forskning.no-saken.

Hvordan fungerer propagandaen?

– Det viktigste når man skal spre desinformasjon, er at man ønsker å vekke en urolig følelse i folk og skape tvil.

– Det går ut på å nå de som blir provosert av det de leser, forteller Professor Gunhild Hoogensen Gjørv ved UiT Norges arktiske universitet til forskning.no.

Informasjonen som skal ut, enten om det er til oss i Norge, Europa eller Vesten, eller om det er til den russiske befolkningen, har altså som mål å bruke følelsene våre så vi trekker forhastede konklusjoner.

– Hvis vi for eksempel leser noe som sier noe om at den ukrainske hæren dreper russiske barn, så kan vi bli virkelig provosert og for eksempel dele det umiddelbart, uten å dobbeltsjekke, fordi vi blir så berørt at man må gå videre med det, utdyper Gjørv.

Et konkret eksempel fra konflikten er den russiske påstanden om at Ukrainas regjering er nynazister.

– Dette er jo opphissende for visse befolkningsgrupper. Dermed blir disse poengene viktige for å svekke støtten til Ukraina, sier Gjørv.

Den samme måten å tenke på er tydelig i andre miljøer plaget med feil- og desinformasjon.

Gjørv trekker frem anti-vaksine og andre konspirasjonsteorimiljøer som miljøer hvor desinformasjonen er tydelig.

Sensur og statlige medier

I krigens tidlige timer kom det en melding fra de russiske myndighetene der Rosskomnadzor, det statlige organet som holder oppsyn med og sensurerer russisk media, om at man skal være forsiktig med hvilke kilder man bruker, gjenngitt her av the International Press Institute.

Dersom man bruker andre kilder enn offisielle statlige kilder når man skal dekke konflikten i Ukraina, kan man ilegges en bot på 5 millioner rubler, eller i underkant av 400.000 kroner med dagens kurs.

Såkalte «falske nyheter» vil også bli blokkert fra internett i Russland.

– Russiske myndigheter har gått til angrep på det de kaller desinformasjon, sånn som fredsprisvinneren Dmitrij Muratovs Novaya Gazeta, forteller Johanne Kalsaas ved Universitetet i Bergen til forskning.no.

– Myndighetene advarer mot desinformasjon fra disse kanalene som ikke samsvarer med «virkeligheten», men som blir utgitt for å være pålitelig, sånn som at invasjonen av Ukraina er en krig, fortsetter hun.

– Det er en voldsom kritikk mot alle medier som ikke kaller dette en militær operasjon, sånn som de statlige mediene gjør.

Et forent vesten

Kalsaas sier at bildene og informasjonen vi får om krigen i europeiske medier skiller seg fra det russerne får, og at det derfor blir vanskelig for russiske myndigheter å overbevise folk her i Vesten om at krigen er nødvendig.

Innsatsen som følger er trolig en tydeligere bruk av ikke-tradisjonelle medier, mener hun. Det vil si digitale medier som blogger, sosiale medier og lignende.

– På den ene siden skjønner jeg de europeiske myndighetenes avgjørelse om å stanse de tradisjonelle talerørene for Kremls propaganda, altså RT og Sputnik.

– På den andre siden ser vi fremveksten av en påvirkningsretorikk som er vanskeligere å oppdage og kontrollere, utdyper Kalsaas.

– Informasjonskrigen er ikke over, understreker hun.

Autentisk innhold eller troll og roboter

– Generelt, ikke bare nå i krigstid, er det vanskelig å skille hva som er autentisk innhold fra ekte russere og hva som er nettroll eller bots, forteller Johanne Kalsaas.

– De er allstedsnærværende og gjennomsyrer all digital forskning.

Et eksempel hun nevner er russisk Twitter. Tidlig i konflikten var det mange meldinger om at det russiske folket ikke støttet krigen.

Men så begynte en twitter-emneknagg som kan oversettes med #jatilseier å trende.

– Plutselig støtter de Putin. Brukerne spekulerer i om det er organisk eller ikke. Det som tidligere var en kritisk reaksjon ser nå ut til å overdøves, forteller hun.

Mer kontroll, mer misnøye

– Russerne prøver med sensur, og jeg tenker at det er en veldig interessant sak, for jo mer du prøver å kontrollere, desto mer mistillit får befolkningen til myndighetene, forteller Gunhild Hoogensen Gjørv, som forsker på både russisk og annen desinformasjon.

– Når den russiske staten prøver å kontrollere informasjonen, desto mer opptatte blir folk av oppsøke informasjon, og jeg tror ikke det er lønnsomt i lengden for Putin, fortsetter Gjørv.

– Russerne er smarte, velutdannede og vi ser at mange har gått ut i gatene, tross bøter og arrestasjoner. De er ikke sauer, og det å sensurere informasjon hjelper nok ikke, sier hun til forskning.no.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

les også:

– Mange historiske paralleller til Hitler-Tyskland på 1930-tallet, sier Janne Haaland Matlary