Tomosyntese gir mer detaljerte bilder enn ved tradisjonell mammografi og er derfor mer effektivt til å påvise kreftsvulster.  (Foto: Kreftregisteret)
Tomosyntese gir mer detaljerte bilder enn ved tradisjonell mammografi og er derfor mer effektivt til å påvise kreftsvulster. (Foto: Kreftregisteret)

Ny teknologi kan erstatte tradisjonell mammografi

Nå skal forskerne undersøke om den nye teknologien finner mer brystkreft, og hva slags svulster den kan finne.

Publisert

Brystkreft

Norske kvinner mellom 50 og 69 år er blitt inviterte til mammografiscreening hvert annet år siden Mammografiprogrammet startet i 1996. Etter at programmet ble landsdekkende i 2005 blir ca. 600 000 kvinner innkalt hvert annet år, og ca. 75 prosent av dem møter opp.

Antallet tilfeller av brystkreft viser for tiden en økning. Årsakene kan være knyttet til sosioøkonomiske forhold, men årsaksfaktorene er ikke kjent. Dette er hovedårsaken til at det tilbys mammografiscreening, som oppdager svulsten i et tidlig stadium av sykdomsutviklingen.

I Mammografiprogrammet oppdager røntgenlegene i gjennomsnitt ca. fem-seks svulster per 1000 screenede kvinner.

Tomosyntese er en ny teknologi innen digital mammografi.

Ved tradisjonell mammografi blir det tatt to bilder av hvert bryst fra to ulike vinkler, mens tomosyntese er en ny teknologi som går ut på å ta en serie snittbilder mens røntgenrøret beveger seg i en bue over brystet. Resultatet blir et tredimensjonalt bilde med flere detaljer.

Tomosyntese er blitt beskrevet som fremtidens teknologi for påvisning av brystkreft ved masseundersøkelser eller screening.

Det er nemlig ingen tvil om at teknologien i seg selv er mer følsom enn tradisjonell mammografi.

Forskere ved Oslo universitetssykehus la i 2013 frem resultater som viste at tomosyntese påviste omtrent 30 prosent flere svulster i brystet enn vanlig digital mammografi. Dette funnet er senere blitt bekreftet i andre, uavhengige studier.

Finner vi de rette svulstene?

Solveig Hofvind er leder for Mammografiprogrammet ved Kreftregisteret, professor i radiografi ved Høgskolen i Oslo og Akershus og prosjektleder for den nye studien.  (Foto: Kreftregisteret)
Solveig Hofvind er leder for Mammografiprogrammet ved Kreftregisteret, professor i radiografi ved Høgskolen i Oslo og Akershus og prosjektleder for den nye studien. (Foto: Kreftregisteret)

– Men så er spørsmålet: Finner vi de svulstene som kan ta livet av kvinnene, eller finner vi de som er langsomtvoksende? Det er nemlig ikke helt sikkert at det er utelukkende heldig å oppdage flere svulster, sier seniorforsker og professor Solveig Hofvind.

Professor Hofvind var med på studien som dokumenterte tomosyntesens teknologiske fortrinn i 2013. Nå leder hun en ny studie som skal studere andre aspekter ved teknologien. Fordelene er ikke så åpenbare som man skulle tro.

– Både mammografi og tomosyntese går kort fortalt ut på å skanne brystene for å finne kreftsvulster. Ved mistenkelige funn tas det tilleggsbilder og ultralyd.

Dersom disse undersøkelsene ikke viser tegn til kreft er kvinnen ferdig utredet, men om røntgenlegen er usikker, må legene inn med en liten nål for å ta ut en vevsprøve. Den undersøkes videre i laboratoriet, hvor det endelige resultatet konkluderes.

– I dag har vi ikke nok kunnskap til å se forskjell på de langsomtvoksende og de hurtigvoksende aggressive kreftsvulstene. Alle kvinner med kreftsvulster får derfor tilbud om behandling, men det er trolig noen kvinner som får for omfattende behandling.

– Du kan egentlig si at vi overbehandler noen kvinner, for å redde livet til noen andre kvinner, sier Hofvind.

