Disse brystene har ulik risiko for kreft. Fra venstre øverst fettrikt bryst som ser mørkt ut på mammografi (A) med lav risiko, via mellomtyper (B og C) til mest kjertelrikt, med stor grad av lyse partier (D). Det nederst til høyre har høyere risiko for kreft.  (Foto: Radiology Assistant)
Disse brystene har ulik risiko for kreft. Fra venstre øverst fettrikt bryst som ser mørkt ut på mammografi (A) med lav risiko, via mellomtyper (B og C) til mest kjertelrikt, med stor grad av lyse partier (D). Det nederst til høyre har høyere risiko for kreft. (Foto: Radiology Assistant)

Slike bryster har økt risiko for å utvikle brystkreft

Bryster med tett kjertelvev og mindre fettvev har betydelig høyere risiko for brystkreft. Likevel får ikke disse kvinnene mer oppfølging. Forskningen har kommet for kort, slår en ny doktorgrad fast.

Kvinnebryster er svært forskjellige. Ikke bare utenpå, men også innvendig er det store variasjoner. Risikoen for å utvikle brystkreft er påvirket av om brystene inneholder tett kjertelvev eller mye fettvev.

Det er slått fast at kvinner med svært tett kjertelvev i brystene har betydelig høyere risiko for å utvikle brystkreft enn andre. Dette kalles på fagspråket høy mammografisk tetthet, og har ingen sammenheng med brystets størrelse.

Men det er ikke mulig for en selv eller andre å kjenne om brystene har tett kjertelvev eller om de er fettrike. Det kan bare sees på mammografi.

Tett kjertelvev er hvitt eller lysegrått

Tett kjertelvev, som vil si melkekjertler og bindevev, vil se hvitt eller lysegrått ut på mammografibilder. Fettvevet derimot, fremstår som svart eller mørkegrått på bildene.

– Tiden er ennå ikke inne til å ta hensyn til mammografisk tetthet i screeningprogrammet, men mye taler for at vi på sikt kan fange opp denne risikofaktoren bedre, sier Nataliia Moshina. (Foto: Kreftregisteret)
– Tiden er ennå ikke inne til å ta hensyn til mammografisk tetthet i screeningprogrammet, men mye taler for at vi på sikt kan fange opp denne risikofaktoren bedre, sier Nataliia Moshina. (Foto: Kreftregisteret)

Siden risikoen for brystkreft er større hos kvinner med høy andel kjertelvev, har forskere diskutert om de kan ta i bruk dette som en markør for å øke treffsikkerheten når man sjekker for svulster i mammografi-programmet som tilbys kvinner over 50 år.

Vil det være mulig å tilby kvinner med mammografisk tette bryst oftere screening eller andre screeningmetoder i tillegg til mammografi? Dette kalles stratifisert screening, og tilbys i USA.

Lege og stipendiat Nataliia Moshina ville undersøke om Det norske mammografiprogrammet bør endres på bakgrunn av den økte risikoen ved høy tetthet av brystkjertler.

Hittil har kunnskapen om mammografisk tetthet i all hovedsak vært knyttet til kvinner med brystkreft. Derfor har det vært et stort behov for å få mer kunnskap om friske kvinner med høy mammografisk tetthet. 

Har større svulster

Moshina tok utgangspunkt i kvinner som deltok i Mammografiprogrammet mellom 1996 og 2015, altså gjennom tyve år.

Svulstene som ble oppdaget hos kvinnene med «tette» bryst hadde større gjennomsnittlig svulstdiameter. En større andel av dem hadde også spredning til lymfeknuter i armhulen sammenlignet med kvinner med fettrike bryst.

Begge deler har stor betydning for prognosen. Større svulster og spredning svekker sjansen for å bli kvitt kreften og overleve.

– Det er mye som taler for at screening for brystkreft kan bli bedre på sikt om man tar hensyn til mammografisk tetthet, sier hun til forskning.no.

For usikker sortering

Likevel konkluderer Moshina med at det per i dag ikke er mulig å tilby kvinner med mammografisk tette bryst mer oppfølging. Tiden er ikke moden.

