Akutt myelogen leukemi-celler tar opp plassen for friske, hvite blodceller. Nå kan norske forskere ha funnet en ny behandling.(Foto: Nemes Laszlo/Shutterstock)
Norsk funn gir håp for blodkreftpasienter
Leukemi hos voksne har ofte veldig dårlig prognose. Nå har norske forskere brukt eksperimenter på mus til å utvikle en behandling som kan øke sjansen til å overleve.
Blant barn og unge som får leukemi er overlevelsen høy. Om lag ni av ti som får diagnosen før de fyller 44 år, overlever i minst 15 år.
Leukemi har en økende overlevelse, som skyldes økt bruk av kjemo- og immunterapi.
Men overlevelsen faller markant jo eldre man er når man får diagnosen.
Den vanligste formen for leukemi hos godt voksne har en veldig dårlig prognose.
Men nå har forskere ved UiT funnet en metode som kan øke overlevelsen for denne pasientgruppen.
Akutt myelogen leukemi
Blodceller dannes og modnes i beinmargen. Akutt myelogen leukemi (AML) er en type akutt blodkreft der beinmargen blir overfylt av unormale, umodne blodceller. Det skyldes at det har oppstått mutasjoner i forstadier av blodcellene som gjør at de vokser ukontrollert og ikke modnes ordentlig. De tar opp plassen eller hemmer veksten av normale hvite blodceller. Tilstanden er klart vanligst hos eldre.
Om lag 150 personer får diagnosen i Norge hvert år.
Symptomene på AML kan være ganske diffuse, som slapphet, svimmelhet, økt infeksjonstendens og blødninger.
Uten behandling er sykdommen er dødelig, men den kan kureres med cellegift eller allogen stamcelletransplantasjon.
Akutt myelogen leukemi (AML) er den vanligste formen for leukemi hos voksne.
– AML er en svært aggressiv form for kreft. Forekomsten øker med alderen og prognosene er dystre.
Det skriver forsker Lorena Arranz ved UiT i en e-post til forskning.no, som ledet studien.
For å bedre utsiktene til denne pasientgruppen måtte forskerne utforske mer av mekanismene bak sykdommen.
De avdekket et stoff som kjemper mot leukemien. Stoffet er en slags soldat som beskytter mot produksjon av ondartede celler.
Forskerne fant ut at de kan forutsi hvem som har dårligst sjanser for å overleve.
Pasienter som har lave nivåer av dette bestemte signalmolekylet, ligger nemlig særlig dårlig an.
Kan booste beskytter-stoff
UiT-forskerne klarte å øke nivåene av dette signalmolekylet hos mus.
Forskerne tok utgangspunkt i det naturlig forekommende signalstoffet fra mennesker.
Dette er det laget et eget medikament av, som er en rekombinert form for humant IL-1RN.
Annonse
Musene ble behandlet med en immundempende medisin som blir brukt betennelsesdempende og mot autoimmune sykdommer.
– Musene har fått injisert dette stoffet under huden i flere omganger, forklarer forsker Lorena Arranz ved UiT i en epost til forskning.no.
Ga mus kreft
Det ble gjort etter at de hadde fått transplantert stamceller fra menneskepasienter for å få frem sykdommen i musene.
Metoden ble brukt for å teste responsen på behandlingen av leukemicellene i levende vev, som er skrittet før testing i mennesker. Leukemien hos musene utviklet seg saktere.
Grafen viser antall år man overlever etter å ha fått diagnosen leukemi avhengig av alder ved diagnosetidspunkt. Mørk og lys blå stripe viser overlevelsen for de som er mellom null og 44 år. Gul viser overlevelse mellom 45 og 59 år, orange mellom 60 og 74 år og rød stripe viser overlevelse for eldre.(Graf: Kreftregisteret)
Vil teste ut på mennesker
Dette gir håp for denne gruppen leukemipasienter. Men først må behandlingen testes ut på mennesker.
Forskerne ønsker å teste dette ut på pasienter i nær fremtid.
– Nå jobber vi med å prøve å velge ut pasientene som har best sjanser til å få hjelp av denne terapiformen, skriver Arranz.
De håper å kunne teste ut behandlingen på pasienter i løpet av fem til syv år.
Rettelse fredag 13. kl 14.49: Tillegg:
Musene ble også behandlet med et immundempende medikament – Anakinra – som blir brukt betennelsesdempende og mot autoimmune sykdommer.
Annonse
Det ble gjort etter at de hadde fått transplantert humane stamceller fra pasienter, for å få frem sykdommen i musene.
Metoden ble brukt for å teste responsen på behandlingen av leukemicellene i levende vev, som er skrittet før testing i mennesker. Leukemien hos musene utviklet seg saktere.
