I Ringebu kommune i Gudbrandsdalen bor det mange på steder der ingen skulle tro at noen kunne bo. Kommunen har nå satset kun på ladbare hybrid- og elbiler i noen sentrale tjenester. (Foto: Shutterstock/NTB scanpix)
I Ringebu kommune i Gudbrandsdalen bor det mange på steder der ingen skulle tro at noen kunne bo. Kommunen har nå satset kun på ladbare hybrid- og elbiler i noen sentrale tjenester. (Foto: Shutterstock/NTB scanpix)

Hvordan har det gått med norske kommuner som har kjøpt elbiler?

– Alt ser ut til å fungere som det skal, sier rådmannen i Ringebu kommune.

Published

Elbilsalget i Norge bare øker og øker. Men fortsatt er det skepsis i befolkningen mot å bytte ut bilparken fra biler som går på fossilt drivstoff til biler som går på elektrisitet.

Men hvordan har det egentlig gått med kommunene som har våget å ta skrittet?

Dette har Transportøkonomisk institutt (TØI) undersøkt. De har gjort en studie av 14 kommuner i Hedmark og Oppland om hva som fremmer og hemmer dem i å gå over til elbiler og hvilke erfaringer de som har skaffet seg slike biler har gjort seg.

Forventer nedgang i kommunens klimautslipp

Ringebu kommune i Gudbrandsdalen er en av dem.

Jobber du i hjemmetjenesten her kan du ha tøffe kjøreforhold for å nå pasientene dine. Du må regne med å kjøre opp mot tusen høydemeter på smale, bratte veier til de øverste fjellgårdene.

Rådmann Per H. Lervåg forteller at kommunen i fjor høst fikk en gunstig leasingavtale som fristet dem: Hele hjemmetjenesten, helsetjenesten og barnevernet i Ringebu gikk da kun over til ladbare biler.

I alt 13 hybrid- og elbiler er nå i kommunal drift. Kommunen fikk også tilskudd fra Miljødirektoratet til 16 semihurtigladepunkter for ladbare kommunale tjenestebiler.

Så langt har ikke rådmannen fått inn noen klager på de nye bilene.

– Alt ser ut til å fungere som det skal, sier han.

Kommunen har avlagt klimaregnskap de siste to årene og er spente på resultatene fra 2018, som enda ikke er klare.

– Vi forventer en klar nedgang i kommunens klimautslipp, sier Lervåg.

Kaldt, store avstander, ulendt terreng

Kommunene i Hedmark og Oppland er interessante å studere. Her fins det både spredtbygde og tettbygde kommuner. Det er ofte store avstander og mye ulendt terreng. Kommunene i innlandet har også svært lave temperaturer vinterstid, noe som gjør at elbilens rekkevidde blir vesentlig kortere.

25 personer som har rollen om innkjøpere, brukere eller begge deler er intervjuet i TØI-rapporten. I tillegg er det gjort dokumentstudier, blant annet av kommunenes klimaplaner.

Alle kommunene, unntatt to, hadde skaffet seg eller var i ferd med å skaffe seg elbil. De fleste kommunene hadde én ladestasjon per elbil og ladet elbilene om natta.

Politiske signaler er viktige

Politiske signaler var den viktigste drivkraften for å skaffe seg elbiler, viser studien.

Flere kommuner hadde elbilsatsing som et eget punkt i sine klimaplaner og underliggende etater hadde blitt pålagt å satse på dem. Dette var blitt vedtatt av kommunestyrene.

I mange av kommunene hadde de ansatte «grønne holdninger» og var opptatt av å ta vare på miljøet.

En annen motivasjon var at elbiler lønner seg økonomisk.

Firehjulstrekk og hengerfeste

Det som hemmet kommunene i å anskaffe elbiler, var behov for firehjulstrekk og hengerfeste. I dag finnes det ingen elbiler i normal prisklasse som har firehjulstrekk. Flere var også engstelige for at elbilene ikke skulle ha nok rekkevidde, men dette viste seg i praksis å ikke være noe problem.

De fleste kommunene hadde generelt positive erfaringer med elbilene sine. De er komfortable, økonomisk fordelaktige og lettkjørte, forteller brukerne.

Klimaregnskap i kommunen

Ringebu kommune presenterte for første gang i 2016 et klimafotavtrykk for innbyggerne sine.

Dette viser at kommunen å redusere klimagassutslippene fra 2016 til 2017, ifølge kommunens egen nettside.

«Dette er en svært gledelig utvikling, og kommunen vil oppnå en enda kraftigere reduksjon inneværende år, når flere energisparetiltak og utstrakt bruk av ladbare biler får helårsvirkning», skriver de.

I Ringebu kommunen ser de at energi utgjør nær 4/5 del av kommunens utslipp, mens transport står for nær resterende. Avfall i utgjør beskjedne to prosent.

Kilde:

Inga Margrete Ydersbond: En grønn drøm: kommunale biler som går på strøm, TØI rapport 1656/2018