Forskere har avdekket at mammografi sjeldnere avdekker brystkreft hos kvinner med brystproteser.
Forskere har avdekket at mammografi sjeldnere avdekker brystkreft hos kvinner med brystproteser.

Brystkreft oppdages senere hos kvinner med silikon i brystene

Kvinner med silikon som møter til mammografiscreening får sjeldnere påvist brystkreft enn andre kvinner. Men de som får påvist brystkreft, har større svulster og oftere spredning til lymfeknuter.

Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner i Norge. I 2017 fikk 3623 kvinner diagnosen.

De siste tiårene har antallet kvinner med kosmetiske brystimplantat økt i Norge.

Norske forskere ville finne ut om implantat har noen innvirkning på risikoen for å få påvist brystkreft.

De ville også undersøke om kvinner med og uten implantat har ulik kreftutvikling, hvis de først rammes. Nå er resultatene klare.

- Det ser ut til at brystkreft kan oversees i screening hos kvinner med implantater. Hos de som får diagnosen har kreften ofte kommet lenger, sier lege Emma Caroline Bekkelund Sondèn ved Ahus.
- Det ser ut til at brystkreft kan oversees i screening hos kvinner med implantater. Hos de som får diagnosen har kreften ofte kommet lenger, sier lege Emma Caroline Bekkelund Sondèn ved Ahus.

Færre krefttilfeller hos kvinner med implantat

De innhentet opplysninger fra Kreftregisteret blant 785 706 kvinner som hadde deltatt i mammografiprogrammet i to tiår frem til 2016.

Av disse hadde 10 086 kvinner kosmetiske implantat. Det tilsvarer bare 1,3 prosent. Forskerne delte kvinnene i to grupper, de med og uten implantat.

Kvinner som hadde operert inn implantat, fikk sjeldnere påvist brystkreft enn andre kvinner. Forekomsten var 30 prosent lavere for kvinner med implantat. Dette var justert for alder.

Studien er publisert i Tidsskriftet den norske legeforening.

Dette rimer med tidligere studier. Ingen studier har vist at kvinner med implantat har økt risiko for å utvikle brystkreft, snarere tvert imot.

- Men vi har ingen holdepunkt for å tro at implantat beskytter mot brystkreft, sier lege Emma Caroline Bekkelund Sondén til forskning.no.

Hun er en av forskerne bak studien.

Mer alvorlig kreft

For det så ut til at kvinner med implantat som fikk påvist brystkreft, hadde en mer aggressiv form for kreft. Svulstene var noe større enn hos kvinner uten implantat.

Kvinner med implantat som fikk påvist brystkreft, hadde svulster med en diameter på 18,6 mm i snitt. Hos kvinner uten implantat, var diameteren på kreftsvulstene 17,7 mm.

De hadde også oftere spredning til lymfeknuter i armhulen. Det gjaldt 43 prosent i denne gruppen mot 29 prosent hos kvinner uten implantat.

- De hadde mer avansert kreftsykdom når de først fikk diagnosen enn kvinner uten implantat, og dermed statistisk sett dårligere prognose, sier lege Emma Caroline Bekkelund Sondén til forskning.no.

Hun er lege i spesialisering ved avdeling for patologi ved Akershus Universitetssykehus (Ahus).

- Årsaken kan være at implantatet gjør det vanskeligere å gjennomføre og tyde mammogrammene, sier Sondén.

Hun mener kvinner som har implantater, eller vurderer å legge det inn, bør informeres om dette.

Screening mer effektivt for naturlige bryster

Brystkreft oppdages enten ved screening i mammografiprogrammet eller som følge av at kvinner får symptomer og oppsøker lege i tiden mellom screeningene. Begge årsaker til diagnose var med i studien.

Blant kvinner med implantat, fikk 174 påvist brystkreft i perioden. Dette tilsvarer 1,7 prosent.

Blant dem uten, fikk 30 746 kvinner påvist brystkreft. Dette utgjør 4 prosent, eller over dobbelt så stor forekomst som blant dem med implantat.

Det var særlig screening som avslørte brystkreft hos kvinnene med naturlige bryster. Screening avdekket 62 prosent av brystkrefttilfellene i denne gruppen.

Blant kvinner med implantat ble bare 46 prosent av brystkrefttilfellene oppdaget gjennom screening.

Mer selvoppdaget kreft ved implantat

Kvinner med implantat fikk oftere påvist brystkreft på grunn av symptomer i tiden mellom to screeninger, såkalt intervallkreft. Det går to år mellom hver gang kvinner over 50 år innkalles til kontroll i Mammografiprogrammet.

Hele 54 prosent av krefttilfellene hos kvinner med implantat ble oppdaget utenfor screening. Blant kvinner med naturlige bryster ble 38 prosent av krefttilfellene oppdaget utenfor screening.

Det er kjent at intervallkreft har større svulstdiamenter og er mer aggressiv enn brystkreft som oppdages i forbindelse med screening.

- Når svulsten er blitt så stor som 1 cm i diameter, kan kvinner oppdage den selv. Det kan forklare at kvinner med implantat oppdager en større andel av krefttilfellene selv, sier Sondén.

