Spenningen har vært stor rundt hvorvidt Helsedirektoratet ville anbefale screening av tarmkreft for hele befolkningen, og hvilken metode det ville gå for.

Idag sendte Helsedirektoratet sin anbefaling over til Helse- og omsorgsdepartementet om hvilken metode de mener er den beste for det nasjonale screeningprogrammet.

Resultatet ser ut til å være et slags kompromiss mellom de som ville ha én metode lik for alle, og sentrale forskere som har tatt til orde for å innføre ulike metoder samtidig, som muliggjør videre forskning på hvilken metode som fungerer best på lang sikt.

Etter det forskning.no kjenner til, har diskusjonene vært intense i gruppen som har utarbeidet rapporten.

Avføringsprøve blir standard

Helsedirektoratet anbefaler at avføringstest for test av usynlig blod (FIT) blir standardtilbudet i en utrullingsperiode. Samtidig ønsker de å åpne opp muligheten for å endre metode underveis.

De anbefaler at både kvinner og menn får tilbudet fra året de fyller 55, med oppstart i 2019.

I en pressemelding skriver Helsedirektoratet at de mener vi vet tilstrekkelig mye om metodene til å innføre et nasjonalt screeningtilbud som et helsetilbud til befolkningen.

Samtidig er det ønskelig at et nasjonalt screeningprogram organiseres med muligheter til både kvalitetssikring og forskning, skriver de.

De aktuelle metoder er koloskopi, tarmkikkertundersøkelse av hele tarmen, og test av usynlig blod i avføringen, FIT.

• Les også: Ingen aner hvorfor vi har så mye tarmkreft i Norge

Kan velge å bli med på forskning

Som en del av programmet vil det også inngå en forskningsstudie der man sammenligner koloskopi og avføringsprøve.

Deltakerne kan velge om de vil ha standardmetoden eller delta i forskningsstudien. Når nødvendig kapasitet er bygget opp nasjonalt, kan standardtilbudet i det nasjonale screeningprogrammet i Norge endres fra FIT til koloskopi.

Koloskopi som screeningmetode gjennomføres vanligvis kun en gang i livet. Undersøkelse på blod i avføringen gjentas fem ganger over en tiårsperiode. Finner man blod i avføringen, vil det bli utført koloskopi.

Les mer om de ulike metodene  her.

Sigmoidoskopi ble vraket

Sigmoidoskopi er vurdert til ikke å være en aktuell metode i et framtidig screeningprogram.

Foreløpige resultater har vist at dette ikke fungerer like godt til å påvise tidlig tarmkreft hos kvinner som hos menn. 

Målsettingen med screening mot tarmkreft er å redusere forekomst og dødelighet av sykdommen i befolkningen ved å finne og fjerne forstadier til kreft. Ved å påvise kreft i en tidlig, symptomfri fase oppnår man bedre prognose og redusert dødelighet.

Nå blir det opp til Helse- og omsorgsdepartementet å ta endelig stilling til hvordan tarmkreftscreening skal organiseres, og om de vil følge anbefalingene.

Ufullstendig anbefaling

Thomas de Lange ved Kreftregisteret som leder pilotstudien om tarmkreftscreening, har blandede reaksjoner på anbefalingen.

– Jeg er veldig fornøyd med at Helsedirektoratet nå anbefaler en tarmkreftscreening til hele befolkningen, sier han til forskning.no. Han deler også langt på vei direktoratets valg om hva de prioriterer.

Han er lettet over at sigmoidoskopi (kikkertundersøkelse av nedre del av tarmen) ble droppet som et alternativ.

– Dette er en vurdering som jeg står bak av to grunner. For det første er geografien i Norge utfordrende, slik at det blir vedig kronglete for de som får utslag på denne undersøkelsen og måtte dra inn igjen til sykehuset for full koloskopi. I tillegg viser den ikke god nok treffsikkerhet hos kvinner over 60 år.

Uklart om alle skal inviteres til studie

Men han er veldig usikker på hvordan direktoratet ser for seg kombinasjonen av en test til alle og en forskningsstudie.

– Ideelt sett burde alle få tilbud om å delta i en studie, hvor de som svarer ja enten får koloskopi eller avføringstest. De som avslår, vil da få tilbud om avføringstest, sier han.

Men de Lange kan ikke se at anbefalingen fra Helsedirektoratet går inn for dette.

– Det er usikkert om de mener at en gruppe skal få avføringstest og en annen skal få tilbud om å delta i studien, det er uklart beskrevet, innvender han.

Generelt mener han rapporten ikke tar nok høyde for alle fordeler og ulemper ved de to metodene, inkludert kostnader, og at dette ikke er grundig nok drøftet.

–  Slik sett mener jeg konklusjonen i anbefalingen er for bastant, sier han til forskning.no. 

Artikkelen er oppdatert.

Referanse:

Helsedirektoratet: Nasjonalt screeningprogram mot tarmkreft - status og anbefalinger. 30. juni 2017.