Spesialrapporten om 1,5 gradersmålet fra FNs klimapanel viser at 2 grader ikke er noen trygg grense for hvor mye temperaturen på kloden kan øke.
Ved en global temperaturøkning på 2 grader vil nærmest alt tropisk korallrev dø. I rapporten trekkes det også frem at dobbelt så mange arter vil trues dersom temperaturstigingen blir på 2 grader, kontra 1,5 grader.
Hva vil global oppvarming ha å si for natur og dyrelivet til lands og til vanns i våre nærområder?
Andre menneskelige aktiviteter påvirker sterkt
Annika Hofgaard ved Norsk institutt for naturforskning forsker på forholdet mellom klima, vegetasjon og dyr. Hun sier til forskning.no at det er umulig å se på klimaendringer som en faktor alene.
- Hundre ting virker sammen på en gang. For eksempel så har skogbruket i Norge veldig mye å si for hvilken type vegetasjon og arter som trives i skogen.
Hofgaard trekker frem den store skandinaviske elgbestanden som et eksempel på hvordan menneskelig aktivitet er en vel så viktig faktor. På grunn av skogbruket har vi siden midten av 1900-tallet fått mye ung skog, og der er det mer å spise for elgen. I tillegg så har vi god kontroll på elgens naturlige fiender.
Dyra og plantene her i nord er robuste for klimaendringer. Det er fordi de er vant til skiftende værforhold mellom år og fra sommer til vinter. Effekten er større jo lenger nord vi kommer.
Når det gjelder insekter og sykdommer på planter og dyr så har også menneskelig aktivitet mye å si.
- Forandringer kommer primært av at mennesker flytter rundt på ting, sier Hofgaard.
Og det er noe vi har drevet med lenge.
- Vi importerer planter og dermed insekter som kommer fra varmere strøk. Klimaendringer kan gjøre at det nye miljøet passer dem relativt bra. Da kan de etablere seg i naturen og kanskje konkurrere med andre arter. Men det at nye insekter og planter kommer til, er ikke primært en klimarespons.
87 arter truet av klimaendringer
Rødlista for arter viser at klimaendringer er en negativ påvirkningsfaktor for 87 av de 2355 truede artene i Norge, skriver Miljøstatus.no. I 2010 var antallet 61.
De truede artene er for det meste planter av ulike slag, samt noen typer moser og lav.
Hvor truet en art er vurderes i et tiårsperspektiv. I et lenger perspektiv kan det derfor være at mange flere arter vil trues av klimaendringer, skriver Miljøstatus.no.
Fordi det er så mange ting som spiller inn, som forurensning, endring i arealbruk og utbygging, er det altså vanskelig for forskerne å forutsi hvordan naturen vil påvirkes av klimaendringer.
Ikke så mye mer skog i fjellet
Hofgaard har forsket mye på skoggrenseforflytning. Også dette er mer komplisert enn det man kanskje først skulle tro.
- Om det kun var klimaendringer som påvirket skoggrensa, så skulle skogen klatret opp i fjellet relativt raskt. Men det ser vi stort sett ikke.
Høyere skoggrense vil være negativt for blant annet villrein og fjellrev som trenger store åpne områder.
- Norge har, og har tradisjonelt hatt store utmarksbeiter. Dette motvirker klimaresponsen og holder landskapet åpent på grunn av beitetrykk. Men i de dalførene der seterbruket har opphørt på midten av 1900- tallet og i senere tid finner vi gjenetablering av skogen. Her er det en kombinasjon av at beitetrykket har blitt borte i tillegg til gunstig klima som åpner for skogheving.
Hofgaard sier at det stort sett bare er ett økosystem man kan studere hvor forandringene utelukkende skyldes klimaendringer. Det er myrmark med permafrost. Disse er på vei til å forsvinne.
- Disse myrlandskapene er insektsrike, og da blir det mye fugl. De største delene vi har igjen er i Finnmark og Troms og noen fragmenter i Dovre. Dette er fascinerende landskap som vi vil miste.
Nye parasitter og sykdommer vil kanskje bli den tydeligste konsekvensen
Hofgaard sier at klimaendringer er med å forsterke andre miljøfaktorer. Hun tror den mest merkbare konsekvensen for norsk natur vil bli mer spredning av innførte arter og flere utbrudd av parasitter og sykdommer.
- Da blir det tydelig for oss at noe er på gang. Sopp på skog og parasitter på dyr vil trolig bli mer utbredt.
I fjor ble det for eksempel rapportert om verre angrep på bjørk fra sommerfuglen bjørkemåler i nord. Det var også mer granbarkbiller, et insekt som er i stand til å drepe friske grantrær i stort antall.
Ellers vil den største forandringen for skogen bli frekvensen av skogbranner. Små skogbranner øker mangfoldet i skoglandskapet og kan være positivt for mange arter. Men store skogbranner slik vi så i Sverige i sommer, vil kunne ha store konsekvenser, sier Hofgaard.
- Det er ventet at nedbørsmengden i Skandinavia vil øke, det kan potensielt gjøre oss mindre utsatt for skogbranner. Men det er også ventet at man vil få flere ekstremår med tørke.
