Voldtekt av kvinner og seksuelt slaveri var et sentralt våpen da IS forsøkte å utslette jezidiene som religiøs gruppe. Mange jezidikvinner er fortsatt i IS fangenskap. Gjennom sine modige vitnesbyrd og internasjonalt arbeid har Nadia Murad åpnet verdens øyne for både folkemordet og for bruk av seksualisert vold som våpen mot kvinner i krig og konflikt.

NRK har hatt gode reportasjer fra Irak om jezidiene i tiden før fredsprisutdelingen.

Men på nyhetsmorgen 10. desember, dagen da Nadia mottok fredsprisen, hadde NRK intervju av legen Nemam Ghafouri som gir et unyansert og til dels uriktig bilde av jezidiene. Ghafouri hevder også at Nadias internasjonale arbeid ikke har hatt noen betydning for jezidisamfunnet og de traumatiserte kvinnene. For oss som kjenner de jezidiske overlevendes fortvilte situasjon og Nadias modige arbeid, er det viktig å nyansere bildet.

I reportasjen påstår Ghafouri, som selv er jezidi bosatt i Sverige, at «jezidier flest» ikke tar imot kvinner som er blitt voldtatt av IS. Videre hevder hun at det i praksis var uten betydning at de jezidiske religiøse lederne kom med en tydelig erklæring om at de som har overlevd IS-fangenskapet var uten skyld og velkomne hjem. Våre erfaringer fra prosjektarbeid og forskning viser at Ghafouris påstander er en grov forenkling og dels direkte feilaktig. Påstandene blir imidlertid stående uimotsagt i reportasjen.

Re-integrering av IS-ofre krever bred satsning

Vi legger ikke skjul på at re-integrering av overlevere etter IS’ overgrep kan møte utfordringer. Patriarkalske strukturer er sterke blant mange religiøse grupper, jezidiene inkludert. Derfor var det nettopp så unikt da jezidienes religiøse lederne tidlig og tydelig gikk ut og erklærte at kvinnene som hadde blitt voldtatt og tvunget til seksuelt slaveri skulle tas imot med åpne armer. Og virkeligheten er at de aller fleste av kvinnene vi har snakket med har opplevd nettopp dette. De ble tatt imot, både av sine familier og av samfunnet omkring dem.

Les også denne saken fra UiO

Seksuelle overgrep i krig kan ikke løses i rettssalen alene

Men re-integrering krever tid, støtte og tålmodig arbeid. Det krever at man både støtter kvinnene og arbeider med hele familier og lokalsamfunnet. Bearbeiding av traumer etter overgrep er selvsagt tyngst for de som har opplevd dette. Men å følelsesmessig forsone seg med at en man elsker har blitt skjendet på det groveste, er heller ikke enkelt.

Og det er ikke bare kvinnene som har vært holdt som sexslaver som er traumatiserte. Hele jezidi-samfunnet er traumatisert - menn, kvinner og barn. Enkelte familier er nesten utryddet av IS. Alle har mistet noen. Nadia alene mistet moren sin og seks av sine brødre i massakrene som fant sted da hun ble bortført som sex-slave,

Bruken av seksualisert vold mot kvinner som våpen i krig er strategisk nettopp fordi man ved å ramme kvinnene rammer hele samfunnet. Vi vet fra ulike konflikter verden over at rekke samfunn og kulturer har store problemer med å ta tilbake «skjendede» kvinner. Det knytter seg skam og sterke stigma til voldtekt og seksuelt misbruk. Dette er nettopp en av grunnene til at seksualisert vold er så effektivt som masseødeleggelsesvåpen.

Å framstille dette unyansert og uten å diskutere og forsøke å forstå hvorfor nettopp et slikt våpen rammer så sterkt, virker stigmatiserende for den gruppen som omtales. For jezidienes del er dette særskilt belastende ettersom negative stereotypier er noe av det de har lidd under gjennom historien, også før IS ble etablert.

Verdenssamfunnet må lytte til Nadia Murads budskap

Mange av jezidiene vi har snakket med både i Norge, Irak og andre land i høst har gitt klart uttrykk for at Nadia Murads arbeid som nå også har gjort seg fortjent til Nobels Fredspris, er av stor betydning for dem. Det har gitt dem deres tro på at verdenssamfunnet vil våkne opp. De håper det vil bidra mer til dokumentasjon av og restitusjon etter folkemordet generelt og etter den seksualiserte volden mot kvinner spesielt.

De delte imidlertid èn bekymring, som kanskje også Ghafouri i intervjuet forsøkte å uttrykke da hun uttalte at Nadia Murads arbeid var uten betydning: Om ikke verdenssamfunnet lytter til Nadias budskap, om ikke verdens og Iraks ledere tar grep og bidrar til å sikre beskyttelse og rehabilitering og tilbakevending for jezidiene og andre minoriteter i Irak, da vil kanskje IS prosjekt lykkes: Utslettelse jezidiene som religiøs og kulturell folkegruppe.