– Putin handler ikke ut ifra en konsistent politisk ideologi. Han plukker det han liker fra en ideologisk godtebutikk – der det også inngår litt obskure innslag.
– Det er litt tsardyrking, litt kulturkonservatisme, litt sovjetnostalgi ispedd en god dose nasjonalisme. Alt som fungerer der og da, og som kan styrke både hans og Russlands posisjon, sier forsker Jørn Holm-Hansen ved by- og regionforskningsinstituttet NIBR på OsloMet.
– Sentralt i Putins ideologiske univers står en sær tankestrømming med røtter fra 1920-tallet, den såkalte eurasianismen. Disse ideene preger Putins tankegang og retorikk og er viktige for å forstå hvorfor han startet angrepet mot Ukraina, mener forskeren.
Ideologien, som er en dominerende kraft i Russland, dyrker det nære russiske slektskapet med Asia. Her har Russland en viktig og sentral posisjon i det som omtales som Eurasia, området mellom Europa og Asia.
Holm-Hansen sier at i denne måten å betrakte verden på, eksisterer det et slags kulturelt skjebnefellesskap mellom folkeslagene i de tidligere sovjetrepublikkene. For Russland er Ukraina en helt nødvendig del av denne eurasiske sivilisasjonen.
Dette fellesskapet skiller seg grunnleggende fra Vest-Europa.
Individet er underordnet staten
Etter Sovjetunionens fall i 1991 vokste ny-eurasianismen frem med den ytterliggående høyreideologen Alexandr Dugin i spissen. En figur som har inspirert Putin.
– Dugin har kokt sammen en ideologisk smørje hvor både islamsk ekstremisme, ekstremt miljøvern og til og med fascisme er greit. Han blander sammen ultravenstre og ultrahøyre, i det hele tatt alt som er kontrært, sier Holm-Hansen.
Ny-eurasianismen og Dugin legger vekt på at individet er underordnet kollektive fellesskap som staten og familien. Det er en illiberal, konservativ ideologi som er skeptisk til individuell utfoldelse og meningsmangfold, forklarer Holm-Hansen.
Dette tankegodset dukker stadig opp i Putins taler og utfall mot Vesten.
2. Frykten for å bli angrepet
– Kontroll over landområder står også sentralt i disse ideologiske strømmingene. Russlands geopolitiske rolle er å være en eurasisk makt som skal samle tidligere sovjetrepublikker i et nytt imperium, sier han.
Basert på ideen om Eurasia har Russland inngått et tett økonomisk og militært samarbeid med flere av de tidligere sovjetrepublikkene. Både gjennom Den eurasiske union og en kollektiv militær sikkerhetspakt, CSTO.
Russland har forsøkt å få med Ukraina i dette økonomiske samarbeidet, men Ukraina, som helt siden selvstendigheten i 1991 har vært dratt mellom vest og øst, takket nei etter opprøret i 2014. Til Putins store vrede.
Det var starten på Russlands aggressive forhold til Ukraina med annekteringen av Krim, støtten til utbryterrepublikkene i Donetsk og Luhansk i 2014 og nå den brutale invasjonen av landet.
Buffersonen som forsvant
Annonse
– Putin lider av geopolitisk angst, sier Holm-Hansen.
Han forteller at frykten for å bli angrepet langs Russlands grenser mot Vest-Europa har spilt en rolle i Putin-regimet. Frykten er ikke ny og går langt tilbake i russiske historie. Behovet for en buffersone mot Vesten har vært fremtredende i russisk utenrikspolitisk tenking.
– I årene etter første verdenskrig og frem til 1989 og murens fall utvidet det sovjetiske imperiet seg kolossalt med en solid buffersone mot Vest-Europa. En buffersone som nå er med i NATO, og ifølge Putin er fiendtlig territorium.
3. Kontroll over Ukrainas fremtid
Russlands problematiske forhold til den ukrainske statsdannelsen og dragkampen om hvordan fremtidens Ukraina skulle se ut, er en viktig forklaring for Putins handlinger.
– Invasjonen i Ukraina kan sees i lys av eurasianismen. En viktig ingrediens i denne tankegangen er at både ukrainere og hviterussere betraktes som en del av det russiske folk, sier han.
Etter Sovjetunionens kollaps var Ukraina med ett en selvstendig stat, men en etnisk sammensatt stat uten klare grenser.
Det oppsto en dragkamp om hvilken stat Ukraina skulle være. Skulle landet knytte seg mest mot Russland i øst eller mot Europa i vest? Siden 1991 har valgvinnerne i Ukraina hele tiden skiftet mellom disse kreftene.
Endret seg etter Biden
Etter 2014 har ukrainske myndigheter vendt blikket vestover og særlig etter at Biden ble president i USA i 2020, har samarbeidet mellom Ukraina og Vesten blitt enda tettere.
Det fikk begeret til å flyte over for Putin, og han endret fremtoning, mener Holm-Hansen.
– Tidligere var Putin riktignok en brutal og kynisk statsleder, men ganske lett å lese. Han fremsto som kynisk, men rasjonell og primært ute etter å styrke sin egen og Russlands posisjon.
Annonse
– I TV-talen han holdt før invasjonen av Ukraina var han imidlertid emosjonelt beveget og ordentlig hatsk. Han virker rett og slett personlig opprørt. Et såret dyr som glefset tilbake. Han uttrykte en følelse av å bli tråkket på. Nå skulle han rette opp alle feilene som var gjort i Russlands forhold til Ukraina.
– Putin og kretsen rundt ham er opptatt av å begrunne det de holder på med, og dette ideologiske tankegodset er en måte å legitimere de brutale krigshandlingene på, sier Jørn Holm-Hansen.
Tre bøker om Putin:
Jørn Holm-Hansen anbefaler tre bøker for å forstå mer av Putin og dagens Russland:
«We Need to Talk About Putin» (2019) av Mark Galeotti
«The Man Without a Face: The Unlikely Rise of Vladimir Putin» (2013) av Masha Gessen
«The New Autocracy: Information, Politics and Policy in Putin’s Russia» (2018) redigert av Daniel Treisman
