Er elektromagnetiske felter farlig?

En ny undersøkelse som viser økt kreftfare i nærheten av kraftlinjer har skremt mange, men er det riktig å gi kraftlinjene skylda?

Publisert

Kvinner som bor nær høyspentledninger har nesten 60 prosent høyere risiko for å få brystkreft, ifølge den norske studien. Forskerne tok utgangspunkt i alle kvinner som bor i en bestemt avstand til høyspentledninger.

I Kreftregisteret fant de ut hvor mange av disse som var rammet av brystkreft. Etter å ha korrigert for kjente risikofaktorer for brystkreft, som sosioøkonomisk klasse og alder ved første fødsel, stod de igjen med skremmende høye tall.

Forskerne bak undersøkelsen mener høyspentledningene er den eneste forklaringen. Andre forskere er ikke helt enige i det.

Tidligere studier sier nei

De siste 25 årene har det vært utført et stort antall undersøkelser av mulig helserisiko forbundet med den typen svake magnetfelter som det er snakk om i den siste studien. Dette har vært alt fra teoretiske studier til studier av dyr, samt store befolkningsstudier eller såkalte epidemiologiske studier.

Ståle Ramstad er dr. scient i biofysikk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og ekspert på elektromagnetiske felter. Han har gått gjennom en rekke av disse undersøkelsene.

- Hvis man vurderer alle undersøkelsene under ett, så er det lite som tyder på at denne typen magnetfelt skal kunne gi noen form for økt helserisiko. Men likevel viser noen av dem en sammenheng, og det skal vi ta på alvor, sier Ramstad.

Skaper spenninger og strømmer

I utgangspunktet vil alle elektriske apparater og utstyr kunne gi opphav til magnetiske felter. Men den siste tida har vi bekymret oss mest for feltene vi utsettes for fra høyspentledninger. Hva er egentlig disse feltene, og er det noen grunn til å være redd dem?

"Ståle Ramstad."
"Ståle Ramstad."

En høyspentledning består av en eller flere elektriske ledere som er trukket mellom master. De har som regel en spenning på flere hundre tusen Volt. Den elektriske spenningsforskjellen mellom lederne og jorden gjør at det dannes et elektrisk felt.

Siden det går strøm i ledningene så får vi også et magnetfelt rundt ledningene. De elektriske og magnetiske feltene har en frekvens på 50 Hz. Det kalles ofte ekstremt lavfrekvente felter.

- Når vi utsettes for slike felter, blir det skapt elektriske spenninger og strømmer i kroppen vår. Dess sterkere feltene er, jo sterkere blir påvirkningen på kroppen vår, men det trenger ikke være farlig, forklarer Ramstad.

Kroppen vår er elektrisk

Poenget er at disse spenningene og strømmene ikke må bli for sterke sammenlignet med den elektriske aktiviteten som foregår i kroppen vår til enhver tid. Kroppen vår er nemlig full av elektrisk aktivitet. Nervesignalene er elektriske og over alle cellene har vi et elektrisk felt. Det er elektrisk aktivitet i hjernen hele tida, og hjertet styres av elektriske signaler slik at det holder korrekt rytme.

- Veldig sterke magnetfelter kan føre til akutte virkninger på alt fra sanser til sentralnervesystem og hjertefunksjon. Feltene vi utsettes for i nærheten av høyspentlinjer er imidlertid ikke så sterke at de kommer opp mot kroppens egne, forklarer Ramstad.

Han understreker også at når vi oppholder oss innendørs, skjermer bygningsmaterialet godt for det elektriske feltet. Feltet vil derfor ikke være særlig høyere i en bolig i nærheten av en høyspentlinje enn det som er normalt i andre boliger.

