På et lite kontor i Forskningsparken ved Universitetet i Oslo sitter Hanne Mette Kristensen. Hun er den ene halvdelen av selskapet Sirnasense, og administrerende direktør.

Den andre halvdelen er forskningsdirektør Mohammed Amarzguioui, og han er der en forskningsdirektør ofte er: På laboratoriet og forsker.

Til tross for sin uanselige størrelse i form av antall ansatte er ikke Sirnasense en hvemsomhelst innenfor bioteknologiindustrien.

Bedriften får stadig telefoner fra store internasjonale selskaper som vil høre hvordan det går. Årsaken er at Sirnasense, som navnet antyder, driver i fronten av forskning og utvikling av siRNA-molekyler.

siRNA er en engelsk forkortelse for «short interfering RNA», det vil si små, forstyrrende RNA-molekyler.

I 2006 fikk amerikanerne Craig Mello og Andrew Fire nobelprisen i medisin for oppdagelsen av at siRNA kan regulere (slå av) gener ved en prosess som kalles «RNA interference».

Da hadde Sirnasense som selskap allerede eksistert i to år. Selskapet ble startet av Bio-Medisinsk Innovasjon AS (BMI), som fungerer som en inkubator for oppstartselskaper innenfor utvikling av legemidler og diagnostikk.

Stoppe spredning

I mars i år fikk Sirnasense støtte fra FUGE, det største programmet for bioteknologi i Forskningsrådet, til et prosjekt som går ut på å utvikle en medisin som kan stoppe spredning av føflekkreft.

Det selskapet har gjort så langt, er å lage et kunstig siRNA-molekyl. Dette molekylet likner på det som finnes naturlig i cellene, men er endret litt slik at det kan påvirke et protein av typen vevsfaktor.

Vevsfaktorer er blant annet viktig for å få blod til å koagulere og for å lage nye blodårer. Dessuten er det aktivt når kreftceller sprer seg i kroppen.

Det er det siste den nye medisinen skal stoppe, og selskapet har så langt vist på mus at det kunstige molekylet stopper spredning av kreft.

Avgjørende å stoppe spredning

Spredning av kreft eller metastaser er årsaken til 90 prosent av alle kreftdødsfall, så medisinsk sett er det å stoppe denne prosessen helt avgjørende.

– Vår medisin kan hindre kreftcellene som sirkulerer i kroppen fra å feste seg på andre cellers membraner. Det betyr at de ikke kan lage nye svulster, og vi hindrer dermed spredning av kreft, forklarer administrerende direktør Hanne Mette Kristensen.

Medisinen som skal utvikles hos Sirnasense, kan klassifiseres som en genterapeutisk medisin, siden den regulerer uttrykket av et gen som koder for et protein.

Riktig adresse

En utfordring med slike medisiner er å få dem til å regulere akkurat det genet man vil, i kun de cellene man vil. Målet er at medisinen blir levert til eksakt riktig adresse: kreftceller som sirkulerer i kroppen, og ingen andre steder.

Det er dette Sirnasense forsker på for øyeblikket. De har valgt å kjøpe «leveringsteknologi» fra det franske selskapet Polyplus, som har spesialisert seg på å kunne pakke inn og levere medisiner til riktige celler i kroppen.

I tiden fremover vil Sirnasense gjøre dyreforsøk som vil vise om deres medisin blir levert riktig til kreftceller, og om dette hindrer spredning.

Målet er å utvikle en medisin mot føflekkreft så langt som til starten på kliniske forsøk, det vil si utprøving på mennesker.

Deretter skal medisinen lisensieres ut til et annet selskap som utvikler den videre – forhåpentligvis helt til å bli brukt i vanlig behandling mot spredning av føflekkreft.

Blant de 20 beste i verden

Sirnasense er et av de 40 medlemmene i Oslo Cancer Cluster (OCC). OCC er et av ni Norwegian Centres of Expertise (NCoE), og denne klyngen er hovedgrunnen til at Oslo nylig kom på bladet Genome Technologys liste over de 20 beste stedene i verden til å drive med bioteknologi.

– Kommersialisering, det vil si å omgjøre den gode kreftforskningen som foregår i Oslo-regionen, til bedre kreftbehandling for pasienter, det er hovedformålet til Oslo Cancer Cluster (OCC), sier administrerende direktør Bjarte Reve.

OCC har over 40 medlemmer fra fem hovedgrupper: myndigheter, sykehus, bedrifter, pasientorganisasjoner og forskningsinstitusjoner. Til sammen har medlemmene 44 produkter til klinisk utprøving i kreftbehandling.

OCC arbeider med å kutte ned på tiden det tar å utvikle medisiner. I dag er gjennomsnittlig tid fra en forsker får en idé, til en medisin er på markedet, 13 år.

Optimalt sett burde det vært halvparten så mye, og OCC samarbeider tett med Radiumhospitalet for å styrke den kliniske utprøvingen av medisiner.

Betyr mye

For lille Sirnasense betyr klyngen utrolig mye.

– Å være en del av bioteknologimiljøet innenfor kreftforskning i Norge, med tette bånd til både Radiumhospitalet og de andre norske bedriftene, er veldig viktig for oss.

– Vi blir synlige på en helt annen måte internasjonalt, og vi får mulighet til å møte andre store selskaper som vi ellers hadde hatt vanskeligheter med å komme i kontakt med, sier Hanne Mette Kristensen, administrerende direktør i Sirnasense. 

Lenke:

Forskningsrådets program: Funksjonell genomforskning (FUGE)