På en avdeling for eksperimentell behandling ved Rigshospitalet i København, får pasientene behandling som er skreddersydd etter profilen på akkurat deres kreftsvulster.

Derfor virker ikke immunterapi på alle kreftpasienter

Ny forskning viser hvorfor immunterapi virker på noen kreftpasienter, men ikke andre.

28.3 2016 04:00

Immunterapi har blitt utropt til et gjennombrudd fordi kroppens eget immunforsvar angriper kreftcellene. Men behandlingen er dyr, den har mange bivirkninger, og hos noen pasienter har den stort sett ingen effekt.

Nå har forskere funnet ut hvorfor behandlingen aktiverer immunforsvaret – slik at det gjenkjenner og bryter ned kreftcellene – hos noen pasienter, men ikke andre. Et nytt funn viser at immunforsvaret bare gjenkjenner kreftceller som har flere av en bestemt type mutasjoner.

– Det er en veldig stor nyhet. Det gir oss en langt bedre forståelse av hvordan immunterapi virker, sier Marco Donia, som er forsker ved Center for Cancer Immuneterapy (CCIT) ved Herlev Hospital i Danmark.

Han får støtte av Ulrik Lassen, som er professor ved onkologisk avdeling ved Rigshospitalet i Danmark:

– Det er et spennende og viktig funn. Immunterapi er en behandlingsform i voldsom utvikling. Men den er veldig dyr, og har bare effekt på noen pasienter. Det er avgjørende å finne ut hvilke pasienter det er, sier han.

Gjenkjenner mutasjoner

I den nye studien, som nettopp er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Science, viser britiske og danske forskere at sammensetningen av de mutasjonene pasientene har i kreftcellene, er avgjørende for om immunterapi virker.

Hvis pasientenes kreftceller har mange av en bestemt type mutasjoner, kan kroppens immunforsvar gjenkjenne og angripe dem etter immunterapi.

Svulster er som trær

Den typen mutasjoner immunforsvaret kan gjenkjenne, finnes i det som kalles kreftcellenes stamme, forklarer en av de danske forskerne som står bak studien, Sine Reker Hadrup. Hun er førsteamanuensis ved avdeling for immunologi og vaksinestudier ved Danmarks Tekniske Universitet.

Hun sammenligner en kreftsvulst med et tre som begynner å vokse. Det skjer når det oppstår en mutasjon i celler i kroppen. Med tiden kan svulsten forgreine seg og utvikle nye mutasjoner.

Stammens opprinnelige mutasjoner vil være til stede i alle kreftcellene. Men jo flere forgreninger svulsten utvikler, jo større problemer har immunforsvaret ved å gjenkjenne cellene som fremmedlegemer, viser den nye studien.

– Gruppen min har utviklet teknologi som kan vise hva immunforsvaret gjenkjenner. Noen av mutasjonene er synlige på cellens overflate, og vi har observert hvilke mutasjoner immunforsvaret kan gjenkjenne og angripe når det blir aktivert av immunterapi, forklarer Hadrup.

– Vi har undersøkt kreftsvulstene hos et par pasienter, og vi kan se at immunforsvaret deres utelukkende binder seg til de mutasjonene som sitter i stammen av kreftcellene, fortsetter hun.

DTU-forskernes analyser støtter de britiske forskernes resultater, som er basert på data om den genetiske sammensetningen i hundrevis av kreftsvulster.

Kreftceller utvikler mutasjoner

De britiske forskerne har tidligere vist at kreftceller ikke bare består av en enkelt type mutasjoner, men at de utvikler nye over tid.

Immunforsvaret har problemer med å gjenkjenne kreftcellene med mange forskjellige typer mutasjoner.

– Pasienter har en liten effekt av immunterapi hvis de har flere genetiske mutasjoner i svulsten i grener enn i stammen, sier Sine Reker Hadrup.

Cellegift kan begrense effekten

Immunterapi er godkjent for pasienter med lunge-, nyre- og hudkreft. Det er bare ved hudkreft det kan brukes som førstebehandling. Ved de to andre typene må cellegift eller strålebehandling prøves først.

Men ifølge Ulrik Lassen indikerer den nye studien at det kan være en dårlig strategi å gi immunterapi etter behandling med cellegift eller stråler. Det fremmer nemlig utviklingen av nye mutasjoner i kreftcellene.

Da er det mindre sannsynlig at immunterapi har en effekt, viser de britiske forskerne.

Behandling blir ikke endret i morgen

Selv om forskerne har funnet ut hvordan genanalyse kan identifisere pasienter som har størst nytte av immunterapi, er det ikke noe som blir tatt i bruk ved sykehusene med en gang, spår Marco Donia:

– Det gir oss en større forståelse for hvordan immunterapi virker, men det endrer ikke behandlingsstrategien vår fra den ene dagen til den andre, sier han:

– Vi trenger flere studier, og hvis vi skal bruke dette funnet på sykehusene, krever det utstyr til vevsprøver og DNA-analyser.

Referanse

Nicholas McGranahan m.fl: Clonal neoantigens elicit T cell immunoreactivity and sensitivity to immune checkpoint blockade. Science 2016 Doi: 10.1126/science.aaf1490 Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Immunterapi

Immunterapi er en ny type kreftbehandling som aktiverer immunsystemet til å gå til angrep på kreftcellene.

I de siste årene har det vært et gjennombrudd i utviklingen, og det blir trolig like viktig som cellegift.

Immunterapi virker blant annet ved at T-celler av en bestemt type (CD8+) gjenkjenner overflateproteiner på kreftceller.

De setter seg fast på celleoverflaten og lager hull i cellene, slik at vann og ioner kan trenge inn. Resultatet er at ofrene svulmer opp og eksploderer.

Annonse

Annonse