Hvert år får over 3 400 norske kvinner brystkreft. Åtte av hundre kvinner vil få brystkreft innen de blir 75 år. Ni av ti overlever i fem år etter diagnosen, og åtte av ti lever fortsatt 15 år etter diagnosen.

Men hvilke kvinner har økt risiko for brystkreft? Og hva kan vi gjøre for å redusere risikoen for å få kreft i brystene? Det var tema for et av foredragene på et mammografi-seminar i regi av Kreftregisteret i Oslo nylig.

Alt fra gener og livsstil til barnefødsler og amming spiller inn og kan øke eller redusere risikoen for brystkreft.

Men mindre kjent er det nok at brystenes tetthet også spiller en vesentlig rolle.

10 risikofaktorer:

• Brystenes tetthet
• Alder
• Gener
• Hormonbehandling
• Overvekt
• Røyking
• Alkohol
• Lite fysisk aktivitet
• Barnløshet
• Ikke ammet

Tette bryster gir økt risiko

– Kvinner med økt tetthet i brystvevet har økt risiko for å utvikle brystkreft, sa direktør Giske Ursin i Kreftregisteret i sitt foredrag på seminaret.  

Det er forholdet mellom fett, brystkjertler og vevet rundt som avgjør om brystene er mammografisk tette eller løse, og dermed forskjellen i risiko. Tette bryster har mye bindevev, eller kollagen, og lite fett. 

Faktisk har kvinner med de tetteste brystene, fire til seks ganger økt risiko for brystkreft enn de som har bryster med mest fettvev.

Jo tettere vevet i brystene er, desto mer øker risikoen for å utvikle brystkreft.

Tettheten i brystene er en av de sterkeste, uavhengige faktorene som kan forutsi brystkreftrisiko.

De fleste kvinner mister tettheten i brystene over tid.

• Les også: Store forskjeller i kreftrisiko mellom fylkene

Forskere tror det særlig er gener som påvirker tetthet i brystene, ut fra tvillingstudier. Men miljøfaktorer kan til en viss grad også gjøre at vevet blir tettere

– Vi ser at kvinner som går på hormonpreparater etter overgangsalderen, har tettere bryster enn andre kvinner på samme alder, sier Ursin.

Dette kan igjen være årsaken til at kvinner som går på kombinasjonen av østrogen og progestin, har noe høyere risiko for brystkreft.

Kombinerte hormonpreparater kan gi en økning i risikoen på opptil 2,7 ganger.

Store bryster neppe økt risiko

– Kan kvinnene selv kjenne om de har tett eller løst brystvev?

– Nei, dette er primært forskjeller i tetthet i brystvevet som vi bare kan se på mammografibilder, forklarer Ursin.

Det er uansett ingen grunn til å bekymre seg for unge kvinner med kompakte bryster.

Risikoen øker både rett før og etter overgangsalderen.

Les også denne saken om maskerte svulster, i Dagens Medisin.

– Har størrelsen på brystene noe å si for risikoen for å få brystkreft?

Man skulle tro at store bryster har mer brystvev, og det er der kreften oppstår.

– Men vi ser at det ofte er mer fettvev i store bryster, og da er det lavere mammografisk tetthet, sa Ursin til forskning.no etter foredraget.

– Tetthet burde brukes mer i screening

– Siden kvinner først blir innkalt til mammografi fra de er 50 år, ser vi primært forskjell i risiko basert på økt tetthet, fra fylte 50 år, sa Ursin.

På mammografibilder fremstår fett som mørke eller gjennomsiktige områder, mens brystkjertler og annet vev har høyere tetthet og fremstår som lyse partier.

Det er anslått at 20 prosent av kvinner før overgangsalderen og 10 prosent av kvinner over overgangsalderen har en såkalt mammografisk tetthet i brystene på over 50 prosent.

Om lag en tredel av alle brystkrefttilfeller kan forklares med høy mammografisk tettthet, anslår forskere.

Ursin mener at tettheten i brystvevet har et stor ubrukt potensial i screening- programmer som mammografi.

– Det er også vanskeligere å oppdage svulster hos kvinner med høy tetthet i brystvevet, fortalte hun.

• Les også: - Mange flere kvinner kan trygt bruke hormontilskudd

I USA får kvinner som får påvist høy tetthet i brystene på mammografi, et brev i posten, slik at de kan få videre oppfølging basert på høyere risiko.

