– Vi satser på forskning, innovasjon og kompetanse, sa finansminister Siv Jensen (Frp) da hun la fram det nye statsbudsjettet for 2019.

Realveksten i kroner for norsk forskning fra 2018 til 2019 er likevel bare på 1,2 prosent.

– Likevel godt budsjett

Mari Sundli Tveit er leder for universitetenes og høyskolenes interesseorganisasjon UHR. På tross av den lille økningen, mener hun at regjeringens 2019-budsjett stort sett er et godt budsjett for sektoren som helhet.

– Det er positivt at det er en realvekst i budsjettet, selv om den ikke er stor, sier Tveit til forskning.no.

Hun er også opptatt av at regjeringen forplikter seg til å trappe opp bevilgningene på flere viktige områder innen forskning.

– Det er i tillegg positiv at utdanning er løftet mye høyere opp i den reviderte langtidsplanen for forskning og at det er bindende midler her på kvalitet, sier hun.

Skuffende avbyråkratisering

Petter Aaslestad er leder av Forskerforbundet, interesseorganisasjonen for de ansatte innen forskning med over 20 000 medlemmer.

Aaslestad ser tydelig at regjeringen i dette budsjettet ønsker å fortsette forsøkene på å avbyråkratisere og effektivisere forskningssektoren.

– Dette er skuffende, sier Aaslestad til forskning.no.

– For nå handler det ikke lenger om avbyråkratisering. Dette går ut over kvaliteten i forskning og høyere utdanning. Det blir mindre forskning og undervisning.

Aaslestad varsler at Forskerforbundet vil forsøke å påvirke opposisjonen på stortinget, for å få den til å forstå dette.

La sektoren beholde pengene

Mari Sundli Tveit hos UHR (Universitets- og høgskolerådet) er ikke overrasket over at regjeringen nå fortsetter forsøkene på å effektivisere universiteter og høyskoler.

– De pengene som kuttes i forbindelse med denne reformen kunne det vært god bruk for i en sektor som spiller en avgjørende rolle i den omstillingen og de utfordringen Norge nå står foran, oppfordrer hun.

Forskningsråd fornøyd med realvekst

Hos Norges forskningsråd ser divisjonsdirektør Anders Hanneborg også at finansminister Siv Jensen og statsminister Erna Solberg presenterer et nøkternt forskningsbudsjett for 2019.

– En realvekst innen forskning er likevel bra. Det får vi være glad for, sier Hanneborg til forskning.no.

– Men utfordringene vi står overfor, både innen privat næringsliv og offentlig sektor, tilsier at forskningen bør utgjøre en større andel av budsjettet.

Hanneborg mener også at når regjeringen nå lanserer en større satsing på hav, så burde den ha vært tydeligere med bevilgninger på dette området. Tilsvarende gjelder regjeringens satsing på fornyelse av offentlig sektor.

– Dette er områder vi i Forskningsrådet hadde ønsket at de hadde løftet mer, sier han.

Styrker Forskningsrådets SFFer

Hanneborg er også fornøyd med at regjeringen fortsetter støtten til langsiktig grunnleggende forskning, gjennom å åpne for en styrking av Forskningsrådets ordning med Senter for fremragende forskning (SFF).

Forskningsrådet er i tillegg fornøyd med at regjeringen i langtidsplanen for årene 2019 til 2022 sier at den vil prioritere tre opptrappingsområder: teknologi, fornyelse av næringslivet og kvalitet i høyere utdanning.

Forskningsrådet mener dessuten at langtidsplanen tydeliggjør utfordringene knyttet til det grønne skiftet.

Plastforsøpling i havet

I statsbudsjettet sitt trekker regjeringen selv fram forskningssatsinger på industriteknologi, havets helse, miljøvennlig energi og plastforsøpling i havet.

Mest penger til forskning brukes gjennom Næringsdepartementet (33 prosent av forskningspengene) med Kunnskapsdepartementet som en god nummer to (24 prosent).

De neste departementene følger langt etter. Det er Klima- og miljødepartementet (7,6 prosent), Landbruks- og fiskeridepartementet (4,3 prosent) og Utenriksdepartementet (4,1 prosent).

Vil ha mer forskning i næringslivet

Den borgerlige regjeringen er opptatt av å øke næringslivets forskning.

Regjeringen vil at nye arbeidsplasser først og fremst skal komme i private bedrifter. I statsbudsjettet sier Regjeringen at den vil bruke forskning for å få det til.

Regjeringen anslår i budsjettet for 2019 at norsk næringsliv forsker og utvikler (FoU) for rundt 30 milliarder kroner i året. I tillegg kjøper norsk næringsliv FoU for rundt 7 milliarder kroner årlig, blant andre fra forskningsinstitutter.

Regjeringen gjør i budsjettet et poeng ut av at resultater og metoder fra en enkelt bedrifts forskning og utvikling kan ha positive effekter ikke bare for bedriften selv, men også for andre. Dette kan gjøre at bedrifter investerer mindre i FoU enn det som er lønnsomt for samfunnet.

Regjeringen bruker dette som begrunnelse for å gi enda mer offentlig støtte til forskning og utvikling i bedrifter.

I tillegg varsler regjeringen at den vil forsøke å få mer verdiskaping og flere lønnsomme arbeidsplasser ut av de midlene som kanaliseres til næringslivet gjennom blant andre Forskningsrådet og Innovasjon Norge.

Derfor vil regjeringen ha en ny gjennomgang av det som kalles det offentlige virkemiddelapparatet.