Michael Bretthauer og Mette Kalager går ut mot de amerikanske anbefalingene om å senke screeningalderen i USA. I Norge skal vi tarmkreftscreenes fra vi er 55. (Illustrasjonsfoto: Doro Guzenda / Shutterstock / NTB scanpix)
Michael Bretthauer og Mette Kalager går ut mot de amerikanske anbefalingene om å senke screeningalderen i USA. I Norge skal vi tarmkreftscreenes fra vi er 55. (Illustrasjonsfoto: Doro Guzenda / Shutterstock / NTB scanpix)

Anbefaler tarmkreftscreening for amerikanere fra 45 år

American Cancer Society mener at folk bør undersøkes tidligere. To norske leger går ut og advarer mot å senke startalderen.

Published

Tarmkreft er den vanligste kreftformen i Norge og har økt de siste 50 årene. Hvert år rammes over 4000 nordmenn av tarmkreft, og 1500 dør av sykdommen.

I USA gikk American Cancer Society i vår ut med anbefalingen om at innbyggerne bør tarmkreft-screenes allerede fra 45 år. Antallet yngre mennesker som får kreftformen, øker, er begrunnelsen. Tidligere anbefalte de screening for tarmkreft fra 50 år for folk med gjennomsnittlig risiko for sykdommen.

I Norge starter et nytt, nasjonalt program for tarmkreftscreening i 2019. Der vil startalderen være 55 år.

Nå har de norske legene Michael Bretthauer og Mette Kalager gått ut mot anbefalingene fra ACS i en lederartikkel i Annals of Internal Medicine, skriver Dagens Medisin. De mener 45 år er for tidlig å begynne å screene friske folk for tarmkreft.

– Få unge får tarmkreft

Det er svært få i de yngste aldersgruppene som får tarmkreft, ifølge Kalager som er førsteamanuensis ved avdeling for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo. Hun har forsket på blant annet hvor effektivt kreftscreening er.

– Selv om forekomsten er økende i USA de siste årene, er denne økningen på et svært lavt nivå, og 99,9 prosent av mennesker under 50 år har ikke tarmkreft og kan derfor heller ikke reddes av screening, sier hun til Dagens Medisin.

Kalager og Bretthauer påpeker at det vil koste mye penger og samtidig utsette mange unge friske mennesker for unødvendige undersøkelser.

Dessuten kan det tenkes at økningen i tarmkrefttilfeller blant amerikanere mellom 45 og 50, komme av at flere screenes og dermed fanges opp, innvender Kalager, ifølge Dagens Medisin.

Også i Norge har tallet på personer under 50 som får tarmkreft økt, skrev VG i 2016.

Ulike screening-ordninger i Norge og USA

USA har en annen ordning for tarmkreftscreening enn Norge og derfor er ikke landene helt sammenligningsbare.

I Norge skal hver eneste 55-åring få tilsendt en invitasjon om å delta i screeningen gjennom det nasjonale programmet.

I USA er det i stedet stort sett en lege eller pasienten selv som tar initiativ til en sjekk. Dette kalles opportunistisk screening, og det er nesten utelukkende slik det foregår i USA, står det i en rapport fra Helsedirektoratet med anbefalinger om hvordan det norske screeningprogrammet bør være.

Direktoratet ledet også et pilotprogram med screening ved Moss og Bærum sykehus som ble lagt til grunn for anbefalingene.

I rapporten står det også en begrunnelse for hvorfor screeningen bør starte året man fyller 55 og ikke for eksempel 50 som er startalderen i Danmark.

Man må screene i den alderen der man kan forvente størst effekt når det gjelder å redusere forekomst og død av tarmkreft, samtidig som ulemper og risiko er minst mulig og forventet oppmøte til screening er høyt, heter det i rapporten.

Og det er først fra 55 år at den største økningen i forekomsten av polypper i tarmen skjer. Dette er en av risikofaktorene for å få tarmkreft.

Alle får invitasjon til å delta

Helsedirektoratet foreslår også at de første invitasjonene skal sendes ut i løpet av 2019, og at screeningen i fem år gradvis bygges ut i hele landet.

I første omgang får landets 55-åringer tilbud om en undersøkelse av blod i avføringen. Det legges opp til en gradvis overgang til kikkertundersøkelse av tarmen, også kalt koloskopi, skriver Helsedirektoratet på sine nettsider.

Da rapporten ble overlevert helseminister Bent Høie i fjor, skrev forskning.no om de ulike screeningmetodene som hadde vært oppe til vurdering i prosessen.

Deltakere fra screeningen vil også kunne være med i et forskningsprosjekt som skal undersøke nærmere hvor god effekt screening med henholdsvis avføringsprøve og koloskopi har.

Referanser:

Rapport om Nasjonalt screeningprogram mot tarmkreft, Helsedirektoratet

Kreftforeningen, om tarmkreft

Helsedirektoratet, om Nasjonalt program for tarmkreftscreening

Direktoratet for e-helse, om tarmkreft