Nå skal et utvalg gå gjennom abortloven. Det bør føre til ny og relevant debatt i alle politiske leire. Bildet er fra en demonstrasjon for abortloven i 2019.
Nå skal et utvalg gå gjennom abortloven. Det bør føre til ny og relevant debatt i alle politiske leire. Bildet er fra en demonstrasjon for abortloven i 2019.

Er politikerne redde for ny abortdebatt?

KOMMENTAR: Abort er på dagsorden med nytt regjeringsutvalg og rask utvikling i normer, praksis og teknologi. Da kan ikke politikerne sitte fast i gamle grøfter, slik de gjorde på møte i Arendalsuka.

Dagens abortlov er snart 50 år gammel. I sommer satte regjeringen ned et utvalg som skal se bredt på abortloven, deriblant nemndene. Utvalget skal jobbe i halvannet år framover.

Dermed er det tid for abortdebatt.

Det skulle skje på et møte i Arendalsuka. To organisasjoner med svært ulik tilnærming til abort – Sex og samfunn og Menneskeverd – inviterte til Abortdebatten 2.0.

Ny og oppgradert versjon av en gammel debatt, altså.

Det er det behov for, ifølge Mette Løkeland, overlege på Folkehelseinstituttet med doktorgrad på abort.

For samfunnet, folks liv og abort-teknologien har endret seg veldig siden abortloven ble vedtatt i 1978.

Hverken vi eller teknologien er som før

Vi har endret syn på seksualitet og familie. Mye som var uglesett, tabu, uakseptabelt eller vanskelig på 1970-tallet, er vanlig praksis i dag. Folk av samme kjønn, flytende kjønn, hvert sitt kjønn lever og elsker hverandre som de vil – i all offentlighet. De fleste kvinner får barn med sin ektemann, samboer eller kjæreste, men også i et mylder av andre varianter.

Abort tatt på grunn av sosial skam er ikke lenger like aktuelt.

Teknologien har endret seg. Egg kan tas ut og inn av kroppen – og gis bort. Sæd kan puttes inn uten å involvere penis. Befruktning kan skje i petriskål. Single blir befruktet av leger. Kvinner kan bli gravide med døde partnere. Ultralyd og nipt gir tidlig kunnskap om fosterets helse.

Fra kirurgisk inngrep til hjemmeabort

Metodene for abort har endret seg. Før måtte kvinner gjennom kirurgisk inngrep på sykehus. Nå får hun en pille, drar hjem og aborterer der.

Utviklingen har gjort at kvinner tar abort tidligere, ifølge Løkeland. 92 prosent tar abort før uke 10. Og aborttallene har aldri vært lavere.

Anne Eskild var den andre forskeren som innledet til debatt. Hun er professor ved Universitetet i Oslo og overlege på Akershus universitetssykehus.

Hun var opptatt av fallende fødselsrater og støtteordninger for småbarnsfamiliene

Eskild er bekymret for at kvinner venter for lenge med å få barn, så lenge at biologien setter stopp. En tredjedel av kvinner på 40 år har ingen barn eller bare ett barn. Eskild ønsker bedre offentlig støtteordninger: Kan kvinner egentlig velge fritt når i livet de får barn og hvor mange de får?

Så døde debatten

Så kom politikerne på scenen: Høyre, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Rødt.

Da døde debatten. Det ble slett ikke en debatt om ny abortlov og hvordan vi skal tilpasse den til nåtidas levemåter og teknologi.

For politikerne diskuterte debatten om debatten.

Abortdebatten har vært vanskelig i mange politiske leire, og enda vanskeligere mellom leirene. Abort rører ved noe grunnleggende: biologi, kropp, ufødte barn og retten til å velge. Religion, feminisme, familiepolitikk, etikk, bioteknologi i en røre.

Debatten har gått heftig hver gang politikere har villet endre loven. Som i 2018 da Kristelig folkeparti ville innskrenke retten til selvbestemt abort, og statsminister Erna Solberg var villig til å forhandle.

Nå på møtet i Arendal snakket de fire politikerne om tidligere abortdebatt.

Fra venstre: stortingsrepresentant Seher Aydar fra Rødt, partileder Olaug Bollestad fra Kristelig folkeparti, stortingsrepresentant Sandra Bruflot fra Høyre og helsepolitisk talsperson Cecilie Myrseth fra Arbeiderpartiet.
Fra venstre: stortingsrepresentant Seher Aydar fra Rødt, partileder Olaug Bollestad fra Kristelig folkeparti, stortingsrepresentant Sandra Bruflot fra Høyre og helsepolitisk talsperson Cecilie Myrseth fra Arbeiderpartiet.

De kunne tatt det på e-post

Vi må ikke få amerikanske tilstander i debatten, sa Olaug Bollestad fra Kristelig folkeparti. Og de andre fulgte på: debatten må ikke bli polarisert, ingen må gå i skyttergraver eller plassere andre i båser, alle må ta ansvar for begrepene de bruker.

Det er jo vel og bra å legge gode rammer for debatter. Og kanskje er det ekstra viktig for debatter som handler om verdier og valg.

Og kanskje var det nødvendig for disse fire politikerne å diskutere diskusjonen for å komme videre. Gode og tydelige spilleregler er ikke dumt.

Men det kunne de jo ordnet på epost før møtet. Eller tatt på et formøte der de gjorde seg ferdig med formen på forrige debatt.

For krevende?

Vi som ventet på spennende 2.0-debatt, fikk i stedet en mimring om 1.0-debattens fornærmelser og misforståelser.

Jeg vet ikke hvorfor disse drevne politikerne ikke tok ballene de fikk av de to forskerne.

Kanskje står partiene fast i sine standpunkter, og det er ikke noe å diskutere? Kanskje er det lettere å diskutere form enn innhold? Kanskje er de redde for de krevende nye problemstillinger som bioteknologien har gitt oss?

Er det for komplisert? For farlig?

Teknologien løper foran

Uansett lover det ikke godt for videre diskusjoner. Abortutvalget jobber nå. Det er nå rammene skal legges og grenser gås opp. Teknologien løper foran.

Mette Løkeland fortalte om den kunstige livmoren som blir utviklet. Den skal brukes på for tidlig fødte barn, men teknologien kan bli brukt for hele svangerskapet.

I USA og Tyskland er abortpillen frigitt og kan sendes i posten, Sverige og Finland følger kanskje etter. I Norge må kvinner fortsatt møte opp på klinikk og gjennomgå fysisk undersøkelse.

Det er nok av ting å ta tak i. Vi har ikke tid til å ligge i gamle grøfter og ruge over gamle fornærmelser.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS