Det kan bli vanskelig å avskaffe krigs- og kampmetaforer om kreft helt. Vi bør likevel være bevisste på hvilken påvirkning det har, sier forsker. (Foto: Lightspring / Shutterstock / NTB scanpix)
Det kan bli vanskelig å avskaffe krigs- og kampmetaforer om kreft helt. Vi bør likevel være bevisste på hvilken påvirkning det har, sier forsker. (Foto: Lightspring / Shutterstock / NTB scanpix)

Uttrykk som «kampen mot kreft» kan gjøre vondt verre, viser språkstudie

Begrepene gjorde at folk følte seg motløse og at lite kunne gjøres for å bli friske.

Publisert

«Nye våpen i krigen mot kreft».

«Tapte kampen mot kreft».

Hvis vi bruker kamp- eller krigsmetaforer når vi refererer til kreft, kan det gjøre mer skade enn godt, ifølge forskere som har undersøkt den psykologiske effekten.

Slike begreper gjorde at folk følte seg motløse, og at lite kunne gjøres for å bli friske, konkluderer forskerne. Studien er publisert i tidsskriftet Health Communication.

Mens ordbruken ofte er ment for å motivere mennesker til å se etter symptomer og la seg teste, fant ikke studien noen tegn til at det faktisk ble gjort.

«Vant over kreften»

– Vårt arbeid antyder at krigsmetaforer kan ha en negativ påvirkning på hvordan folk tenker rundt kreft, og at denne tankegangen kan underminere menneskers intensjon om å føre en sunn livsstil, sa David Hauser, forsker bak studien og psykolog ved Queen's University i Canada, til avisa The Guardian.

Det var Hauser og Norbert Schwarz, psykologiprofessor fra University of Southern California, som studerte påvirkningen av krigsmetaforer for kreft. De startet arbeidet etter å ha sett hvor mange kampbegreper som faktisk ble brukt.

I stedet for å ha kreft, ble folk «invadert av fiendtlige celler». Disse ble så «bekjempet med de siste våpnene». Noen ganger i «en kamp som den tapre helten tapte». Noen ganger i «en kamp som ble vunnet».

– Folk bruker disse metaforene og tenker at de har en fordelaktig effekt, eller i hvert fall ingen negativ effekt. Ingen har egentlig studert dette før, sa Hauser til The Guardian.

Krevende behandling

I fire eksperimenter med nærmere 1000 friske deltakere, så forskerne på hvordan folks oppfatninger varierte etter å ha lest ulike avsnitt om kreftpasienter.

Tekstene inneholdt enten kampmetaforer, reisemetaforer eller ingen i det hele tatt. Kampmetaforene inkluderte ord som «kamp», «angrep» og «invasjon».

Etter å ha lest krigsmetafor-fylte tekster om kreftpasienter, anså folk kreftbehandlingen som mer krevende sammenlignet med dem som leste de samme tekstene med reisemetaforer eller uten metaforer i det hele tatt

Da de leste tekster med kampmetaforer, var folk mer enige i uttalelser som: «Hvis noen er dømt til å få kreft, vil de få det uansett hva de gjør».

Og i stedet for at fraser som «å vinne over kreft» oppmuntret folk til å komme seg til legen raskere ved mistenkelige symptomer, antyder studien at begrepene ikke hadde noen gunstig effekt.

Nytter ikke

Hauser sa at kampmetaforene var så mye brukt i kreftspråket at det ville være vanskelig å kutte dem helt ut. Samtidig sa han at kreftorganisasjoner, mediene og andre bør være mer bevisste på at disse begrepene kanskje ikke nytter.

Han sa videre at det var behov for videre forskning for å sjekke hvordan begrepene ble tatt imot av kreftpasienter.

Referanse:

David Hauser. The war on prevention II: Battle metaphors undermine cancer treatment and prevention and do not increase vigilance. Publisert 04. august 2019. DOI: 10.31234/osf.io/a6bvd