Når FNs klimapanel kommer med en ny rapport, er vi vant til å høre om global oppvarming, ekstremvær og havstigning.

Mens det nyere − og litt mindre kjente − naturpanelet til FN rapporterer typisk om alt som lever på jorda vår. En av delrapportene som kom ut i 2019, slo blant annet fast at en million arter av plante- og dyreliv står i fare for å dø ut.

Men nå bør temaene som dekkes i de to panelene kobles tettere sammen enn det som har vært gjort til nå, ifølge Det Norske Videnskaps-Akademi.

− Forskning viser at klimaendringene og tap av biologisk mangfold henger nært sammen og forsterker hverandre. Ikke desto mindre behandles klimaendringene og tap av biologisk mangfold i to forskjellige FN-panel: klimapanelet IPCC og naturpanelet IPBES, står det i meddelelsen fra Akademiet.

− En slik fragmentering vanskeliggjør en bærekraftig forvaltning av jordas ressurser, skriver de videre.

Forsterkende effekter

For det er ikke noe tvil om at de to fagfeltene henger sammen.

I meddelelsen legger de norske forskerne ved Akademiets utvalg for klima, miljø og ressursbruk frem et eksempel:

Ifølge FNs naturpanel er den viktigste grunnen til at arter dør ut at mennesker ødelegger landområdene deres. Samtidig blir jordas evne til å ta opp og lagre karbondioksid dårligere når artene som hører til området dør. Det kan akselerere klimaendringene.

Med andre ord kan tap av artsmangfold og klimaendringer forsterke hverandre. Disse forsterkingseffektene kan komme som ubehagelige overraskelser, hvis ikke forskere jobber mer tverrfaglig enn i dag, mener Akademiet.

− Det som står på spill er at endringene vi nå ser kanskje kan ha større effekter enn vi har forventet, sier Nils Christian Stenseth til forskning.no. Han er leder for Akademiets utvalg for klima, miljø og ressursbruk.

Biodrivstoff kan gå utover artsmangfold

Et annet eksempel forskerne trekker frem i meddelelsen er biodrivstoff:

− Forskning viser for eksempel at om en femdel av dagens globale energiforbruk, som nå stort sett dekkes av fossile brensler, skal dekkes av biobrensel, må rundt halvparten av alt jordbruksland og skogsarealer globalt tas i bruk til dette formålet.

− Dette viser på en dramatisk måte koblingen mellom klimaproblemet og biologisk mangfold. Løsningene må ivareta begge hensyn samtidig, skriver Akademiet.

Inspirert av det amerikanske vitenskapsakademiet

Dette er første gang Det Norske Videnskaps-Akademi har gått ut med en offisiell meddelelse om klima og miljø, hvor de altså kommer med en anbefaling basert på kunnskapen de sitter på.

Amerikanske National Academy of Sciences har publisert slike meddelelser en stund og nå følger det norske Akademiet etter.

Å koble sammen forskningen på klimaendringer og naturmangfold har lenge vært en hjertesak for Stenseth, forteller han.

Samtidig innrømmer professoren at å knytte sammen de to fagfeltene som dekkes av hvert sitt FN-panel ikke er faglig enkelt.

− Dette gjør at hverdagen for forskere blir vanskeligere, men desto viktigere, sier han.

Mens klimaforskere typisk har vært geofysikere, meteorologer og geologer, har naturforskerne som regel vært biologier.

Målet er ikke å viske ut de ulike fagfeltene, men å få til mer tverrfaglig arbeid, ifølge professoren.

les også:

–Treplanting er ingen enkel løsning på klimaendringene