Alternativ behandling har ikke dokumentert effekt på pasienter med kreft, ifølge en gjennomgang av forskningen på feltet. Derimot er det påvist bivirkninger ved noen av de alternative behandlingsmetodene.
Kunnskapssenteret for helsetjenesten iFolkehelseinstituttet
KAM er forkortelse for alternativ og komplementær behandling.
Lov om alternativ behandling av sykdom definerer det slik:
“Med alternativ behandling menes helserelatert behandling som utøves utenfor helsetjenesten, og som ikke utøves av autorisert helsepersonell. Behandling som utøves i helsetjenesten eller av autorisert helsepersonell, omfattes likevel av begrepet alternativ behandling når det brukes metoder som i all vesentlighet anvendes utenfor helsetjenesten.”
Når pasienter bruker alternativ behandling i tillegg til behandlingen de får på sykehuset, kalles den også komplementær behandling. Alternativ behandling brukes synonymt med alternativ medisin.
Kilde: Kunnskapssenteret
Det er omfattende bruk av komplementær og alternativ behandling (KAM) ved kreft i Norge. Hvert år bruker mer enn én av tre pasienter slik behandling i en eller annen form for sin kreftsykdom.
Vi har en lov om alternativ behandling av sykdom som skal bidra til sikkerhet for pasienter som tar alternativ behandling (se faktaboks).
Loven regulerer adgangen til å utøve slik behandling, men det settes ingen krav om kvalitetssikring før behandlingsformer kommer ut i markedet.
På jakt etter forskningsbasert kunnskap
- Det har vært en utfordring for helsepersonell å gi råd til pasientene om KAM siden det i stor grad har manglet forskningsbasert kunnskap om effekt og mulige bivirkninger og skadevirkninger, sier Lene Kristine Juvet, forsker ved Kunnskapssenteret.
På oppdrag fra Kreftforeningen har hun og forskningskolleger ved Kunnskapssenteret trålt internasjonale forskningsdatabaser på jakt etter systematiske oversikter over forskningen på feltet.
Akupunktur har trolig effekt mot kvalme og oppkast ved cellegiftbehandling.
De fant forskning på 26 ulike komplementære og alternative behandlinger mot kreft og endte opp med 39 systematiske oversikter for vitaminer og mineraler, kosttilskudd, ulike typer urter, akupunktur, soneterapi (refleksologi), massasje, aromaterapi, hypnose, homøopati, tradisjonell kinesisk medisin og ulike såkalte kropp-og-sjel-metoder.
For lav kvalitet
Gjennomgangen viser at for de fleste alternative behandlingene er det for lav kvalitet på dokumentasjonen til å kunne konkludere om tiltakene virker eller ikke.
Det er også få som har undersøkt bivirkninger knyttet til de ulike komplementære og alternative behandlingene mot kreft.
Konklusjonen er at det er begrenset dokumentasjon om effekten av de ulike komplementære og alternative tiltakene som fins i markedet for pasienter med kreft.
Unntak og bivirkninger
De få tiltakene som trolig har vist dokumentert effekt, gjelder akupunktur og cannabis, og det dreier seg om effekt på oppkast og kvalme ved cellegiftbehandling.
Men ved bruk av cannabis er det imidlertid rapportert om alvorlige bivirkninger som lavt blodtrykk og depresjon .
Lene Kristine Juvet
Også for andre planter enn cannabis er det rapportert om bivirkninger ved bruk mot kreftsykdom:
Det er rapportert om alvorlige bivirkninger som cyanidforgiftning ved laetrile, et halvsyntetisk amygdalin som fins i aprikoskjerner, bitre mandler og ferskenkjerner.
Det er også rapportert bivirkninger som hepatitt, blødninger og økt kroppstemperatur ved ukrain, en halvsyntetisk sammensetning utviklet fra den svært giftige planten svaleurt.
Etisk dilemma
Annonse
At det er begrenset dokumentasjon om effekten av ulike komplementære og alternative tiltak for pasienter med kreft, skyldes dels at studiene er små, dels at det innenfor alternativ medisin ikke har vært tradisjon for å følge robuste forskningsmetoder, heter det i rapporten fra prosjektet.
Juvet presiserer at hvis forskningen ikke har bevist at en behandling har effekt, betyr ikke det at behandlingen ikke virker. Det kan fortsatt hende det er en effekt der, selv om forskerne ikke har klart å dokumentere den.
Konklusjonen er at det trengs mer forskning på de fleste alternative behandlingsformene.
Men hva med de behandlingene som har vist liten eller ingen effekt mot sykdom, men til dels alvorlige bivirkninger?
- I denne situasjonen er det uetisk å utsette pasienter for behandlingen for å få mer forskning, svarer Lene Kristine Juvet.