– Dessverre mangler vi fortsatt noen viktige kunnskapsbrikker. Vi har for eksempel fortsatt ikke noen god, objektiv måte å måle tetthet på, sier hun.

Det trengs et godt, standardisert verktøy før det vil være effektivt og sikkert nok å skille kvinner på bakgrunn av tettheten i brystene, sier stipendiat Moshina.

Hovedgrunnen er at målemetodene for å skille mellom de som har høy tetthet og lav tetthet, det vil si ulik mengde fettvev, fortsatt ikke er gode nok.

Nå baseres den på at røntgenlegen som vurderer mammografibildene, visuelt anslår hvor stor andel kjertelvevet utgjør av brystet.

– Dette er en subjektiv målemetode som gir variasjon i sorteringen, avhengig av hvem som vurderer, sier Moshina. Hun mener dette kan gi ulike utfall avhengig av øyet som ser.

Dessuten skal røntgenlegene primært fokusere på å se etter tegn til brystkreft, og må jobbe raskt.

Programvare-funn samsvarte 

Moshina har også utforsket bruk av en automatisert, og dermed mer standardisert målemetode for mammografisk tetthet: En programvare som leser tettheten på mammografi-bildene.

– Resultatene viste at den automatiserte metoden samsvarte med de subjektive metodene utført av røntgenlegene. Men den automatiserte metoden var likevel ikke uten utfordringer, sier Moshina.

Derfor er konklusjonen i doktorgradsarbeidet at det er behov for enda mer kunnskap om blant annet målemetoder for mammografisk tetthet før denne risikofaktoren kan bli vurdert for bruk til å endre screeningprogrammet, slik at noen får mer oppfølging enn andre.

Viktig å finne dødelige svulster

Moshinas studier har bidratt med ny kunnskap om tetthet som vi trenger for å kunne ta med dette som en av flere risikofaktorer ved en vurdering av mer tilpasset screening for brystkreft. Det mener professor Solveig Hofvind som er leder for Mammografiprogrammet.

Men ulempene må også veies opp mot fordelene for de kvinnene som eventuelt skal få mer oppfølging, understreker hun. 

– Det er viktig at vi finner svulstene som dreper, for at tiltaket skal være kostnadseffektivt, sier hun.

Hun mener Moshinas avhandling tyder på at mer inndelt screening bør bygge på flere risikofaktorer enn mammografisk tetthet alene.

– Det er mye vi fremdeles ikke har nok kunnskap om for å innføre statifisert screeningprogram i Norge. Vi har allerede inndeling etter alder, minner Hofvind om. Alder er en av de viktigste risikofaktorene.

– Vi screener alle i aldersgruppen 50 til 69 år. Andre land screener både yngre og eldre kvinner, og kanskje det er bedre at vi begynner med  å utvide aldersgruppen, der det er godt dokumentert at fordelene er større enn ulempene, sier hun.

Hofvind ved Kreftregisteret, der studien ble gjort, var Moshinas hovedveileder i doktorgradsarbeidet.  

Feil i visse gener er en annen, stor risikofaktor for brystkreft.

Gjelder bare fem prosent

En av utfordringene med kvinner som har høy tetthet i brystene, er at svulster også kan være hvite eller lyse på mammografibildene. Dermed kan muligheten for å oppdage svulsten bli redusert.

Forskningen viser også at bare fem prosent av de screenede kvinnene ble vurdert til å ha mammografisk tette bryst.

 

Referanse: 

N. Moshina: Understanding the role of mammographic density in a population based breast canser screening program: A step towards stratified screening for breast canser in Norway? Doktoravhandling, Universitetet i Oslo, det medisinske fakultet, 2017. 

N. Moshina mf: Breast compression parameters and mammographic density in the Norwegian Breast Cancer Screening Programme. Sammendrag. Pub. Med. 2. november 2017. 2017 Nov 2. doi: 10.1007/s00330-017-5104-5.

Powered by Labrador CMS