Det startet med ekstremværet Hans. Store områder i Sørøst-Norge ble rammet av kraftig regn og påfølgende flom i august. Det regnet intenst og over flere dager, noe verken natur eller mennesker i dette området er vant til. 

Men det stoppet ikke der, forklarer leder for Norsk Klimaservicesenter, Anita Verpe Dyrrdal. 

– For mens bakken var helt mettet av vann, og vassdragene såvidt var på retrett, begynte det å regne igjen. I to omganger. Som igjen førte til mange nye nedbørrekorder, sier hun.

Har global oppvarming skylden? 

Det korte svaret er at det er vanskelig å knytte enkelthendelser direkte til klimaendringer. Men sannsynligheten for at flere og kraftige nedbørhendelser vil skje i Norge, øker med global oppvarming. 

– Det betyr at alt regn, også Hans, har et element av klimaendringer i seg, forklarer Dyrrdal. 

Den viktigste grunnen til dette er at en varmere atmosfære setter fart på vannets kretsløp.

Enkelt forklart fungerer vannets kretsløp slik: 

• Vann fordamper fra jordens overflate og stiger opp i atmosfæren 
• Dette skaper skyer og nedbør som faller ned på jorden 

Så hvorfor setter en varmere atmosfære fart på vannets kretsløp? 

Varmere luft kan holde på mer fuktighet, som vil si at fordampningen øker. Det betyr at mer fuktighet fra jordoverflaten blir tatt opp i atmosfæren. Dermed er mer fuktighet tilgjengelig for å lage nedbør. For hver grad oppvarming, øker luftens kapasitet til å holde på vann med sju prosent. 

– Måten høyere temperatur påvirker fuktighet og fordampning på, beskrives av fysikkens termodynamiske lover, forklarer Rasmus Benestad, klimaforsker ved Meteorologisk institutt. 

Hvordan nedbøren fordeler seg over jordas overflate, er også i ferd med å endre seg, viser forskning fra Meteorologisk institutt. Foreløpige resultater tyder på at nedbøren blir mer konsentrert og klumper seg sammen i mindre områder.

Mer bygeaktivitet i fremtiden

Spesielt på varme sommerdager vil den oppvarmede luften stige fordi den varme luften er lettere enn den kalde luften over. 

Den varme luften tar med seg fuktigheten opp i atmosfæren, luften avkjøles og kommer ned igjen som nedbør. 

– Slik dannes bygenedbør. Denne prosessen kalles konveksjon og mye tyder på at konveksjon vil spille en større rolle i fremtiden. Det er fordi den blir kraftigere og gjør at skyene strekker seg høyere opp i atmosfæren, blir større og dermed inneholder mer vann, sier Benestad. 

Temperatur og fuktighet fungerer nemlig som bensin for regnbyger, ifølge forskeren. Når vi ser at nedbøren klumper seg mer sammen enn før, tyder det på at nedbøren forbundet med konveksjon øker, forklarer han. 

Våte områder blir våtere og tørre områder blir tørrere

Men det blir ikke våtere overalt. En tommelfingerregel er at de våte områdene på jorden blir våtere, mens de tørre områdene blir tørrere. Det er vindene på jorda som gjør at noen områder er tørre mens andre er våte, sier Dyrrdal.

– Enkelt forklart vil høyere temperaturer øke fordampningen og hente mer fuktighet fra tørre områder. Fuktigheten transporteres og faller ned på våte områder, sier hun. 

Zoomer vi inn på Norge, som ligger i et relativt vått område, ser vi at endringene varierer mellom landsdeler, sesonger og mellom ulike nedbørtyper. 

Mer tilgjengelig fuktighet i atmosfæren vil generelt gi mer regn i Norge. Men med økt konveksjon vil mer av nedbøren komme som styrtregn fra regnbyger. Det betyr at selv om totalnedbøren øker, øker styrtregnet enda mer. 

Vil utfordre infrastrukturen vår

Kraftig nedbør som dekker store områder og varer over flere dager, slik som Hans, kan bli vanligere når atmosfæren inneholder mer fuktighet og vindene blåser mer fra sørøst. Disse bringer med seg store vannmengder og gir flom i vassdragene våre.

I byer og tettbygde strøk er det særlig styrtregn som skaper problemer.

– Mye regn på kort tid kan gi opphopning av vann og oversvømmelser. Det er derfor viktig at vi setter inn tiltak for å infiltrere, holde tilbake vannet og etablere sikre flomveier. En annen utfordring, spesielt for veier og jernbaner, er jordskred som kan utløses av kraftig nedbør, sier Dyrrdal. 

Hun sier at vi vil se mer av slike hendelser. Det er derfor viktig at vi forbereder oss på fremtiden gjennom klimatilpasning. 

Referanse:

Rasmus Benestad mfl.: Global hydro-climatological indicators and changes in the global hydrological cycle and rainfall patterns. PLOS Climate, 2022. Doi.org/10.1371/journal.pclm.0000029

Artikkelen er produsert og finansiert av Meteorologisk institutt

Meteorologisk institutt er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.