Da Adolf Hitler kom til makten i Tyskland, brukte han fredsavtalen etter første verdenskrig som brekkstang. Fredsavtalen i Versailles i 1919 ble sett på som tøff og urettferdig for det tyske keiserriket, mens Hitler lovte folket at han ville gjøre Tyskland stort igjen.

Russlands president Vladimir Putin har samme forestilling. Men det er ikke en fredsavtale han stanger mot. Det er stadfestingen av suverenitet og demokrati for land som tidligere var i Sovjet-sfæren på 1990-tallet.

– For Putin er det uakseptabelt at demokratier finnes i Russlands nærhet, og dertil i tidligere deler av Sovjetunionen, sier professor i statsvitenskap Janne Haaland Matlary til forskning.no.

– Alt har vært spill for galleriet.

Matlary mener invasjonen av Ukraina minner om angrepet på Ungarn i 1956.

– Også da slo russerne ned på den demokratiske friheten folk stod opp for.

Matlary mener at Vesten nå står i et tragisk paradoks overfor Ukraina fordi vi ønsker å beskytte demokratiet, samtidig som involvering fra vestlig side i Ukraina trues med atomvåpen fra Putins side.

– Vi vil kjempe for demokratiet, men ikke med våre egne soldaters liv.

Putin fremstiller på sin side invasjonen som selvforsvar, ikke et angrep på demokratiet. Det begynte med at Russland stilte krav om at Ukraina og Nato-landene skulle love at Ukraina aldri blir medlem av forsvarsalliansen.

– Et umulig krav, som Putin visste Vesten ikke kunne innfri, sier hun til forskning.no.

De siste ukenes forsøk på diplomati har aldri blitt tatt seriøst av Putin, sa Natos generalsekretær Jens Stoltenberg på en pressekonferanse torsdag, noen timer etter at invasjonen startet. Matlary er enig:

– Alt har vært spill for galleriet.

Skal «redde russere fra folkemord»

Putins retorikk de siste ukene, som toppet seg med en timelang tale mandag, der han hevdet at Ukraina historisk sett er russisk område, er velkjente verbale konstruksjoner, mener Matlary.

– Ordvalget er ferdigfabrikkert. Han bruker velkjent propaganda som skal rettferdiggjøre en invasjon, sier hun.

De eneste lovlige grunnene for å bruke militærmakt etter folkeretten er selvforsvar eller for å hjelpe et annet land.

– Putin har laget et oppkonstruert motiv for å invadere Ukraina, nemlig et påstått folkemord av russere i Ukraina, sier hun.

«Vesten er nazisme»

I russisk presse fremstilles invasjonen som «steg for å sikre russiske borgere mot nazister».

Og Russland har ikke startet en krig, men «en spesialoperasjon for å stoppe en global konfrontasjon», melder Sputnik International, som regnes som et statsstyrt talsrør for russiske myndigheter.

Russland skal altså redde russere i Ukraina fra «nazistene» i landets ledelse.

– Hva er logikken i dette?

– Dette er historiske klisjeer, hvor Putin gjentar en forestilling i Russland om at nazismen er Vesten, det har klangbunn fra andre verdenskrig. Det er totalt absurd – faktisk er president Zelensky jødisk. Som han sier, «hvordan kunne jeg være nazist?» forklarer hun.

Full kontroll med pressen

Men tror russere flest på Putins retorikk?

– Det finnes ingen, eller veldig få, frie medier i Russland, og Putin har full kontroll over mediene, sier Matlary, som også har en forsker II-stilling ved Forsvarets høyskole.

Det siste døgnet er de som har demonstrert mot krigen blitt arrestert. De risikerer anmeldelse for forræderi.

– En tidligere general gikk nylig ut og korrigerte Putins versjon av situasjonen i Ukraina, og han blir nå kalt en forræder, illustrerer Matlary.

Imperialisme

Egentlig er Putins livsprosjekt å gjøre Russland stort igjen. Han driver med imperialisme, og legitimerer aggresjonskrigen mot Ukraina med at det opprinnelig var russisk, sier Matlary.

– Han oppfører seg som en tsar, og har som intensjon å gjenoppbygge det sovjetrussiske imperiet som var før 1990, sier professoren.

Putin har med et pennestrøk brutt Budapest-avtalen om Ukraina som Russland inngikk med Storbritannia og USA i 1994. Da lovte Russland å la Ukraina være i fred som en selvstendig stat.

– Han bryter nå de helt sentrale delene av internasjonal rett: Staters rett til suverenitet og selvstyre, forbudet mot å true stater militært, og forbudet mot aggresjonskrig i FN-paktens artikkel 2.3 og 2.4. Dette er helt essensielt i verden; det er de aller viktigste normene for stater, understreker Matlary.

Frykter frihet og demokrati

Putin har mislikt at flertallet av den ukrainske befolkningen og den demokratisk valgte presidenten har søkt seg i retning av NATO og vestlige land. Under det siste valget fikk den kommunistiske kandidaten svært lav oppslutning.

– Det Putin absolutt ikke vil ha er at Ukrainia skal bli NATO-medlem, under dekke av at dette utgjør en militær trussel mot Russland, sier Matlary.

Hun mener dette ikke er troverdig, all den tid både USA og Russland har atomvåpen.

NATO truer ingen, men er en defensiv militærallianse, mener Matlary. Men NATO verner og fremmer demokrati og er åpen for at demokratier kan bli medlemmer, også Ukraina.

– Dette er det Putin frykter. Han har kontroll på Russland, men det er gjennom frykt, ikke popularitet, understreker Matlary.

Som i 1990, så nå: Hvis folket reiser seg og vil ha frihet, går regimet hans under. Smitteeffekten fra et demokratisk vestvendt Ukraina har han all grunn til å frykte, ifølge forskeren.