Natt til torsdag 24. februar invaderte Russland sitt naboland Ukraina.

Invasjonen kommer like etter russiske myndigheter gikk ut og sa at de anerkjente Donetsk og Luhansk som uavhengige fra Ukraina. Den russiske presidenten Vladimir Putin sendte deretter det Russland selv kaller fredsbevarende styrker til disse delene av Ukraina, før invasjonen startet for fullt.

Putins kommentarer om «juntaen» som styrer i hovedstaden Kyiv og hans ønske om å «de-nazifisere» landet, gjør imidlertid at man kan tro målet er større, ifølge Jakub M. Godzimirski.

–Putin er interessert i et regimeskifte i Ukraina, sier Godzimirski. Han har arbeidet med russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk på Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) i over 20 år.

Buffer mot NATO

Det er en rekke strategiske grunner til at Russland angriper Ukraina.

– Her ønsker Russland fire ting: De ønsker å holde USA på en armlengdes avstand. De ønsker å etablere en buffer fra Hviterussland, Ukraina og ned til Georgia. De ønsker å stoppe all fremtidig Nato-utvidelse i Europa. Gjennom dette får de også gjenreist Russlands status som en stormakt, sier oberstløytnant Tormod Heier til NTB.

Hvis NATO kan plassere våpen i Ukraina, er det kun 400 kilometer til Moskva. Russland mener dette er for nært.

– Men NATO er allerede 150 kilometer fra St. Petersburg via Estland, så den påstanden er noe svak, påpeker Godzimirski.

Hvorfor invaderer de da?

– Det er vanskelig å si om operasjonen kun skal holdes til Donbass og kun få kontroll over områder der russere bor i Ukraina, når Putin snakker om de-militariseringen og de-nazifiseringen av Ukraina, sier Godzimirski til forskning.no.

Donbass-regionen er øst i Ukraina. Fylkene Luhansk og Donetsk ligger her.

– Dette tyder på at de ønsker å ødelegge det ukrainske militæret og gjennomføre et regimeskifte.

Volodymyr Zelenskyj, Ukrainas president, ble i 2019 valgt inn med 73 prosent av stemmene. Den mest Russlands-vennlige kandidaten fikk da kun 12 prosent av stemmene.

–De fremstiller en demokratisk sterk regjering som en junta, en maktelite som er nazister og fascister, forklarer Godzimirski.

Et demokratisk Ukraina ser ut til å være en trussel for den Russiske makteliten.

– Demokratiske Ukraina er en trussel fordi det viser at post-sovjetiske land kan moderniseres, mener forskeren.

Russland kan kun ødelegges innenfra

– Putin frykter ikke en militær intervensjon mot hans styre. De har over 6.000 kjernefysiske våpen klare for å svare. Det Putin frykter mest er på hjemmebane. Han har sagt det selv, Russland kan kun ødelegges innenfra, forklarer Godzimirski.

– Mange sier at det regimet i Russland frykter mest er en fargerevolusjon, slik som de hadde i Ukraina, Georgia og Armenia.

Ukrainas vending mot NATO og Vesten kan bli sett på som en trussel, fordi det Putin er redd for er at det russiske folket kan vise misnøye med hans styre.

Dermed er det kanskje en tanke å slå ned pro-demokratiske krefter i nærområdet slik at politikken deres ikke skal spre seg, mener Godzimirski.

Armenerne hadde det de kalte en fløyelsrevolusjon i 2018, da de kastet landets russisk-vennlige leder Serzh Sargsyan, som ønsket å sitte en periode lenger enn mandatet hans tillot.

– Putin fikk også en positiv respons av befolkningen i 2014, da Russland tok Krim-halvøya. Mange meningsmålinger viser nå at russerne ikke ønsker krig, forklarer Godzimirski.

Norge: Flyktninger og strømpriser

Godzimirski advarer om at krigen kan føre til en flyktningbølge.

– Enhver krig i Europa utløser en flyktningbølge som kan nå Norge, sier Godzimirski.

Han nevner at etter krigene på Balkan og konfliktene i Tsjetsjenia kom det mange flyktninger til Norge.

– En fullskala krig med tapte liv og store flyktningmasser gjør at noen kommer til å komme til Norge, understreker han.

Av andre konsekvenser av en krig i Ukraina nevner han påvirkningen på energimarkedene i Europa. På tirsdag, etter Russlands annerkjennelse av Luhansk og Donetsk som uavhengige av Ukraina, annonserte Tysklands kansler Olaf Scholz at de skulle utsette starten på Nord Stream 2 prosjektet.

Dette er en rørledning som skal gå fra Russland til Tyskland og forsyne Tyskerne med russisk gass.

Det å stille seg i opposisjon til Russland kan gjøre at det blir dyr strøm i Europa fremover.

– Europa er energiavhengige av Russland. Europeerne importerer store mengder gass fra Russland, sier Godzimirski.

– Selv om gass ikke spiller en viktig rolle i den norske energimiksen, er den en viktig energikilde i Europa, som kan ha en indirekte virkning på de norske prisene, forklarer han.

Les også:

Ekspert mener Ukraina kan bli et blodbad

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?