Pasienter med samme hjernekreft-diagnose kan respondere svært forskjellig på behandlingen de får. For noen pasienter har behandlingen nesten ingen effekt.

En årsak er at pasienter med samme hjernekreft-diagnose kan ha svulster med svært ulik konsistens. De fleste blir operert først. Da ser og kjenner kirurgene store forskjeller.

Mens noen har svulster som er myke som gelé, har andre svulster som er harde som stein. Harde svulster kan være vanskelig å nå inn til med strålebehandling og cellegift. Disse pasientene risikerer å få behandling som ikke virker.

Problemet er at det er vanskelig å avdekke hvilken konsistens svulsten har før operasjon, og hvordan dette påvirker kreftbehandlingen.

Skal sende vibrasjoner mot hodet

Forskere ved Universitetssykehuset i Oslo (OUS) vil nå undersøke hvorfor kreftsvulster med samme diagnose oppfører seg så forskjellig.

De går nå i gang med å teste ut å sende vibrasjoner mot hodet til personer med hjernekreft. Metoden kalles elastografi og er ufarlig for pasientene.

Bølgene lages av et lite instrument som plasseres mot pasientens hud og som føles nesten som vibreringene fra en basshøyttaler.

Samtidig ligger pasienten i en MR-maskin som tar bilder av hjernen.

Vil avsløre de mest motstandsdyktige svulstene

– Vi håper at vi får se hvordan vibrasjonene beveger seg som bølger gjennom det syke vevet, sier prosjektleder Kyrre Eeg Emblem ved Universitetssykehuset i Oslo til forskning.no.

Prosjektet gjøres i samarbeid med blant andre Sverre Holm ved Universitetet i Oslo og kolleger ved Kings College London.

Metoden skal suppleres med å måle kreftsvulstens blodstrøm.

Forskerne håper dermed å fange opp stivheten i svulsten og hvordan små blodårer klemmes sammen og reduserer effekten av kreftbehandlingen, forklarer han.

Målet er å få mer informasjon om hvordan kreftsvulsten er bygd opp. Forskerne håper at de på denne måten kan identifisere pasientene med de mest motstandsdyktige svulstene.

Denne metoden brukes idag til å måle sykdom i leveren. Men den er lite brukt i hjernebehandling og heller ikke i kreftbehandling.

Vil bruke mykgjørende medisiner

I alt skal studien omfatte ca 200 voksne pasienter, som skal rekrutteres gjennom kontakt med kreftlegene ved OUS.

Hvis bildeteknikken viser seg å bli vellykket, er neste skritt å gi medisiner til de som har harde svulster.

De vil få en medisin som forhåpentlig vil gjøre vevet mykt.

Medisinen er i bruk mot andre sykdommer, og den mykgjørende virkningen på vevet er en heldig bieffekt.

– Håpet vårt er at bindevevet dermed blir mer mottakelig for ordinær kreftbehandling som stråling og cellegift, sier Emblem.

Vevsprøvene avdekker ikke formen

Per i dag får pasientene diagnose og dermed samme behandling, ut fra en biopsi (et tynt rør som føres inn i hjernen og tar med seg en bit av vevet ut, red.anm.), og MR-bilder.

– Hvorfor fanges ikke disse forskjellene opp i vevsprøver?

– En klassisk vevsprøve som tas med biopsi tar ikke hensyn til slike kriterier. Disse prøvene tas fra et bestemt område, og gir dermed ikke noe fullstendig bilde av miljøet rundt, forklarer Emblem.

Legene kan heller ikke se forskjeller på de ulike svulsttypene ut fra vanlige MR-bilder.

Som en vannslange i klemme

Tanken er at den ukontrollerte veksten til noen kreftsvulster gjør bindevevet rundt kreftcellene stivt og hardt.

– Ikke ulikt en knekk i en hageslange, som gjør at kreftsvulster klemmer igjen små blodårer og dermed reduserer oksygentilførselen, illustrerer Emblem.

– Som et resultat av lite oksygen, blir området også mindre mottakelig for det som blir tilført av medisiner. Vevet tar det ikke opp.

Dette fenomenet har de beskrevet i en artikkel i Nature Biomedical Engineering, se nederst.

Resultatet er en aggressiv kreftsvulst som responderer dårlig på nesten alle behandlingsformer legene nå har å tilby, som kjemoterapi og stråling.

Forbehandling kan øke effekten

Forskerne håper nå på at de ved å identifisere de pasientene med den formen for kreftvev som vanlig kreftbehandling responderer dårlig på.

– Da kan vi gi forbehandling som myker opp det stive bindevevet. Håpet er at vevet blir mykt nok til å løse opp knekken man ser i blodårene.

Dersom medisinene også virker på kreftsvulsten, vil det kunne øke effekten av de fleste andre behandlingsformer for kreft, som stråling, kjemoterapi (cellegift) og immunterapi.

Les også: De med høy utdanning har høyere risiko for hjernekreft

Aggressiv hjernekreft

Kreftforskere skiller vanligvis mellom hjernekreft som oppstår i hjernen og spredning (metastaser) til hjernen fra andre kreftsvulster i lunger, bryst eller fra føflekkreft.

– Pasientene som vi vil undersøke i denne studien, har hjernekreft av typen gliom, nærmere bestemt glioblastomer, samt hjernemetastaser fra lungekreft. Dette er svært aggressive former for kreft, forteller Emblem.

Og dødeligheten er høy.

Les også:

Gjennombrudd for norske hjernekref­­t­forskere

– Median overlevelse varierer mellom seks måneder og to år, slik utsiktene er i dag, sier Emblem.

Han håper å få de første midlertidige resultatene innen et år.

Kilder:

G. Seano, H.T. Nia, K. E. Emblem mf: Neurological dysfunction caused by brain tumor-generated solid stress is reversed by lithium. Nature Biomedical Engineering. doi: 10.1038/s41551-018-0334-7. nettversjon: 07. jan. 2019.

Holm S. Spring-damper equivalents of the fractional, poroelastic, and poroviscoelastic models for elastography. NMR Biomed. 2018 Oct;31(10):e3854. doi: 10.1002/nbm.3854. Epub. 27. november 2017.