Den uvanlige sommervarmen og tørken har satt spor også hos Meteorologisk institutt i Oslo. Temperaturmålingene herfra er med i en fersk europeisk rapport om hetebølger. (Foto: Audun Braastad/NTB scanpix)
Den uvanlige sommervarmen og tørken har satt spor også hos Meteorologisk institutt i Oslo. Temperaturmålingene herfra er med i en fersk europeisk rapport om hetebølger. (Foto: Audun Braastad/NTB scanpix)

Klimaendringer gjør hetebølger mer sannsynlige i Norge

I noen land i Nord-Europa har det blitt dobbelt så stor fare for at hetebølgene kommer.

Published

Det er varslet hetebølge i Europa de neste dagene, fra Tyskland til Spania.

Norge har også hatt uvanlig varmt vær i sommer. Månedstemperaturen for landet lå 4,3 grader over normalen i juli. Sammen med 2014 er årets juli den varmeste registrert siden 1900, melder Meteorologisk institutt.

Klimaendringene gjør hetebølger i Nord-Europa dobbelt så sannsynlig, viser en rapport fra forskningssamarbeidet World Weather Attribution.

Det gjelder land som Danmark, Irland og Nederland.

Hetebølge i helga

I Norge, Sverige og Finland er det vanskelig å si hvor mye risikoen øker. Sommerværet varierer for mye fra år til år, skriver forskerne i rapporten.

Men de er rimelig sikre på at klimaendringer øker faren for hetebølger også her. Det er bare å forberede seg på mer av det samme, advarer de.

En annen studie fra World Weather Attribution har tidligere pekt på at klimaendringene gjør risikoen ti ganger høyere for slike hetebølger som Sør-Europa opplevde i fjor sommer.

I helga kan temperaturene i sør komme opp mot 50 grader. Det kan bli nye varmerekorder i land som Portugal og Spania, oppsummerer Dagens Næringsliv.

Usikre konklusjoner

Forskerne samlet tall fra sju målestasjoner i Nord-Europa som har registrert temperaturer siden begynnelsen av 1900-tallet. En av dem er Blindern i Oslo.

De sammenligner årets varmeste tredagersperiode med tidligere år for å beregne hvor uvanlig hetebølgen er.

Årets temperaturer er hentet fram til 24. juli. De har også tatt med noen værvarsler, noe som gjør resultatene enda mer usikre.

Forskerne sammenligner også målingene med ulike klimamodeller for å beregne sannsynligheten for at menneskeskapte klimaendringer bidrar til hetebølgene.

Resultatene er foreløpige og ennå ikke kvalitetssikret av andre forskere. Rapporten er «skrevet kjapt», ifølge forskerne selv. De planlegger å gjøre en grundigere analyse og lage en vitenskapelig artikkel etter hvert.

Varmerekorder i nord

Varmest i forhold til normalen er det ved den nordlige polarsirkelen, ifølge undersøkelsen til World Weather Attribution. På målestasjonen nord i Finland har de aldri registrert så varmt vær før.

I Irland og Nederland er tredagersvarmen ikke så ekstremt varm. Det er likevel mer sannsynlig enn før at hetebølgene kommer. Menneskeskapte klimaendringer bidrar til det, konkluderer forskerne.

Men forsker Dann Mitchell ved Bristol University, som ikke kommenterer den nye studien, mener at hetebølgene i nord ikke bare er klimaendringenes skyld.

– Vi må være forsiktige med å overdrive klimaendringenes påvirkning, for det er helt sikkert at også andre ting spiller inn, sier Mitchell til den britiske avisa The Guardian.

Kan vindstrømmer påvirke?

Han peker på at vindene i atmosfæren, kalt jetstrømmer, er usedvanlig svake. Derfor blir høytrykket værende på stedet hvil framfor å blåse forbi.

Høyere temperatur i Atlanterhavet påvirker også, sier fagfolk som The Guardian har snakket med.

Men jetstrømmene virker sammen med klimaendringene, forklarer forskningsleder Tim Osborn ved University of East Anglia. Med en høyere grunntemperatur på kloden, får svak vind større effekt enn før i tida.

Sammenhengen mellom jetstrømmer og klimaendringer er likevel usikker. Noen forskere er skeptiske til denne teorien, ifølge NTB.

Referanse:

World Weather Attribution: Attribution of the 2018 heat in northern Europe.