Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.

Pandemien har lært oss at det er lurt å ha et matlager i tilfelle kriser.
Pandemien har lært oss at det er lurt å ha et matlager i tilfelle kriser.

Det kan være lurt å ha et matlager i tilfelle kriser

– Gjennom pandemien har bevisstheten om beredskapslager økt. Krigen i Ukraina er en mye mer alvorlig krise, hevder forsker.

I mars 2020 kunne vi oppleve at butikkene var tomme for varer som dopapir, mel eller gjær. Matvaregrossister og myndigheter ba folk slutte å hamstre og heldigvis var varene snart tilbake i butikkene.

I mars 2022 er matvareberedskap igjen på agendaen. En mye mer alvorlig situasjon, ifølge forskere fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO som har analysert hvordan innkjøps- og spisemønsteret vårt endret seg gjennom pandemien.

Hva har vi lært om matvareberedskap og hvordan reagerer vi i kriser?

Mye tyder på at krigen i Ukraina vil føre til at prisene på korn og andre nødvendige varer vil gå i været framover.

– Det som skiller Ukraina-krisen fra pandemien, handler om tilgangen til mat. Det er en mye mer alvorlig situasjon nå, sier Arne Dulsrud.

Økte priser på korn og gjødsel

– Grunnen til at konsekvensene av koronakrisen ikke var større, er at verdenshandelen fungerte knirkefritt. Særlig for et land som Norge, med god råd, sier han.

I situasjonen vi har nå, blir hele verdenshandelen berørt både på kort og lang sikt. Vi er i starten av denne nye krisen. Kornprisene kommer til å gå opp, og det får konsekvenser for matprisene. Russland og Ukraina står for om lag 35 prosent av verdenshandelen for hvete.

I tillegg vil utfordringer i produksjon av kunstgjødsel føre til høyere matvarepriser. Russland stanset nylig sin eksport av råstoff som fosfat, kalium og nitrogen, som brukes til kunstgjødsel.

Ukraina-krisen får direkte innvirkning på norsk landbrukspolitikk, og Dulsrud tror selvforsyning kommer til å være høyere på agendaen framover. For eksempel er debatten om kornlager i Norge allerede i gang.

– Vi er helt avhengige av import av enkelte matvarer, som kjøtt, og disse kommer til å bli dyrere som følge av økte kraftforpriser. På sikt vil det få konsekvenser for forbruksmønsteret vårt, mener Dulsrud.

Hva slags matlager vi har, avhenger av hva vi har plass til hjemme og hva vi har råd til.
Hva slags matlager vi har, avhenger av hva vi har plass til hjemme og hva vi har råd til.

Flere tenker på beredskap

Utfordringene under pandemien handlet mindre om selvforsyning, men mer om hamstring, kødannelser, forsinkelser og problemer ved grensepassering.

Etter at det første sjokket la seg, ble disse problemene løst ved godt samarbeid mellom myndigheter og næringsliv. Likevel er det mye å lære av hvordan forbrukerne håndterte den uventede situasjonen.

– Gjennom pandemien har bevisstheten om beredskapslager økt. Jeg tror flere tenker på det enn før, sier Harald Throne-Holst.

Forskerne ved SIFO har gjort flere undersøkelser om innkjøps- og spisevaner under koronapandemien og oppsummerer disse i en fersk rapport. Her har de også inkludert intervjuer med folk i næringslivet og vanlige forbrukere.

Rapporten er skrevet på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet.

Endring i matvaner

Myndighetene anbefaler at vi har et lager av vann, mat og andre nødvendige varer i tilfelle en krise. Throne-Holst mener pandemien har vært en vekker for folk, og at mange har gjort endringer i vanene sine.

– Et stort flertall oppga å ha endret vaner, både når det gjaldt innkjøp, matlaging og spising, sier han.

Det var for eksempel noen som oppga at matlagingen av ulike grunner ble enklere enn de var vant til, mens andre gikk motsatt vei og brukte tiden til å utvikle matlaging som en hobby.

– Først og fremst fulgte folk oppfordringen fra myndighetene og handlet sjeldnere og større mengder av gangen.

Mange fikk også øynene opp for netthandel, selv det fortsatt utgjør et lavt volum.

Når blir det hamstring?

Hva slags matlager vi har, avhenger av hva vi har plass til hjemme og hva vi har råd til. Undersøkelsen viser for eksempel at de som bor i by, har mindre lagre av mat enn de som bor utenfor byene. Det kan skyldes mindre plass til kjøleskap og fryseboks, og lettere tilgang til butikker.

For informantene i undersøkelsen var det vanskelig å si noe om hvor grensen går mellom fornuftig beredskapslager og hamstring.

– Folk er litt uenig med seg selv om hva hamstring er. På den ene siden fordømmer de hamstring, for eksempel slik vi så med dopapir i begynnelsen av pandemien. Det blir møtt med en viss moralsk forargelse. På den annen side vil folk gjerne kjøpe litt ekstra av det de har stort behov for og gjerne før alle andre begynner å hamstre, sier Throne-Holst.

Det er altså en hårfin balanse mellom det å ha et visst lager med mat og det å hamstre. Og slettes ikke merkelig å sørge for å ha det en trenger for å dekke sine behov litt fremover i tid.

Referanse:

Harald Throne-Holst mfl.: Husholdningenes innkjøps- og spisemønster under pandemien. SIFO-rapport nr. 15-2021. Sammendrag.

Powered by Labrador CMS