Vinteren 2020 ble Australia rammet av voldsomme branner. En femdel av Australias skog ble ødelagt, ifølge NTB.

Brannen ble omtalt som «en av de verste katastrofene for dyrelivet i moderne historie», og mange mennesker ble påvirket.

Risikoen for store skogbranner øker med klimaendringer, formidler Det Norske Videnskaps-Akademi i en ny meddelelse.

- Vegetasjonsbranner er en del av det naturlige kretsløpet, men forskning viser at det er økende risiko for sterkere branner ettersom kloden blir varmere, og at brannene kommer til nye tider av året og i andre områder enn før, skriver Vitenskapsakademiet.

Det Norske Videnskaps-Akademi har gitt ut meddelelser om andre temaer tidligere.

- Målsetningen med disse meddelelsene er at de skal være informerende og ikke argumenterende. Vi skal ikke gå inn i diskusjoner i samfunnet, men vi skal formidle kunnskap om temaer som er relevante i samfunnet, sier professor Nils Chr. Stenseth.

Han er biolog og leder Vitenskapsakademiets utvalg for klima, miljø og ressursbruk.

• Les også: Det Norske Videnskaps-Akademi: Forskningen på klimaendringer og naturmangfold må kobles tettere sammen

- Ond sirkel

Nils Chr, Stenseth sier til forskning.no at skogbranner blir mer vanlig.

- Savanner har brent opp igjennom tidene regelmessig. Det er en del av økosystemets dynamikk. Men nå er det også andre områder som brenner. Det har delvis sammenheng med klimaendringer og delvis med endringer i bruk av landskapet.

Han sier at flere branner gjør at atmosfæren tilføres mer CO2. Det er med på å forsterke klimaendringene, noe som igjen legger til rette for enda mer branner. Det er en ond sirkel, sier Stenseth.

- Den onde sirkelen er det en måte å håndtere, det er å stoppe klimaendringene, som jo ikke er en lett sak.

- Brannsesongen har blitt lenger mange steder

Det var tusenvis av branner i regnskogen i Amazonas i 2019. Det skyldes at ild ble brukt for å rydde skog og gi plass til beitemark eller jorder.

I 2019 var det også uvanlig store branner nord for polarsirkelen i Sibir og Alaska, skrev NRK. Mye av årsaken til brannene var uvanlig høy sommertemperatur i disse nordområdene.

Fjoråret var det nest verste skogbrannåret i USA, ifølge NRK. Det verste var i 2015. I år startet brannsesongen i New Mexico og California enda tidligere.

- Brannsesongen har blitt lenger mange steder, heriblant i nordområdene, skriver Vitenskapsakademiet.

- Nord i Sibir brenner det hyppigere og mer intenst i tundra og myr, som medfører at store mengder karbon lagret i torv og permafrost konverteres til utslipp av klimagasser til atmosfæren.

Områder hvor grunnvannstanden har sunket på grunn av vanning er også utsatt for brann, skriver akademiet.

Totalt brenner det mindre

Selv om skogbrannfaren ser ut til å ha økt noen steder, brenner det totalt sett mindre nå før. Ved hjelp av satellittobservasjoner så forskere at arealet av brent jord har sunket med 25 prosent siden 1998, som forskning.no har skrevet før.

Det skyldes at mer landjord brukes til jordbruk og beiter. Det endrer brannens sjanser til å spre seg. Nedgangen har vært størst i savanne-landskap i Sør-Amerika og Afrika.

Ifølge meddelelsen fra Vitenskapsakademiet viser prognoser at brannrisikoen likevel vil øke fremover i takt med global oppvarming. Det gjelder enten oppvarmingen stanser på 1,5 grader, 2 grader eller mer.

Det skyldes at klimaendringene gjør at det blir større sjanse for tørke. Samtidig øker også sjansen for kraftig nedbør.

- I en varmere verden med mer tilgjengelig vanndamp blir nedbøren ofte kraftigere, skriver Vitenskapsakademiet.

- Samtidig kompenseres den økte oppstigningen i nedbørområdene av sterkere nedsynking av uttørket luft utenfor.

Ekstremvær blir mer vanlig, oppsummerer Nils Chr. Stenseth.

Også større risiko i Norge

Også i Norge er det ventet at det blir større risiko for skogbrann fremover, sier Stenseth.

En analyse fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap anslo at risikoen for alvorlige skogbranner i Norge vil være doblet i 2030 sammenlignet med 2011 på grunn av klimaendringene.

Både tørrere og mer kraftig regn

Klimaforsker Hans Olav Hygen ved Meteorologisk institutt sier til forskning.no at han synes meddelelsen fra Vitenskapsakademiet beskriver prosessen ganske bra.

- Vi vet at det blir varmere og vi vet at det blir raskere hastighet i den hyrologiske syklusen, altså at hvor raskt vannet beveger seg gjennom systemet har økt, sier han.

Det kan gi utslag i at omfordelingen av vannet endres noe, slik at rytmen i regnet endrer seg.

- De beskriver det med at du vil få mer nedbør, med dette faller ikke som et jevnt dryss over hele området samtidig. Det som i praksis skjer er at du kan få mer fordampning fra enkelte områder og mer nedbør i andre områder. Og hvis du får mer fordampning over et område over tid så vil det bli tørke.

Tørke øker som kjent faren for skogbrann. Da skal det ikke så mye til før kratt, strå eller skog står i flammer.

- Et lynnedslag, en sigarettstump, en gnist fra et toghjul. Når det er på det tørreste så er det nærmest eksplosivt der ute. Det ser vi for eksempel i California nå. Der er det ekstrem tørke, sier Hygen.

Sprer seg lettere

Vitenskapsakademiet skriver at det er økende risiko for «sterkere branner» ettersom kloden blir varmere. Det er Hygen er enig i.

- Det tror jeg. Skogbrann er en del av den naturlige prosessen i skogen. Du har enkelte planter som må ha skogbrann for å komme tilbake igjen. Men det at du får vedvarende tørke over store områder, øker faren for at skogbrannene sprer seg, sier han.

- Var skogbrannene i Australia i 2019 til 2020 et eksempel på det?

- Ja. Australia er et av de områdene hvor naturen virkelig er innstilt på å ha skogbrann med jevne mellomrom. Men tradisjonelt da i små områder, som en dal eller et fjellområde. Ikke over de store arealene som ble herjet i fjor.

Vitenskapsakademiet skriver at store branner har konsekvenser for mennesker og biologisk mangfold.

- Hele økosystemene settes i fare for at det blir vedvarende endringer som at arter forsvinner, kanskje nye arter kommer inn, eller det blir nye landskapstyper, sier Nils Chr. Stenseth.