Screening reduserer dødeligheten

Professor Hofvind er likevel ikke i tvil om at screeningen totalt sett er verdifull. Hos de kvinnene som ikke går til mammografi, blir eventuelle svulster nemlig oppdaget når de er blitt ganske store og har gitt symptomer – og da er det større risiko for at kreften allerede har spredd seg til andre organer.

– Den viktigste effekten av screeningprogrammet er at dødeligheten av brystkreft er redusert med 40 prosent blant de som deltar, sammenlignet med de som ikke deltar. Antallet dødsfall på grunn av brystkreft har sunket fra cirka 800 til cirka 600 per år etter at screeningprogrammet startet, påpeker Hofvind.

Studien i 2013 ble utført med tomosyntese-utstyr fra leverandøren Hologic. Solveig Hofvind og forskere ved Kreftregisteret og Haukeland sykehus skal nå teste utstyret fra en annen leverandør, for å se om resultatene der viser det samme.

Men studien sikter bredere enn som så: Det skal også se på den totale helseøkonomien ved innføring av tomosyntese. Altså om det er lurt å bruke tid på å bruke denne teknologien i screening.

– Hvor smart er det for eksempel at radiologene, som i dag bruker 45 sekunder på å undersøke bildene fra mammografi, i fremtiden må bruke omtrent dobbelt så lang tid på å undersøke bildene fra en tomosyntese-undersøkelse?

– Det høres kanskje ikke så mye ut med 45 sekunder ekstra per kvinne, men hvis du ganger opp med cirka 450 000 kvinner blir det ganske mange timer av det. Dette er tid som radiologene kanskje kunne brukt til andre ting som kunne gitt enda bedre helseeffekt, foreslår Hofvind.

Kartlegger kostnader

Tron Anders Moger er statistiker, helseøkonom og førsteamanuensis ved UiOs medisinske fakultet.  (Foto: Privat)
Tron Anders Moger er statistiker, helseøkonom og førsteamanuensis ved UiOs medisinske fakultet. (Foto: Privat)

Mens professor Hofvind skal lede den helsefaglige delen av undersøkelsen, skal førsteamanuensis Tron Anders Moger ved UiOs medisinske fakultet fokusere på de totale økonomiske aspektene ved å innføre teknikken.

– Dette prosjektet er nyskapende fordi vi skal samle inn veldig nøyaktige kostnader fra alle trinn i prosessen. Tomosyntese stiller i utgangspunktet med et kostnadsmessig handikap fordi utstyret er dyrere i innkjøp og mer tidkrevende i drift. Men hvis teknologien for eksempel reduserer behovet for etterinnkallinger, vil det tale til fordel for teknologien, sier Moger.

– Vi ser også for oss mulige gevinster på grunn av andre effekter. Det kan for eksempel tenkes at tomosyntesen vil føre til redusert forekomst av det som kalles intervallkreft og i så fall er det virkelig store penger å spare.

Intervallkreft er altså betegnelsen på den kreften som oppstår hos kvinner mellom to screeningundersøkelser.

– Vi har tidligere beregnet at den gjennomsnittlige kostnaden over 10 år for behandling av intervallkreft er 44 000 euro, mens behandlingskostnadene for brystkreft oppdaget ved screening er 27 000 euro, forklarer Moger.

Når resultatene foreligger om fire til fem år, har politikerne et godt grunnlag for å vurdere om tomosyntese skal erstatte vanlig digital mammografi i Norge, mener forskerne.

Følger «gullstandarden»

Forskerne har en målsetting om å rekruttere 35 000 kvinner som møter til screening ved Danmarksplass i Bergen de neste to årene. Kvinnene vil få informasjon om studien slik at de kan gi det som kalles et informert samtykke om å delta i forskningsprosjektet.

Deretter blir kvinnene tilfeldig fordelt i to like store grupper, hvor den ene gruppen blir undersøkt med digital mammografi mens den andre gruppen blir undersøkt med tomosyntese.

Metoden med randomiserte og kontrollerte studier blir ofte betegnet som «gullstandarden» innen medisinsk forskning, og det er allment akseptert at metoden gir pålitelige resultater.

Solveig Hofvind vil oppfordre alle kvinnene som blir spurt om å være med i studien, om å delta.

– Dette er forskning som kan redde mange kvinner fra å dø av brystkreft, og vi er avhengig av kvinnenes oppslutning for å gjennomføre prosjektet, tilføyer hun.