Portugal har nylig vært gjennom en forferdelig katastrofe, en kraftig skogbrann som tok livet av 64 mennesker. Den 22. juni var brannen under kontroll, ifølge The Guardian.

Men en ny studie i tidsskriftet Science viser at det totale arealet i verden som har blitt påvirket av brann, har gått ned siden 1998.

Studien er basert på satellittobservasjon mellom 1998 og 2015, og NASA-forskerne konkluderer med at mennesker er hovedgrunnen til dette.

Og det er en ganske stor reduksjon i område forskerne har sett: omtrent 25 prosent i dette tidsrommet. Men hvordan kan det være sånn?

• Les også: Skogbranner forurenser mer enn antatt

Jordbruk

Det henger sammen med hvordan vi bruker landjorda. Nå er rundt 36 prosent av landjorda enten dyrket mark eller beitemarker, og vi endrer mulighetene for ild til å spre seg, ifølge studien.

I løpet av de to siste tiårene har jordbruksproduksjonen i verden økt med vanvittige 40 prosent.

Forskerne så at de største reduksjonene skjedde på savannene i Sør-Amerika og Afrika, og på de store gresslettene i Afrika. Eurasia var det eneste kontinentet som ikke opplevde denne nedgangen.

Men skogbranner var det annerledes. Der gikk det brente arealet opp, men totalt sett var det altså en nedgang brent jordklodeareal.

Flere andre studier har pekt på hvordan selve brannfaren har økt, ifølge New York Times. 

Det er mange årsaker. Avskoging som følge av ny beitemark fjerner rett og slett brennstoffet til nye branner i for eksempel Sør-Amerika. Dette er et eksempel som forskerne trekker fram.

Brannene påvirker mindre landjord på grunn av større investeringer. På steder med mye industrialisert landbruk, har det blitt bygget ut mange brannverntiltak for å beskytte verdifull jord eller buskap, skriver forskerne.

Samtidig som at mennesker har stoppet brannene, har vi også blitt hovedårsaken til at disse brannene starter, ifølge artikkelen.

Vi har gått forbi naturlige årsaker, som for eksempel lyn.

Men selv om det høres bra ut med mindre brent jord, er det ikke spesielt bra for økosystemene på for eksempel savannen.

Branner

Brannene er en viktig del av den naturlige syklusen på for eksempel gressletter, skriver forskerne, og hvis målet med brannvern er å konservere naturen best mulig, kan det virke mot sin hensikt, advarer de. Flere arter er tilpasset disse regelmessige brannene.

Større risiko for skog- og gressbranner er også noe som må forventes på grunn av klimaendringene, mener forskerne.  

Men det virker som om utviklingen som blir beskrevet i denne artikkelen vil fortsette, siden flere landområder kommer til å bli endret av mennesker i tiden framover, tror forskerne.

Referanse:

Andela mfl: A human-driven decline in global burned area. Science, juni 2017. DOI: 10.1126/science.aal4108. Sammendrag.