Tarmkreft er den nest mest utbredte kreftformen for norske kvinner og menn. Nasjonalt råd for prioritering i helsetjenesten anbefaler å innføre screening for å redusere forekomsten og dødeligheten av tarmkreft.

• Les også: Ingen aner hvorfor vi har så mye tarmkreft i Norge

Screening vil trolig kunne redde 700 liv årlig. I tillegg vil 750 færre få tarmkreft per år, ifølge beregninger. Det bekrefter Arne Wibe, professor ved NTNU og gastrokirurg ved St Olavs Hospital i Trondheim til forskning.no.

De to metodene som vurderes, er analyse av avføringsprøve og kikkertundersøkelse av nedre del av tarmen (sigmoidoskopi). Hvilken metode det blir, er ikke avgjort ennå.

Jensen fikk kreft som 51-åring

Turid Wannberg Jensen (55) fra Sola i Rogaland har hatt tarmkreft, og synes det er veldig bra at det snart blir satt igang screening for tarmkreft.

– Mer fokus på tarmkreft gjør nok at flere tilfeller kan oppdages tidligere, sier hun. Hun mener folk selv bør få velge hvilken metode de vil benytte, dersom testresultatene er like bra. 

For fire år siden fikk hun fryktelige magesmerter som viste seg å skyldes tarmslyng, fordi en kreftsvulst satt i en sving av tarmen. Hun ble hasteoperert og cirka 60–70 centimeter av tykktarmen ble fjernet.

–  Min svulst lå høyt oppe i tarmen og hadde vel ikke blitt oppdaget ved kun sjekk av nedre del av tarmen, sier hun til forskning.no.

Hun tror en avføringsprøve hadde vært det beste, fordi den kan tas hjemme i fred og ro. 

Jensen slapp stomi, men kreften spredte seg senere til lever og lunge. Begge steder er den operert bort, og hun betegner seg nå som frisk.  

Munnkurv?

1. juli sender Helsedirektoratet over en rapport til helseminister Bent Høie om hvordan tarmscreening av befolkningen bør organiseres. Arne Wibe ved NTNU vet hva rapporten anbefaler, men vil ikke avsløre noe.

Heller ingen andre forskning.no har vært i kontakt med som kjenner konklusjonen, vil si hvilken metode eller eventuelt hvilke metoder direktoratet vil anbefale.

Et pilotprosjektet med to metoder for screening av tykk- og endetarmskreft pågår fortsatt. Foreløpige resultater fra dette prosjektet ligger blant annet til grunn.

• Les også: Masseundersøkelser for tarmkreft på trappene

Begge metoder avdekker kreft tidlig

Hva vet vi så langt om de ulike metodene?

– Begge metoder har den store fordelen at vi oppdager kreft mye tidligere enn pasienten selv ellers ville gjort, sier Thomas de Lange til forskning.no. Han leder pilotprosjektet som foregår ved sykehusene i Bærum og Moss. Deltakerne er fra Østfold, Akershus og deler av Buskerud.

Tidlig oppdagelse gir en bedre prognose og mindre risiko for spredning.

Nå overlever bare seks av ti med tarmkreft etter fem år. Oppdages tarmkreft sent og man har fått spredning, blir bare en av ti friske. Oppdages tarmkreft tidlig, blir ni av ti friske. Men hvilken metode som er best, er for tidlig å si, hevder de Lange.

– For å avgjøre det, må man avveie en rekke ting, som fordeler og ulemper ved begge metodene, sier han.

• Les også: Stadig flere nordmenn rammes av tarmkreft

Flere deltar med avføringsprøve

Hittil er 125 000 nordmenn innkalt. Av disse har drøyt halvparten valgt å delta.

Flere slår til av de som har fått tilbud om å sende inn avføringsprøve.

– 59 prosent sender inn avføringsprøver. Av dem som får tilbud om sigmoidoskopi, møter bare 51 prosent opp, sier de Lange.

– Sammenlignet med pilotprosjektet for tarmscreening kan deltakelsen stige i en landsdekkende screening, på grunn av informasjonskampanjer som vil forklare fordelene ved å delta, sier professor Wibe ved St. Olavs Hospital/NTNU. 

Om valget faller på avføringsprøve, må man sende inn ny annet hvert år. Kikkertundersøkelse behøver å gjentas bare hvert tiende år.

Kikkertundersøkelse avdekker flere tilfeller

Forskerne avdekker polypper hos mange av dem som blir undersøkt med kikkert.

Ti prosent av disse deltakerne blir henvist videre til koloskopi, som er undersøkelse av hele tarmen. De må forberede seg på forhånd ved å faste.

For noen av dem kan det innebære ekstra stress.

–  Hvis de bor langt unna undersøkelsesstedet, går det mye tid når de må inn igjen til ny undersøkelse med koloskopi og faste for å få tømt tarmen helt, sier de Lange.

Så langt avdekker avføringsprøver seks av ti tilfeller tarmkreft, mens kikkertundersøkelsen avdekker syv av ti tilfeller, ifølge Dagens Medisin.

Forebygger kreft

Kikkertundersøkelsen har også den fordelen at eventuelle polypper som kan bli kreft, fjernes samtidig.

Denne undersøkelsen gir derfor også færre tilfeller av kreft, i tillegg til lavere dødelighet.

Forskning viser at sigmoidoskopi reduserer forekomsten av tarmkreft med 20 prosent, og dødeligheten med 27 prosent.

Avføringsprøver gir også lavere dødelighet, men ikke færre tilfeller.