Fordelen med mammografi er at bildene kan avdekke mindre svulster enn dette, forklarer hun. Derfor er det viktig at alle kvinner, både de med og uten implantat møter til screening.

Vanskelig å tyde implantat-bilder

Å påvise svulster på mammografi, det vil si røntgenbilder, krever god bildekvalitet og oversikt over hele brystet.

Screening av kvinner med implantat har svakheter. Fordi røntgenstråler ikke passerer gjennom implantatet blir det vanskeligere å få fremstilt hele kjertelvevet.

Det gjelder særlig når implantatet plasseres foran brystmuskelen, men under kjertelvevet. Hvis implantatet plasseres bak brystmuskelen blir fremstillingen av kjertelvevet bedre.

Dette kan gjøre det mer krevende å tolke røntgenbildene hos kvinner med implantat.

Derfor er prosedyren fire bilder av hvert bryst dersom kvinnen har implantat, mot to bilder av hvert bryst uten proteser.

-Man må flytte implantatet og ta bilder fra flere vinkler. Likevel er det risiko for å overse små svulster, særlig oppad mot armhulen, sier Sondén.

Særlig problem ved kapseldannelse

Kapseldannelse, det vil si bindevevsdannelse rundt et fremmedlegeme, skjer hos alle som opererer inn implantat før eller siden, forklarer Sondén.

Dette er individuelt og deles inn i fire grader fra 1 til 4, der grad 1 og 2 ikke gir symptomer. Ved grad 3 og 4 merker kvinnen at brystet blir hardt, men det er ikke farlig.

- Særlig ved mye kapseldannelse er det ekstra vanskelig å ta røntgenbilder som viser full oversikt fordi implantatet blir vanskelig å flytte, sier Sondén.

Kan få tilleggsundersøkelse

Hvert mammografibilde blir undersøkt av to uavhengige røntgenleger. Hvis en av dem mener at funnene er mistenkelige, kan kvinnen få tilleggsundersøkelser.

Utfordringen ligger i at kvinner uten suspekte funn på mammogrammene blir frikjent, selv om de i enkelte tilfeller kan skjule kreft på grunn av utilstrekkelig fremstilling, forklarer Sondén.

Hun mener studien viser at kvinner med implantater kanskje bør ta tilleggsundersøkelser som ultralyd og eller muligens MR.

Ultralyd alene er ikke tilstrekkelig, fordi forstadier til kreft ikke kan påvises. MR er en god, men dyr undersøkelse.

- I flere andre land er dette standard tilbud. Her i Norge må man bestille det selv.

Som brystkreft regnet forskerne både med forstadier til brystkreft og såkalt infiltrerende brystkreft. Sistnevnte kan spre seg både i lymfesystemet og via blodbanen. Les mer om dette på Kreftlex.no.

Åtte av ti benytter mammografi

Alle kvinner i alderen 50- 69 får tilbud om å delta i mammografiprogrammet annethvert år.

I alt er det 78 prosent av de innkalte som møter første gang, ifølge Solveig Hofvind ved Kreftregisteret, som leder mammografi-programmet.

Deretter faller deltakelsen noe.

Implantater skal registreres i journalen. Mellom 2006 og 2016 fikk kvinnene også et spørreskjema der brystproteser ble kartlagt.

Dette gjorde at forskerne kunne etablere de to studiegruppene, kvinner med og uten brystproteser.

Ikke register over brystimplantater

Det finnes per i dag ikke noe nasjonalt register over hvor mange som har operert inn kosmetiske brystimplantater i Norge.

Men ifølge en norsk spørreundersøkelse fra 2004, hadde 8 prosent av norske kvinner mellom 22 og 55 år fått utført en kosmetisk operasjon.

Av disse var halvparten brystoperasjoner, eller 4 prosent.

Kvinner med implantat ser altså ut til å være underrepresentert i denne nye studien, med bare 1,3 prosent. Det kan være en svakhet ved studien.

- Mange som har implantater, velger kanskje bort mammografi fordi de tenker at det kan skade implantatet, men det er ikke tilfelle, sier Sondén.

Større dødelighet?

Forskerne har ikke målt forskjeller i dødelighet i denne studien.

- Men det er klart at når kreft oppdages på et senere stadium, er prognosene ofte dårligere og behandlingen tøffere, sier Sondén.

En mulig årsaksforklaring til at brystkreft påvises sjeldnere hos kvinner med implantat, kan også være at risikofaktorene for å utvikle brystkreft er forskjellig i de to gruppene.

Kvinnene med brystproteser hadde lavere BMI enn de uten. De var yngre da de fødte for første gang, og færre brukte hormoner.

En annen studie har påpekt at kvinnene fikk mammografiscreening før implantatet ble lagt inn, og at kvinner med brystkreft i familien sjeldnere velger å legge inn implantat.

Referanse:

E. C. B. Sondén mf: Kosmetiske brystimplantater og brystkreft. Tidsskriftet Den norske legeforening, 24. 2. 2020.

Powered by Labrador CMS