Studien i det medisinske tidsskriftet The Lancet oppsummerer hele 58 studier som er gjort i hele verden på sammenhengen mellom østrogenbruk og risiko for brystkreft.

Den er solid. Det er den mest omfattende studien som er publisert på dette området, sier Ole-Erik Iversen, professor emeritus ved Universitetet i Bergen. Han er også gynekolog.

Iversen mener at studien bekrefter det som lenge har vært kjent: Østrogenbehandling i overgangsalderen gir høyere risiko for brystkreft.

Den nye studien viser at risikoen er litt høyere enn det som tidligere er antatt.

Studien viser også at risikoen etter at kvinnen har sluttet med hormonbehandling faller langsommere enn det man tidligere har trodd.

Mange blir skremt

Til tross for at studien er solid, er Iversen likevel skeptisk til måten denne og andre enkeltstudier, blir presentert.

Det gjelder både som vitenskapelige artikler og i mediene.

Brystkreftrisikoen ved hormonbehandling er dobbelt så høy som man tidligere har trodd. Dette skriver den britiske avisa The Guardian i sin omtale av studien.

Mange kvinner blir nok skremt av slike oppslag, tror Iversen.

– Verken i The Guardian eller i The Lancet nevnes det som er helt overordnet, nemlig at kvinner som tar hormoner i overgangsalderen ikke får mer kreft.

Beskytter mot annen kreft

Kvinner får riktignok litt mer brystkreft av å ta hormoner.

Men hormoner beskytter også mot andre kreftformer. Som for eksempel tykktarmskreft. Noen studier tyder også på at det også beskytter mot kreft i spiserøret og lever, forteller Iversen.

Det blir stadig bedre overlevelse etter brystkreft. I 2017 ble det estimert at over 90 prosent av brystkreft-pasientene ville overleve etter fem år. Det samme gjaldt rundt 70 prosent av de som hadde fått tykktarmskreft.

– Hvis kvinner slutter å ta hormoner fordi de blir skremt, er resultatet at de vil få litt mer av den farlige tykktarmskreften og mindre av den mindre farlige brystkreften, sier han.

Må ta et begrunnet valg

Det viktigste med denne type statistikk å sette den inn i en sammenheng. Kvinnen må få god informasjon om fordeler og ulemper slik at hun kan ta et begrunnet valg, mener gynekologen.

Han mener faktisk at flere kvinner med fordel burde bruke hormoner i overgangsalderen.

Når østrogennivået faller får mange kvinner dårligere livskvalitet. De får hetetokter, dårligere søvn og et dårligere seksualliv. Tidligere forskning har også vist at kvinner har to til fire ganger økt risiko for å utvikle en depresjon når østrogennivået synker, skrev forskning.no om i 2018.

– Kvinnen må selv veie nytten de har av hormoner opp mot eventuelle ulemper, sier Iversen.

Lavere dødelighet

Hormonbehandling i overgangsalderen gir ikke økt risiko for å dø, viser en studie som har fulgt opp flere tusen kvinner gjennom 20 år. Dette skrev forskning.no om i 2017.

Det er heller ikke større risiko for å bli syk om man bruker østrogen, sier Iversen.

– Men om vi ser på den enkelte sykdom, så er det høyere risiko for å få noen og lavere risiko for å få andre. Sannsynligvis har kvinner redusert risiko for hjertekarsykdommer om behandlingen starter tidlig i overgangsalderen, sier han.

Et kontroversielt område

Hormonbehandling har lenge vært knyttet til økt fare for brystkreft og i mindre grad også kreft i eggstokkene. Men denne forskningen har vært full av kontroverser.

I 2002 kom studien Women’s Health Initiative Randimized Trials (WHI-studien), med et sjokkresultat som gjorde at mange kvinner brått sluttet med hormontilskudd.

Les også på Kvinnehelsebloggen

Tre myter om overgangsalderen

Denne antydet at kvinner over 50 år som tok tilskudd av østrogen var mer utsatt for å få brystkreft. Bruken ble nesten halvert de nærmeste årene etter at denne studien kom.

Men studien har fått mye kritikk, blant annet fordi snittalderen blant deltakerne var hele 63 år. De var altså betydelig eldre enn de som vanligvis bruker hormoner mot plager i overgangsalderen. Forskning.no skrev om denne studien og kritikken av den i 2017.

Kombinasjonspreparater gir litt høyere risiko

Den nye studien viser også at den mest brukte behandlingen i Norge, en kombinasjon av østrogen og gestagen, gir høyest risiko. Behandling med kun østrogen gir lavest risiko.

Studien fra 2002 viser at de kvinnene som kun fikk østrogen, faktisk hadde lavere risiko for å få brystkreft. Det var blant de som fikk gestagen at risikoen økte, forteller Iversen.

Disse kombinasjonspreparatene kom på 1970-tallet. Da hormonbehandling ble tatt i bruk for plager i overgangsalderen på 1950-tallet, var det kun østrogen som gjaldt. Men så kom det noen studier som viste en liten økning i risiko for kreft i livmoren. Det gjorde at kombinasjonspreparatene kom.

For å beskytte kvinner mot kreft i livmoren visste man at progesteron, eller gestragen som er en samlebetegnelse, beskytter livmorslimhinnen. Derfor ble gestragen tilsatt medikamentene. Etter hvert oppdaget forskerne at dette ikke var så bra for brystet.

– I dag har leger og gynekologer gode muligheter for å følge nøye med på kvinnens livmor, gjennom ultralyd og prøver fra livmoren. Jeg spør meg derfor om det kan være bedre å kun gi østrogen og heller følge mer med på livmoren enn å gi kombinasjonspreparater, sier Iversen.

Kilde:

Collaborative Group on Hormonal Factors in Breast Cancer: Type and timing of menopausal hormone therapy and breast cancer risk: individual participant meta-analysis of the worldwide epidemiological evidence, The Lancet, 29. august, 2019