– Noen kan få tilbud om ultralyd som oppfølging, fordi dette i større grad kan avdekke svulster, forteller Ursin.

I Norge bruker vi ultralyd ved eventuelle etterundersøkelser, men ikke som screeningmetode.  

Alder størst risiko

Alder utgjør likevel den desidert største risikofaktoren for brystkreft, sa Ursin i foredraget.

Brystkreft stiger bratt med kvinners alder.

– Kvinner over 50 år har ti ganger så høy risiko som kvinner i 30-årene, sa Ursin.

Hun oppfordrer derfor alle over 50 til å delta på mammografi.

Hvert år reddes minst 100 kvinneliv i Norge fordi svulster oppdages tidlig. De som deltar på screening har 40 prosent lavere dødelighet av brystkreft i forhold til de som oppdager svulster på andre måter.

Det vil si at sammenlignet med ti kvinner som har oppdaget brystkreft på annen måte og som dør, er det fire kvinner som fortsatt lever blant dem som har fått kreft avdekket med mammografi. 

Gener påvirker risikoen

Gener spiller en stor rolle, både på godt og vondt. Det finnes en rekke vanlige genvarianter som er forbundet med en svak økning i risiko for brystkreft.

– Men risikoen forbundet med hver variant er svært liten. Til sammen finnes det nok 100 slike kjente genvarianter, sa Ursin.

Mer kjent er det at visse familier har høy risiko for brystkreft. Det skyldes genvarianter som øker risikoen kraftig for å få brystkreft.

Mest kjent er genvarianten BRCA1 som gir veldig høy risiko for å få brystkreft. Et par andre genvarianter gir moderat, økt risiko.

• Les også denne saken om Ann Kristin Kolstø-Johansen, som fikk vite at hun var disponert for bryst- og eggstokkreft: Gentest viste livsfarlig arv

Økt risiko etter graviditet

Kvinner som aldri har født barn eller ammet, har en økt risiko. Risikoen synker med antall barnefødsler og langvarig amming.

– Men graviditet øker risikoen for brystkreft forbigående, og den ser ut til å holde seg i noen år, sa Ursin.

Risikoen øker jo eldre man er når man blir gravid.

Risikoen for brystkreft synker noen år etter graviditet, men reduksjonen er størst for kvinner som begynner å føde barn tidlig. Generelt synker risikoen mer, jo flere barn man føder.

– De færreste vil likevel velge å få åtte barn av den grunn, sa Giske Ursin, til humring fra salen.

Hvor stor rolle spiller livsstil?

Også livsstil, som overvekt, fysisk aktivitet, røyking og alkoholbruk kan påvirke risikoen for brystkreft.  

Men verken høy kroppsmasseindeks, alkohol eller aktivitet utgjør veldig høye risikofaktorer.

– Vektøkning øker risikoen noe, og alkoholkonsum øker risikoen litt, men ingen av disse er veldig høye risikofaktorer, sa Ursin.

Økt fysisk aktivitet reduserer riktignok risikoen med ti prosent.

• Les ogsådenne saken fra videnskab.dk: Derfor kan trening bremse kreft

Oftere screening avhengig av risiko?

Per i dag brukes ikke mange av disse risikofaktorene til å plukke ut de kvinnene som er mer utsatt.

– Spørsmålet er om vi kan bruke en kombinasjon av risikofaktor til å screene mer utsatt kvinner oftere, og de mindre utsatte kvinnene sjeldnere, sa Ursin.

Men det ser vanskelig ut å få til, når vi ser nærmere på dette. Alder bruker vi allerede, ved at bare kvinner over 50 år blir innkalt.

– Genetikk bruker vi delvis, men det har potensial til å brukes mer. I fremtiden kan vi kanskje bruke det sammen med brysttetthet og andre risikofaktorer.

Brysttetthet er vanskelig, og vi må også ta hensyn til endringer hos kvinner som kanskje begynner med hormonbehandling etter den første screeningen, men det har nok klart en fremtidig rolle, konkluderte Ursin.

Referanse:

Giske Ursin, Samera A. Qureshi: Mammographic density – a useful biomarker for breast cancer risk in epidemiologic studies. Sammendrag. Norsk epidemiologi - Norwegian journal of epidemiology. nr 1, 2009. DOI: http://dx.doi.org/10.5324/nje.v19i1.13