- Ingen akutt fare

Det magnetiske feltet går derimot relativt uhindret gjennom de fleste materialer. Dermed spiller det liten rolle om vi er ute eller inne. Avstanden fra høyspentlinjen og hvor mye strøm som går i den, er derimot viktig. I følge forskeren er det magnetiske feltet i nærheten av en høyspentlinje ikke spesielt høyt. Det vil kun føre til veldig svake strømmer i kroppen - strømmer som er mye lavere enn de naturlige strømmene i kroppen.

- Dette betyr i praksis at feltene fra høyspentlinjer uansett ikke representerer noen akutt fare for helsen. Likevel er det vanskelig å utelukke at enkelte helseeffekter kan oppstå, spesielt på lang sikt. Det er mange momenter med elektromagnetiske felter og helse som er mangelfullt undersøkt, og det trengs mer forskning på feltet, mener Ramstad.

Åpen for det uforklarlige

Det finnes flere teorier på - og hypoteser om - hvordan så svake felter kan virke inn på helsa vår. Ifølge biofysiker Gunnhild Oftedal har ingen av disse tilstrekkelig støtte fra forsøk, og derfor forstår vi ennå ikke hvordan så svake felt kan påvirke oss. Oftedal vil likevel ikke utelukke at det kan finnes en sammenheng.

- Forsøk tyder på at svake magnetfelter kan føre til endringer i cellene våre. Endringene behøver ikke være farlige. Likevel sier det oss at ting kan skje selv om vi kanskje ikke skjønner hvordan. Derfor skal man være forsiktig med kategorisk å avvise en mulig sammenheng mellom brystkreft og elektromagnetiske felt, mener forskeren.

Kan framskynde kreftprosess

Det er velkjent og godt dokumentert at radioaktiv stråling kan skade DNA-molekylene våre og gi oss kreft. Ifølge Oftedal finnes det ikke belegg for å si at lavfrekvente elektromagnetiske felt er skadelige på samme måte.

- Kroppen vår utsettes stadig for påvirkninger som starter en utvikling som kan føre til kreft. Men for at resultatet skal bli en kreftsvulst, kreves flere andre uheldige påvirkninger senere. Enkelte tror at de elektromagnetiske feltene kan være en slik siste uheldig påvirkning som framskynder en kreftprosess som egentlig er satt i gang av noe annet, forklarer Oftedal.

Kan være tilfeldigheter

Hun vurderer den norske undersøkelsen som svært grundig og metodisk god. Likevel ser hun mulige fallgruber, som utfordringen med å bestemme hvor sterke magnetfelt deltakerne har vært utsatt for. Enkelte resultater får biofysikeren til å stusse, men i befolkningsstudier hvor man bruker statistikk vil det alltid være enkelte støyforhold som kan forstyrre helhetsbildet, mener hun.

- Undersøkelsen viser færre tilfeller av kreft blant de som hadde vært utsatt for de sterkeste magnetfeltene enn de som var utsatt for noe svakere magnetfelt. Her kan tilfeldigheter ha spilt inn, eller magnetfeltstyrken kan også ha vært for dårlig bestemt, sier Oftedal.

- På den annen side kan det ikke utelukkes at sammenhenger forskerne fant mellom kreft og eksponering for magnetfelt er et resultat av tilfeldigheter. For å trekke konklusjoner er det derfor viktig å se resultatene i denne studien i sammenheng med andre studier, legger forskeren til.

Må veie risikoene

Tidligere undersøkelser innen helse og elektromagnetiske felt har gitt veldig sprikende resultater. Blant de få undersøkelsene som er gjort på brystkreft før, viser de fleste av dem ingen sammenheng.

- Nå har vi fått enda en undersøkelse å legge på vektskåla. Den viser resultater som vi ikke bare skal blåse av, og som bør følges opp av andre studier. Dersom vi vurderer tiltak for å beskytte oss mot en potensiell helsefare, må vi samtidig veie risikoen opp mot andre forhold. Det er ikke nødvendigvis bedre for helsa vår å bo nær en sterkt trafikkert vei med mye støv, påpeker Oftedal.