Ved å finne ut hva som avgjør om en celle overlever eller dør når den blir behandlet med cellegift, kan forskere finne fram til medisin som er mer effektiv mot kreft.  (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix)
Ved å finne ut hva som avgjør om en celle overlever eller dør når den blir behandlet med cellegift, kan forskere finne fram til medisin som er mer effektiv mot kreft. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix)

Skrur av gener for å finne bedre kreftbehandling

Hvilke celler dør og hvilke overlever når de blir behandlet med en spesiell type cellegift? Svaret kan gi kreftsyke en mer effektiv behandling med færre bivirkninger. 

Publisert

Er det mulig å utvikle en medisin som dreper kreftcellene i en fei, uten at medisinen gjør deg dårlig?  

Mange forskningsgrupper rundt i verden jobber for at såkalt personalisert kreftbehandling skal bli mye bedre enn den er i dag. 

En av gruppene holder til ved NTNU og ledes av Barbara van Loon, førsteamanuensis ved Institutt for klinisk og molekylær medisin. Hun fikk nylig fire millioner kroner i støtte fra Kreftforeningen til prosjektet.

Her er hennes korte forklaring av hva forskningen går ut på:

– Ved å bruke en teknologi som kan redigere gener, CRISPR, deaktiverer vi enkeltvis alle de ulike genene i menneskecellene. Dette gjør vi for å finne ut hva som avgjør om cellen kommer til å overleve eller dø når den blir behandlet med cellegift som inneholder såkalte alkylerende stoffer.

Ikke helt krystallklart? La oss ta den lange forklaringen.

Stoffene som både gir og dreper kreft

Barbara van Loon er førsteamanuensis ved Institutt for klinisk og molekylær medisin ved NTNU. (Foto: NTNU)
Barbara van Loon er førsteamanuensis ved Institutt for klinisk og molekylær medisin ved NTNU. (Foto: NTNU)

Først, alkylerende stoffer. Dette er stoffer som finnes i miljøet rundt oss, i tobakksrøyk, i stekt kjøtt og fisk, og i eksos fra biler. Men de finnes også naturlig i kroppen vår – som biprodukter – altså det som blir igjen etter stoffskiftet i cellene. Det dumme er at disse stoffene kan angripe DNA-et vårt. 

– DNA kan sammenliknes med programvaren i en datamaskin. Hvis programvaren blir ødelagt, fungerer ikke datamaskinen, sier Barbara van Loon.

Disse alkylerende stoffene kan, kombinert med genene vi har arvet fra mor og far, føre til kreft. Samtidig brukes den samme typen stoffer paradoksalt nok til å behandle kreft. Hensikten er da at stoffene ødelegger DNA-et i kreftcellene slik at de dør. 

Spørsmålet van Loon vil finne svar på, er altså hvilke gener det er som bestemmer om en celle overlever eller dør når den utsettes for alkylerende stoffer. 

Må forstå cellenes internkommunikasjon

Cellene i kroppen vår er bygd opp av ulike grupper byggesteiner som kommuniserer med hverandre, både innenfor hver gruppe og mellom gruppene. 

– Vi ønsker å finne ut hvordan disse nettverkene av byggesteiner kommuniserer når de blir utsatt for medisiner med alkylerende stoffer, sier van Loon. 

Det er her genredigerings-teknologien CRISPR kommer inn i bildet. Ved hjelp av CRISPR deaktiverer forskerne enkeltvis alle de ulike genene i menneskecellene. 

– I en celle deaktiverer vi gen A, i en annen gen B, i en tredje gen C, og så videre, forteller van Loon. 

Deretter behandler de alle cellene med alkylerende stoffer. Så ser de hvilke celler som dør fortere eller lever lenger enn de andre cellene. Da kan det hende forskningen kan konkludere med at en celle som for eksempel mangler gen A, overlever behandling med alkylerende stoffer. Mens cellen som mangler gen B, dør. 

– Vi ender så opp med ei liste over de mest lovende kandidatene blant genkombinasjonene, som bestemmer hvorvidt en celle kommer til å overleve eller dø med slik behandling. 

Skal bruke genbank fra Nord-Trøndelag

Denne topplista tar de med seg til genbanken som er samla inn gjennom Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Hvor ofte inntreffer genendringene på lista hos befolkninga i Nord-Trøndelag? Og har de som har disse endringene kreft og i så fall hvilken type kreft? 

Hvis alt går som van Loon ønsker seg, skal de til slutt greie å komme fram til en mye bedre personalisert kreftbehandling.

– Vi vil da vite at personer som har disse spesielle genendringene, vil respondere bedre på behandling. Dermed trenger de mindre cellegift for å oppnå ønska effekt, og det gjør at de vil få færre og svakere bivirkninger.

Hun ramser opp tre utfall hun håper forskningsprosjektet skal gi: 

For det første, ved å finne fram til lista over genkombinasjonene som har mest å si for om en celle dør eller overlever når den utsettes for alkylerende stoffer, kan de finne ut om folk som har disse kombinasjonene vil respondere bra eller dårlig på cellegiftbehandlingen. 

For det andre håper hun å kunne bidra til å utvikle behandling som er mer effektiv mot kreften. Når de vet hvilke genkombinasjoner som hindrer kreftceller fra å dø, er det mulig å hemme disse «bremsene» og drepe kreften raskere. 

For det tredje ønsker hun å komme med mer presis informasjon til deg og meg. Vi er utsatt for alkylerende stoffer, hele tiden og overalt, og det vil være nyttig for folk å vite mer om hvordan kroppen vår reagerer når den blir utsatt for disse stoffene.