Noen arter tallrike og lette å få på øye på, mens andre ser du nesten aldri. 

I en ny studie har forskere undersøkt hvordan fordelingen er mellom vanlige og sjeldne arter i naturen. Er de fleste arter svært sjeldne, eller er det vanligst å være middels tallrik?

En forskergruppe mener nå å se et mønster. Resultatene er publisert i tidsskriftet Nature Ecology & Evolution. 

To hovedmodeller

To hovedmodeller er foreslått i løpet av det forrige århundret, ifølge en pressemelding om studien. 

Statistiker og biolog Ronald Fisher foreslo at de fleste arter er veldig sjeldne, og at det gradvis er færre av de tallrike artene. 

Frank W. Preston som var økolog og ingeniør, mente at det er få veldig sjeldne arter, mange middels sjeldne og få tallrike. Dette tilsvarer en såkalt log-normal modell innen statistikk. 

Forskerne bak den nye studien har funnet støtte for den siste modellen. 

Stort datamateriale

Bernt-Erik Sæther er professor ved Institutt for biologi ved NTNU. Han skriver på e-post til forskning.no at studien er viktig. 

– Den nye studien er en viktig bekreftelse på et mønster som økologer har hatt mistanke om at eksisterer siden midten av det forrige århundret: Fordelingen av antallet individer av de ulike artene som finnes innenfor et område, danner en bestemt type fordeling, skriver Sæther. 

Forskerne har brukt informasjon fra Global Biodiversity Information Facility. Det er et internasjonalt nettverk som jobber med å dele data om når og hvor arter er observert. 

I den nye studien brukte forskerne observasjonsdata om 39 artsgrupper fra år 1900 til 2019. Til sammen utgjorde det over en milliard observasjoner. 

Tidligere har spørsmålet om fordelingen vært mest undersøkt basert på naturmangfoldet i et område, skriver forskerne. I den nye studien ser de på artene globalt. 

Mest vanlig å være nokså sjelden

Da tegner det seg et bilde av at de fleste artene er nokså sjeldne, men ikke veldig sjeldne. Det er få veldig tallrike arter. 

Ved å se på data tilbake i tid, ser det først ut til at det er flest svært sjeldne arter. Men etter hvert som overvåkningen har blitt bedre og observasjonene flere, forskyves bildet noe. 

Dette var spesielt tydelig for to grupper av arter: fugler og konglepalmer. 

Ettersom ekspertene fikk bedre og bedre oversikt, danner grafene mer en bue, med flest arter mot midten, istedenfor en gradvis nedgang fra sjeldnest til mest tallrik.

Forskerne ser tegn på samme tendens blant for eksempel pattedyr og amfibier, men ikke like tydelig. 

Se figuren under.  

Ser et skifte 

Forskerne mener at et lignende mønster som man ser blant fugler og kongepalmer kan gjelde for andre artsgrupper også, men at man mangler informasjon.

– Hvis du ikke har nok data, ser det ut som om de fleste arter er svært sjeldne, sier Henrique Pereira, som deltok i studien, i pressemeldingen.

Han er forsker ved German Centre for Integrative Biodiversity Research.

– Ved å legge til flere og flere observasjoner, endres bildet. Du begynner å se at det faktisk finnes flere sjeldne arter enn svært sjeldne arter.

– Du kan se dette skiftet for konglepalmer og fugler når du sammenligner artsobservasjonene fra tilbake i år 1900, da mindre data var tilgjengelig, med de mer omfattende artsobservasjonene vi har i dag, fortsetter Pereira. 

En svakhet ved studien er at forskerne ikke kan være sikre på om antallet registreringer av en art i observasjonsdataene kan kobles ordentlig til hvor vanlig arten faktisk er. Dette er et viktig forskningsfelt i seg selv, skriver forskerne. 

Styres av noe felles

Mange forskere har hevdet at den underliggende fordelingen av arter fra sjelden til vanlig kan tilnærmes med en lognormal-fordeling, forteller Sæther til forskning.no. 

– Dersom dette er tilfellet, kan det tyde på at strukturen av det biologiske mangfoldet man finner innenfor et område er styrt av noen felles overordnede prinsipper.

– Som påpekt i studien i Nature Ecology & Evolution er imidlertid dette et omstridt spørsmål fordi formen på denne fordelingen vil være påvirket av hvor godt man kartlegger området. 

Han forklarer at når det blir flere og flere registreringer i en database, så oppdager man stadig flere sjeldne arter.

Det finnes en såkalt tilsløringslinje. En del arter er så sjeldne at de ikke blir oppdaget før man har lett ordentlig nøye. Det at de ikke blir oppdaget, påvirker den statistiske fordelingen av arter fra sjelden til vanlig. 

– Denne studien tyder på at for mange grupper er det arter som er der men som enda ikke er oppdaget. Derimot for fugler vil selv bare data fra ett år gi et korrekt bilde av artsmengdefordelingen, som inkluderer selv de sjeldneste artene.

Mennesker påvirker

Sæther synes det mest oppsiktsvekkende ved studien, er at det var den såkalte poisson lognormal-fordelingen som beskrev datagrunnlaget i den nye studien best. 

– Det er et viktig resultat fordi mange forskergrupper, blant annet ved NTNU, forsøker å benytte endringene i slike artsmengdefordelinger til å beskrive tilstanden i økosystemer. 

 Ytterligere bevis for en felles underliggende fordeling vil lette dette arbeidet, påpeker Sæther. 

Imidlertid påvirker mennesker hvor store mengder det finnes av ulike arter, for eksempel ved å bidra til at en vanlig art blir mindre vanlig. Forskerne betegner dette som bekymringsfullt, og noe som kan påvirke den naturlige fordelingen. 

– Det er vårt håp at når det globale samfunnet fortsetter å øke vår kunnskap om biologisk mangfold, så vil vi også fortsette å avsløre mangfoldet på planeten vår og forstå hvordan menneskeskapte endringer forandrer disse mønstrene.

Tidligere studier har for eksempel vist at vanlige fugler har blitt mindre vanlige. Og at mange dyrebestander har falt kraftig de siste tiårene. 

Referanse: 

Corey T. Callaghan, m. fl.: «Unveiling global species abundance distributions», Nature Ecology & Evolution, 4. september 2023.