Hvert år rammes rundt 3 000 norske kvinner av brystkreft. Overlevelsesprosenten er 90 prosent.

Dersom svulsten fjernes før den sprer seg til andre organer i kroppen er prognosen for pasienten svært god.

– Selv om prognosen regnes som god er det likevel et problem at svulster som i utgangspunktet virker ufarlige, plutselig kan begynne å spre seg, sier Monica Mannelqvist ved UiB.

For å avsløre disse tilsynelatende snille svulstene og forstå hvorfor de blir aggressive, studerer Mannelqvist blodkarene som er i og rundt kreftsvulsten.

Målet hennes er bedre diagnostikk og mer treffsikker behandling.

Danner blodkar for å vokse

Hun forsker på en av de mest aggressive formene for brystkreft, såkalt basallignende brystkreft.

Denne rammer 10–15 prosent av brystkreftpasientene. Av disse overlever rundt 40 prosent, langt under gjennomsnittet for ulike typer brystkreft.

Mannelqvist og hennes forskerkolleger har sett at de aggressive svulstene danner et stort antall blodkar rundt seg.

Dette gjør svulstene for å vokse og for å spre seg til andre deler av kroppen.

Det er i selve blodkardannelsen forskerne leter etter svar på brystkreftgåten.

– Jeg håper å finne noen av de biologiske mekanismene som gjør at man kan skille mellom de mer aggressive typene og forklare hva som gjør at noen svulster er mer aggressive enn andre, sier hun.

For å skille svulstene fra hverandre leter hun etter såkalte biomarkører som er involvert i kardannelsen. Markørene er ofte et bestemt protein som kjennetegner de ulike cellene.

Ved å fargelegge biomarkørene og plassere prøver under mikroskopet kan hun følge med på hvordan de ulike celletypene oppfører seg. I tillegg studeres de samme markørene i laboratoriet ved hjelp av cellemodeller.

Det er først når hun har funnet hva som fører til blodkardannelsen at det vil være mulig å kunne tilby et bedre behandlingstilbud.

Vil finne skreddersydd medisin

– Det overordnete målet er å finne medikamenter som effektivt kan blokkere dannelsen av blodkar, slik at svulsten slutter å vokse og spre seg, sier Mannelqvist.

Noen medisiner som finnes på markedet gjør allerede dette, men disse fungerer kun på noen pasienter.

– Ved forskningssenteret eksperimenterer vi med de biologiske mekanismene som ligger bak selve blokkeringen av blodkarene, sier hun.

På den måten kan forskerne finne skreddersydd medisin som passer til ulike pasientgrupper.

Ved hjelp av målrettet terapi håper de å gjøre det mulig å gå rett på blodkardannelsene og slippe å overbehandle pasienter med påfølgende bivirkninger.

– Dersom vi lykkes med å holde svulsten i dvale ved å blokkere blodkarene, vil dette være av stor betydning for brystkreftpasientens prognoser, sier Mannelqvist.