Men undersøkelse av nedre del av tarmen er dyrere enn avføringstest. Det krever videreutdanning av mange leger rundt om i landet.

– Prosjektet har vist at dette er håndterbart, sier de Lange.

• Les også: Mye tarmkreft i Norge sammenlignet med andre land

Ubehagelig for mange

De som får tilbud om undersøkelse av nedre del av tarmen, får et klystér på sykehuset for å tømme denne delen av tarmen først.

– Mange synes undersøkelsen er ubehagelig, og noen synes det er veldig vondt, forteller de Lange. Dette gjelder flere kvinner enn menn. 

Noen vil ha også større risiko enn nytte av kikkertundersøkelse.

– En del personer møter til screening tross alvorlig sykdom. Behandlingen kan også gi komplikasjoner, sier han.

Risiko ved undersøkelsen

Av drøyt 24 000 kikkertundersøkelser gikk det hull på tarmen hos fire pasienter.

– Slik sett er avføringsprøve best, sier de Lange.

Men han betegner likevel undersøkelsen som rimelig trygg.

Nøkkelen for å unngå komplikasjonene, er god opplæring, har han tidligere uttalt til Dagens Medisin.

Blir desentralisert

Faller valget på undersøkelse av tarmen, vil dette bli et desentralisert tilbud.

Det er ennå ikke avklart hvilke sykehus som skal tilby undersøkelsen, det blir opp til de regionale helseforetakene.

– De enhetene i Helse Sørøst som er etablert ved Bærum sykehus og Moss til piloten, vil nok få en sentral rolle i stor-Oslo. Ellers i landet vil undersøkelsen bli gjort ved lokalsykehusene, opplyser de Lange.

Ledelsen av prosjektet foreslår at alle over 55 år etterhvert skal få et screeningtilbud.

Ulike metoder i forskjellige landsdeler?

Mange forskere, inkludert direktør Camilla Stoltenberg ved Folkehelseinstituttet, mener at vi bør innføre screening med flere metoder samtidig for å kunne forske videre på effektene. Da vil det trekkes lodd om hvem som skal møte til hvilken metode (randomisert metode). 

I såfall blir det neppe mulig for innbyggerne selv å velge hvilken metode de foretrekker. 

Dette er også et kostnadsmessig spørsmål, og dermed opp til politisk avgjørelse. Avgjørelsen vil tidligst tas ved statstbudsjettet for 2018 nå til høsten.  

– Norge har spredt bosetting i enkelte fylker, og det kan være et kapasitetsproblem for endoskopiske metoder inntil man får sertifisert mange nok ved skopiskolen ved Ullevål sykehus, sier professor Arne Wibe. 

Trolig vil hver enkelt helseregion få ansvaret for å innfase screeningen. Det kan derfor tenkes at departementet overlater til regionene å velge hvordan dette skal utføres.

Dermed kan det innledningsvis bli ulike tilbud, avhengig av hvor du bor. 

Er nyttig for bare syv av 100

Forslaget fra pilotstudien går ut på å innkalle alle det året de fyller 55 år.

Siden syv prosent av befolkningen får tarm- og endetarmkreft, må man veie ulempene ved metodene opp mot gevinsten.

– Vi må huske at 93 av 100 personer ikke vil ha noen nytte av screening. De eneste som kan få nytte av screeningen er de syv prosentene som eventuelt får stilt diagnosen på et tidligere tidspunkt. Det er jo ikke alle som velger å møte, påpeker de Lange.

Noen av dem som legene finner kreft hos, har allerede symptomer som de burde gått til legen med.

– Resten får tidlig behandling, slik at overlevelsen blir større, sier han.

Både Danmark og Sverige har allerede innført screening ved hjelp av test for blod i avføring.

Kikkertundersøkelse vil koste 400 000 kroner mer per tusen deltakere, enn fem runder med avføringsprøver, ifølge en beregning utført ved Universitet i Oslo. Det utgjør cirka 12 millioner kroner mer for en årgang nordmenn hvis halvparten møter opp, over en tiårsperiode.

Likevel er de fleste enig om at screening er kostnadseffektivt. 

Ikke bare i sparte leveår, men også fordi medikamenter mot veldig avansert tarmkreft er svært dyre.

Mange føler koloskopi svekker verdigheten

En tredje metode som også kan være aktuell, er undersøkelse av hele tarmen (koloskopi).

Den avdekker flere krefttilfeller, særlig blant kvinner. Men ulempen er at det krever mer forberedelse av deltakerne.

Man må faste og ta i bruk avføringsmidler hjemme for å tømme tarmen. Mange synes tømmingsregimet er mer plagsomt enn selve undersøkelsen. 

Oppmøtet kan dermed bli lavere.

– Metodene har ulik deltakelse, og mens mange absolutt ikke vil bli undersøkt i tarmen fordi de synes det går ut over deres personlige integritet, vil andre gjerne undersøkes, spesielt om de har slektninger som har hatt tarmkreft, sier Wibe. 

Store smerteforskjeller

En tredel av pasientene opplevde koloskopi som moderat til svært smertefullt. Dette gjaldt fire av ti kvinner og en av fire menn.

Det var store forskjeller mellom sykehusene i smerteandelen. Det viser en doktorgrad av Birgitte Seip, hvor hun sammenlignet pasienter ved 29 sykehus.

– Det er essensielt at deltakerne i en landsomfattende screening opplever dette som minst mulig smertefullt, slik at de våger å komme tilbake for ny undersøkelse om det blir nødvendig, sier Seip, som er spesialist i fordøyelsessykdommer og overlege ved Sykehuset i Vestfold til forskning.no.