Kaldtvannskoraller i fare
Livet i havet langs vår langstrakte kyst vil påvirkes på andre måter av klimaendringer enn dyre- og plantelivet på land. Havet tar imot overskuddsvarme og CO2. Det gjør at det vil bli gradvis varmere, og surere.
Havforsuring gjør det vanskeligere for kalkdannende organismer å lage seg kalkskall. Det vil også påvirke Norges dypvannskoraller.
De tropiske korallene vil slite som følge av for høye vanntemperaturer, det fører til bleking og død. Norge har verdens største kjente forekomst av den andre hovedtypen koraller kalt dypvannskoraller. For disse er havforsuring hovedproblemet.
- Det snakkes ikke så mye om dypvannskorallene, fordi det vil gå flere år før vi ser effekten av forsuring enn det som er tilfelle for temperaturen for de tropiske korallene, sier Svein Sundby fra Havforskningsinstituttet.
Sundby forsker blant annet på klimaendringer og hvordan det påvirker økosystemer i havet.
Dypvannskoraller, med alle sine små hulrom og formasjoner, gir fine oppholdsteder til fiskeyngel og bunndyr. Havforskningsinstituttet har anslått at opp mot halvparten av norske korallrev allerede er skadet eller ødelagt av bunntråling.
- Problemet vil med tiden bli korallrevenes tilgang på kalsiumkarbonat på grunn av havforsuring, sier Sundby.
Forsuringen går sakte
Men det ikke er havforsuringen alene som er problemet for kalkdannende organismer, men kombinasjonen av havforsuring og høyt trykk i de dype havområdene som gjør det vanskelig for organismene å trekke kalk ut av sjøvannet. Det høye trykket løser nemlig også opp kalk i sjøen.
- Derfor vil problemet med å bygge kalk for slike organismer i første omgang være på store dyp. Etter hvert som forsuringen øker vil dette skape vansker høyere og høyere opp i vannsøylen, sier Sundby.
- Enkelte kalkdannende arter og koraller vil nok overleve. Men det døde skjelettet som korallrev er bygget på, vil gå i oppløsning og dermed vil revet falle sammen. Vi vil få et fattigere bunnlandskap.
Dersom vi skulle klare å følge opp utslippskuttene som er skissert i FNs nye spesialrapport, så vil utviklingen kunne stoppes, sier Sundby.
Fisken flytter på seg
Norge nyter godt av god tilgang på villfanget fisk. Fiskebestander og mikrorganismer foretrekker bestemte havtemperaturer og flytter på seg når forholdene endres.
Velkjente fiskearter i Norge som torsk, sei, lyse og sild liker seg best i middels kaldt vann, og vil derfor trekke lenger nord. Disse artene har vært å finne både i den forholdsvis tempererte Nordsjøen og i det kaldere Barentshavet. Etter hvert som havtemperaturen har steget de siste 40 årene er forholdene for disse fiskene blitt dårligere i Nordsjøen, mens i Barentshavet har bestandene økt både i mengde og utbredelse.
- I Nordsjøen har mer tempererte fiskearter kommet inn fra sør som sardin, ansjos, og lysing, sier Sundby.
- Videre har makrellbestanden vest for Irland trukket nordover og vestover i Norskehavet. De siste årene er det funnet makrell helt nord til Svalbard og vest til Grønland.
Endringene kan få konsekvenser for sjøfugler. Lundefuglen er truet som følge av endinger i fiskebestanden.
Oppvarmingen vil gjøre at det blir mer fisk i norske farvann, i alle fall på kort sikt, og så lenge den temperaturøkningen begrenses til 2 grader C.
Vind er en lite kjent faktor
Sundby minner om at flere forhold som forskerne ennå ikke har full oversikt over også spiller inn.
- Når det gjelder temperaturens påvirkning så vet vi veldig mye. Men den grunnleggende produksjonen i havet er avhengig av flere ting.
- Ved en global oppvarming på 2 grader så snakker vi om å kunne få tempererte arter helt opp til innenfor polarsirkelen. Da er det et spørsmål om de vil greie å tilpasse seg lysforholdene i nord.
Selv om det er mye næringssalter i vannet så er det ingen planteplanktonproduksjon nord for polarsirkelen om vinteren. Men når lyset kommer tilbake midt i mars så eksploderer produksjonen.
- Fiskearter som lever her må tilpasse seg dette mønsteret. De må gyte i mars – april og legge seg opp fett før vinteren. Arter som ikke klarer denne tilpasningen vil ikke kunne leve der, og vi kan få fisketomme områder.
- Så er vind en viktig faktor for produktiviteten, sier Sundby.
Vind blander nemlig opp næringssalter fra havbunnen og har den samme funksjonen for planteplanktonvekst i havet som regn har for planter på land.
- Vi venter på å få bedre anslag om hva som vil skje med vindforholdene. Det vil ha mye å si for den grunnleggende planteproduksjonen, og dermed fiskebestandene i havet utenfor Norge.
