– Nå gjennomsyrer propaganda alt i Russland. Mediene er fulle av propaganda. Du blir eksponert for det på skolen, på universitetet, på jobben og også på teater og via kulturinstitusjoner, sier forsker Johanne Berge Kalsaas.

Lenins propaganda

– For å forstå Russlands bruk av propaganda må man kjenne landets historie. Myndighetenes relasjon til folket er på mange måter ensidig. De informerer, men det er ingen dialog, forteller Kalsaas.

Dette mønsteret kan spores tilbake til den russiske revolusjonen i 1917 og Lenins styre av Sovjetunionen.

– Lenin skjønte at han og bolsjevikene ikke kunne innføre kommunisme uten folkets støtte. Han brukte propaganda som et pedagogisk virkemiddel for å overbevise folket om å bli med på revolusjonen, sier hun.

Historien har formet russeres syn på propaganda. Mens innbyggerne i mange vestlige land ser på propaganda som svært negativt, er begrepet mer nøytralt i Russland.

Eskalert etter invasjonen

Selv om russiske myndigheter lenge har hatt en tradisjon for å bruke propaganda, ser forskerne en kraftig opptrapping det siste tiåret.

– Vi ser en endring etter at Putin ble gjeninnsatt som president i 2012. Og samtidig som det blir mer propaganda, har vi sett en nedbygging av uavhengige medier og informasjonskilder. Uavhengige journalister stemples som utenlandske agenter og har måttet flykte fra Russland. Etter invasjonen av Ukraina har dette eskalert, sier Kalsaas.

I denne podcat-episoden kaller hun det russiske medielandskapet et ekkokammer for myndighetene.

– I tillegg er de fleste internasjonale digitale plattformene, som Facebook, Instagram og Twitter blokkerte i Russland. Det finnes russiske versjoner, men de er kontrollert av myndighetene og underlagt sensur, sier hun.

Absurd og forvirrende informasjon

Kalsaas tror det er en vanlig misforståelse at russisk propaganda først og fremst handler om ideologisk overbevisning.

– Moderne russisk propaganda handler like mye om å avpolitisere og demobilisere. De overvelder befolkningen med så store mengder upålitelig informasjon at de blir utmattede og passive, sier hun.

I kaoset av forvirrende nyheter og absurd informasjon skaper myndighetene det hun kaller en virtuell virkelighet.

– Informasjon som kan gjøre befolkningen urolig eller misfornøyd med regimet, filtreres helt bort. Det som er igjen, er en helt fiksjonell fremstilling av verden, sier hun.

Hør hele episoden her:

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra UiB:

• 

  Lite fiber i svangerskapet er koblet til økt ADHD-risiko hos barnet

• 

  Alvorlig underernærte på sykehus har høyere risiko for å dø to år senere

• 

  Derfor kan det være lovlig å drepe sivile i krig

• 

  – En lege som selv har erfart sykdom og sorg, vet noe om lidelse og sårbarhet

• 

  Mer farlig åreforkalkning i kransarteriene hos menn enn hos kvinner

• 

  Mindre røyking under pandemien

Les flere artikler fra Universitetet i Bergen her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER