Blikket gled uvegerlig ned mot brystpartiet – og det til tross for at de øynene han burde sett dypt inn i, er de vakreste naturen har frembrakt. Kroppen spiller for så vidt i samme liga, men valget av fokus grenset likevel mot det absurde.

Jeg for min del var forlengst i full beredskap.

Den kjekke, smilende og dresskledde mannen hadde naglet min kjære med blikket helt siden hun entret lokalet. Nå gikk han to skritt nærmere, lente seg mot henne for å si noe.

Kroppen min reagerte som ved sjokk. Et isende støt nådde hårfestet før det forlot magen. Jeg gispet i det hetebølgen kom, pulsen eksploderte – jeg var skremmende nær et liv bak gitter.

Heldigvis forsto hun situasjonen, tok meg i hånden, dro meg bort i en krok, og sa

- Hva i all verden er det med dere menn?

Godt spørsmål.

Rasjonell sjalusi

Svaret er vel at det er mye med menn. Ja, vi blir ganske fascinert av vakre kvinner – liker dem godt. Har veldig lyst til å bli kjent med dem. I tillegg kan vi bli fryktelig sinte, hvis andre ønsker det samme.

Sjalusi, kalles dette, og er, som alle vet, både fornuftig og naturlig. Hadde jeg drept dressmannen, hadde det vært en helt rasjonell handling.

Han reagerte for så vidt rasjonelt, han også – og beveget seg videre ned langs baren. Det sto en enslig kvinne der nede, omgitt av fire menn.

Macho-cowboyer

Steven Pinker skriver i sin bok The Better Angels of Our Nature at Vesten ble temmet av kvinner. Han blir ganske malerisk i sin beskrivelse av den mannsdominerte kulturen på grensen til villmarken. Dårlig kroppshygiene er den hyggelige siden.

Pinker siterer historikeren David Courtwright: «Det krevdes moralsk kirurgi for å forvandle cowboyen til et amerikansk symbol. Det vi husker er den ridende våghals og beskytter. Det vi har glemt, er mannen som falt av hesten, drita full, og sovnet i en latrine bak saloonen.»

Det ville vesten hadde en drapsrate mellom femti og flere hundre ganger høyere enn østkysten. I 1877 var det mer enn 5000 ettersøkte menn, bare i Texas. Loven fungerte altså bare sånn passe, og man – ja, som regel var det en mann – var henvist til selvhjelp i kampen mot hestetyver, kvegtyver, ranere, mordere og dresskledde kjekkaser.

Samfunnet ble deretter.

Hunnene velger

Så – hva er det egentlig med oss menn?

Vel, vi er blant annet det mest kompetitive kjønn – og det av nødvendighet. Det kommer av seksuell seleksjon – hunnene velger, hannene prøve å bli valgt.

Grunnen til at det er slik igjen, har med formering å gjøre. Selv om begge menneskekjønn i dag nokså trygt kan unne seg en one night stand, investerer kvinner – i naturtilstanden, i hvert fall - potensielt langt mer i en seksuell forbindelse, enn det en mann trenger å gjøre. Blir det barn av det, kan han godt finne på å stikke av, mens hun er stucked med avkommet i mange år fremover.  Så hun bør være nøye med hvem hun slipper inn på soverommet.

Dette fører igjen til at mannen alltid må være beredt. Ser han en mulighet for sex, er det bare å gripe sjansen. (Og, bare for å rydde det av veien, så har det hele selvsagt også noe med kultur å gjøre… )

Resultatet blir uansett at kvinner alltid er i mindretall. I en bar, på et diskotek, i en togkupé - hvorsomhelst, uansett hvor mange det er av dem der. Og resultatet blir at menn strever hardere for i det hele tatt å få deres oppmerksomhet, for ikke å snakke om eksklusiv tilgang til deres samvær. 

For å motivere seg, og for senere å være i stand til å holde på sine erobringer, har naturen utstyrt dem med en rekke heftige følelser – som sjalusi.

Voldelige, kjønnsmodne menn

Og når det ikke er damer i lokalet – for å vende tilbake til Det ville vesten – hva gjør menn, da?

Vel (nok en gang) – damene kommer nok til slutt, og mens man venter i lengsel, gjelder det å posisjonere seg. Det er ikke bare høns som hakker nedover. Mange intelligente dyr gjør det. Menns hakkeorden – din status, din plass i hierarkiet – er i stor grad bestemt av ditt rykte. Å etablere det rette ryktet kan ta tid, og det er viktig å starte tidlig. Det er neppe tilfeldig at brorparten av vold utøves av menn mellom 15 og 30 – menn i reproduktiv alder. Også når nærmeste reproduktive kvinne befinner seg hundre mil unna. Det er greit å ha etablert ryktet om at hvis du tar noe som er mitt, da kommer det til å svi.

Vesten ble til slutt temmet, skriver Pinker, ikke bare av Menn av eik og stål (som var tittelen på en pocketbok jeg leste da jeg var i militæret)- men også av kvinner. Alle som har lest en western, vet at det til slutt dukker opp en nussevakker liten lærerinne i Guntown, den ustyrlige husklyngen langt vest for Pecos. Og alle cowboyene løper mot badekaret - gode kvinner vinnes ikke med nevene, men med såpe og poesi.

Ikke så langt fra sannheten. Overvekten av menn langs The Frontier tiltrakk seg selvsagt kvinner. Enker, ufrivillig ugifte, unge ubemidlede – de kom vestover etter hvert, fant sine menn, og begynte å stille krav. Ikke bare til kroppshygiene.

Skoler, kirker, stabil inntekt, avhold – vekk med bordeller og salooner, slutt på fyll og poker, ingen overnatting i dassen. Slik ble vesten temmet, skriver Pinker.

Sjalusi like viktig som sex

Så sånn er det med den saken. Menn er dyr.

Kvinner også, for så vidt.

Evolusjonspsykologen David Buss skriver i sin bok The Dangerous Passion at sjalusi er like viktig som kjærlighet og sex. Han beskriver sjalusi som et finstilt forsvarssystem, hvis hensikt ikke bare er å avdekke utroskap, men rett og slett hindre at utroskap kan finne sted. Sjalusi og kjærlighet er med andre ord to sider av samme sak – et middel for å holde på partneren.

Og dette slår begge veier.

Jada, jeg holdt på å gå fra konseptene da den dresskledde, ekle, sleske, utkrøpne, impotente, møkkete …  – men, forstå det eller ei – jeg har i hvert fall vanskelig for å forstå det: Også Den Skjønne kan bli sjalu. Det er jo helt meningsløst, ikke sant? Bare en gal mann kunne finne på å så mye som å se på en annen kvinne enn henne.

Men likevel blir hun altså sjalu. Hun vet at jeg ikke tenker på andre enn henne - sier hun – men jeg skal likevel passe meg! Hun liker slett ikke at jeg viser andre kvinner for mye – eller feil - oppmerksomhet – og kan reagere like heftig som meg, dersom situasjonen tilsier det.

Det snodige er at vi er rasjonelle, både hun og jeg. Sjalusi er faktisk, som Buss et co hevder, en genial oppfinnelse. Okei – noen kan av og til bli i overkant mye sjalu. Men sjalusi i seg selv, i de rette doser, er sunt. Og fornuftig. Og som sagt; rasjonelt.

Naturens verktøyskrin

Tenk deg noen millioner år tilbake, til en treklynge dypt i Afrikas regnskog. Eller til Olas Pub & Spiseri sist fredag. Tenk på tiurleiken som utviklet seg da fem menn prøvde seg på samme kvinne, før hun bestemte seg for at én var bra nok – og fikk bli med henne hjem. (Jada, jada, jada – mange kvinner føler seg ikke like omsvermet – men som Jerry Coyne skriver i sin bok Why Evolution is True – Det finnes mange menn som går gjennom livet uten noensinne å ha sex – men få kvinner, uansett hvor ille de ser ut. Det ER forskjell på kjønnene i denne saken …) Uansett – hun likte ham, hadde sex med ham – og ble gravid.

Det er nå hun har havnet i et dilemma. Det er ni måneder til ungen kommer, ni måneder med voksende bollemage og dårlig kroppsbeherskelse. Deretter blir hun nødt til å amme i minst et år, for så å bære rundt på en hjelpeløs unge i enda et par år – og så … Med mindre hun har øyne som min kjære, må hun finne på noe – for hun trenger både mat og beskyttelse; hun trenger Ham.  Kanskje særlig hvis hun ikke ham plukket på Olas Pub & Spiseri, men i en afrikansk treklynge for lenge, lenge siden.

Hun må derfor sørge for at han holder seg hos henne. Her har naturen utstyrt henne med et helt lite verktøyskrin.  Det finnes forelskelse og kjærlighet, det finnes usikkerhet og ikke minst, det finnes sjalusi:

Hvis du er mann og dama di er gravid – og du bestemmer deg for å bli hos henne, må du regne med å investere seriøst. Dette er biologisk rasjonelt. Men det er bare rasjonelt, dersom ungen virkelig er din. Det er derfor du må passe på at dama di ikke blir alene med dresskledde sleskinger – du må holde deg i nærheten.

Begge kjønn vil sikre sine interesser

Vi kunne forestilt oss at det hadde holdt å være stand by, sånn en-to-tre dager i måneden – når hun har eggløsning. Det er jo andres barn du er redd for, ikke sex med fremmede i seg selv, er det vel? Men her har naturen gjort en vri. Mens hunner av andre arter signaliserer høyt og tydelig at nå er de klare for å bli bedekket – store, røde rumper, sterke dufter, og matchende oppførsel - er menneskehunnene av den subtile sorten.

En mann kan vanskelig vite når hun er klar. Og det er jo akkurat dette han på død og liv vil unngå – at en dressmann slesker seg innpå akkurat når hun er i det fruktbare hjørnet – for deretter å overlate grovarbeidet til deg – loser! Derfor er han nødt til å passe på, absolutt hele tiden. Og bør reagere aggressivt på enhver antydning til seksuell interesse fra andre menn – uansett hvor i syklusen den utkårne måtte befinne seg.

Men kvinnen har enda et ess i ermet – hun kan selv bli sjalu. Og det blir hun. Hun må passe på at han er hos henne, og ikke andre steder – og hun må hindre andre kvinner i å entre hennes enemerker. Og dette gjelder tilsynelatende uansett hvor attraktiv hun selv er. Han er og blir (i teorien og biologien, i hvert fall) hennes garanti for videre eksistens – en garanti hun ikke har tenkt å dele med andre.

Hvilket i så fall kan forklare hvordan og hvorfor kvinnene temmet Vesten. Det slo meg, første gang jeg leste Pinker: Joda, en god historie – men hvorfor stilte den nussevakre lille lærerinnen krav om flere skoler og kirker – og færre bordeller og salooner? Hvorfor krevde hun ikke penere horer og sterkere sprit?

Det handler selvfølgelig om at begge kjønn vil sikre sine interesser. Og at disse er ulike.

Og hvorfor krevde hun ikke bordeller med prostituerte, vakre unge menn?

Biologi – det også.