I 2021 fikk 345 kvinner livmorhalskreft i Norge. 79 kvinner døde av sykdommen.
De aller fleste som får livmorhalskreft, utvikler sykdommen på grunn av langvarig infeksjon med humant papillomavirus (HPV).
– Det er ekstremt vanlig å få HPV-virus en eller flere ganger i livet, sier Ingrid Baasland, gynekolog og forsker ved NTNU.
De aller fleste infeksjoner går over av seg selv uten å gi sykdom. Men hos noen kan HPV-infeksjonene gi celleforandringer, og noen celleforandringer kan utvikle seg til kreft.
Hos de aller fleste skjer denne utviklingen over mange år slik at screening kan fange opp forstadier til kreft og fjerne dem.
Screening
Screening er undersøkelse av en gruppe mennesker for å påvise tidlig tegn på en sykdom eller økt risiko for sykdom. Screening har ikke som mål å gi et endelig diagnostisk resultat, men skal påvise de personene som er aktuelle for nærmere undersøkelser.
Livmorhalsprogrammet er det nasjonale screeningprogrammet for livmorhalskreft.
Livmorhalsprogrammet er det nasjonale screeningprogrammet for livmorhalskreft, som ble innført i 1995. Alle kvinner mellom 25 og 69 år anbefales å ta livmorhalsprøve hvert tredje eller femte år.
Dette har reddet mange.
– Hvert år forebygges det minst 700 tilfeller av livmorhalskreft i Norge gjennom screeningprogrammet, sier Baasland.
Men over en av fire kvinner følger ikke screeningprogrammet for livmorhalskreft.
I en nylig publisert studie undersøkte forskerne over 800 dødsfall i perioden 1998–2009 på grunn av livmorhalskreft.
– Hvert år forebygges det minst 700 tilfeller av livmorhalskreft i Norge gjennom screeningprogrammet, sier Ingrid Baasland.(Foto: NTNU)
Et flertall av dem som døde, tok ikke celleprøve
– I studien vår så vi på sammenhengen mellom å ha tatt livmorhalsprøve og senere risiko for å dø av livmorhalskreft. Vi hadde ikke informasjon om prøvene ble tatt som ledd i screening av friske kvinner eller om de ble tatt på grunn av gynekologiske plager, sier Baasland.
Den nye studien viser at 3 av 4 av alle som døde på grunn av livmorhalskreft i screeningalder 25–69 år, ikke hadde tatt celleprøve som anbefalt de siste 3,5 år. Hvis man også inkluderer kvinner som var over 69 år, blir statistikken enda mer alarmerende.
Åtte av ti av dem som døde, var enten utenfor screeningprogrammet eller hadde valgt å ikke delta.
– Det er viktig at selve screeningen for livmorhalskreft er god til å fange opp sykdom, men det aller viktigste for å redusere risikoen for kreft er å få flere kvinner til å følge screeningprogrammet, sier Baasland.
Flere grunner til å droppe jevnlig testing
Det er flere årsaker til at kvinner velger å droppe jevnlig testing. Vanlige årsaker er:
Annonse
Selve undersøkelsen oppleves som pinlig
Frykt for smerte
Tidligere negative opplevelser med gynekologisk undersøkelse
For kvinner som har opplevd seksuelle overgrep, kan den gynekologiske undersøkelsen oppleves for krevende
Noen kvinner tenker at de ikke har risiko for å få livmorhalskreft
Noen kvinner forstår ikke sammenhengen mellom celleprøve og risiko for kreft
Vanskelig å sette av tid til å gå til undersøkelsen
Noen kvinner opplever mannlig, utenlandsk eller ung fastlege som et hinder
Kvinner med lavere sosioøkonomisk status og kvinner med innvandrerbakgrunn går sjeldnere til screening.
Hjemmetester økte deltakelsen
Det har blitt gjort en studie som undersøkte om hjemmetesting kan øke deltakelsen i screeningprogrammet mot livmorhalskreft.
Baasland deltok i et forskningsprosjekt hvor 6.000 kvinner ble delt inn i tre grupper. Felles for dem var at de ikke hadde deltatt i screening på minst ti år til tross for mange purringer.
Dette ble gjort:
Den ene gruppa fikk enda en påminnelse om å bestille time hos lege for å ta celleprøve. Her gikk fem prosent til lege og fikk tatt en livmorhalsprøve.
Den andre gruppa fikk tilbud om å bestille en HPV-test som de selv kunne ta fra skjeden, såkalt HPV hjemmetest. Her deltok 17 prosent.
Den tredje gruppa fikk hjemmetesten tilsendt uten å måtte foreta seg noe som helst. Her deltok 28 prosent.
Kan sende ut hjemmetester
– Nesten alle som fikk påvist HPV-viruset, valgte å følge opp den anbefalte videre utredning med celleprøve hos lege. Dette resultatet understøtter Livmorhalsprogrammets beslutning om å tilby en hjemmetest nettopp til kvinner som av ulike årsaker ikke har screenet seg på mange år, sier Baasland.
Ifølge Livmorhalsprogrammet er målet å kunne starte utsendelser av HPV-hjemmetest til prioriterte grupper i 2023/2024 og på den måten øke deltagelsen i Livmorhalsprogrammet.
Fra høsten 2023 planlegges det også at fastlegen eller annet relevant helsepersonell kan tilby enkelte pasienter som ikke vil eller har store vansker med å gjennomføre gynekologisk undersøkelse, å få en hjemmetest.
Videre jobbes det for å sende ut hjemmetester i løpet av første halvår av 2024 til kvinner som ikke har screenet seg på ti år.
Annonse
Fanger opp forstadier til livmorhalskreft
I løpet av 2023 endres Livmorshalsprogrammet slik at alle kvinner 25–69 år får sin livmorhalsprøve undersøkt med HPV-test først, såkalt HPV screening.
Dersom det testes positivt for HPV, vil prøven undersøkes videre ved å se på cellene i mikroskop. Begge disse undersøkelsene kan gjøres ut fra samme prøve. Livmorhalsprøven tas på samme måte som før.
Baasland forteller at HPV-testing har vist seg å fange opp flere forstadier til kreft og slik forebygge kreft i større grad enn celleprøvebasert screening.
– På den annen side vil man fange opp mange HPV-infeksjoner som går over av seg selv, så vi må balansere dette ut slik at vi reduserer faren for overdiagnostisering og overbehandling, sier hun og fortsetter:
– Celleprøven fungerer bra når den som undersøker prøven i mikroskopet, vet at det er en positivt HPV-test, fordi da vil man være ekstra oppmerksom. Men uavhengig av screeningmetode, så er det viktigste fortsatt å følge screeningprogrammet.
Fra 2009 har vaksine mot HPV-viruset blitt tilbudt til alle jenter på 7.trinn. I 2022 fylte det første vaksinerte kullet 25 år og ble invitert til å delta i Livmorhalsprogrammet.
Fremover vil dermed kvinner få en enda bedre beskyttelse.
Oppsøk uansett lege ved symptomer
For kvinner som ikke har tatt vaksine før man debuterte seksuelt, vil screening være det viktigste man kan gjøre for å redusere risikoen, selv om også disse kvinnene kan ha effekt av HPV-vaksine.
– Selv om du er vaksinert, bør du følge Livmorhalsprogrammet. Men selv med screening og vaksine vil det aldri være mulig å redusere risikoen for livmorhalskreft til null. Hvis man opplever symptomer, bør man oppsøke lege, sier Baasland.
