Store isbre på Grønland. (Foto: A. Hubbard, Cage)
Store isbre på Grønland. (Foto: A. Hubbard, Cage)

Isdekket kan skjule store lagre av metan

Jordas isdekke kan holde enorme lagre av klimagassen metan i sjakk. – Dette er en ny trussel vi må ta i betraktning når vi diskuterer isdekkets tilbaketrekning, mener forsker.

Published

Et utstrakt isdekke lå over Nord-Europa og Asia for rundt 22 000 år siden, på det som vi i dag kjenner som Barentshavet. Denne tiden kjenner vi som den siste istid.

En ny studie viser at betydelige mengder metan kan ha blitt lagret som hydrater – en isaktig, solid form for gass – i bakken under isen. Da isen trakk seg tilbake, økte havnivået og de metanrike hydratene smeltet.

Dette førte til klimagassutslipp ut i havet og opp i atmosfæren som pågikk i årtusener.

Dannelsen av gasshydrater krever høyt trykk, vann, gass – hovedsakelig metan – og lave temperaturer.

– I dag har vi i utgangspunktet to miljøer som er egnet for at denne prosessen skal skje: Under havbunnen langs verdens kontinentalmarginer og i permafrostområder på land og offshore, sier Aleksej Portnov ved Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima (Cage).

Den tredje prosessen: isdekket

Studien hans viser at det er en tredje prosess som kan danne store mengder gasshydrater og holde dem i sjakk: isdekkene på blant annet Grønland og Antarktis.

– De er tunge og kan øve enormt trykk på bakken under. Og de er kalde, selvfølgelig. Med nok tilførsel av gass og vann nedenfra samt gunstige geologiske forutsetninger, vil du sannsynligvis få enorme mengder gasshydrater under det moderne isdekket også, sier Portnov.

Isdekket over Barentshavet dekket store deler av nordlige Europa og Asia for 22 000 år siden. Det trakk seg tilbake rimelig raskt. (Foto: (Illustrasjon: Henry Patton, Cage))
Isdekket over Barentshavet dekket store deler av nordlige Europa og Asia for 22 000 år siden. Det trakk seg tilbake rimelig raskt. (Foto: (Illustrasjon: Henry Patton, Cage))

500 meter tykk klimagasslager

Teorien om at dette skjer under innlandsisen i Antarktis er ikke ny. Portnovs studie bygger videre på denne ideen og viser at de samme prosessene skjedde i Arktis under siste istid.

Han og kollegaer ved Cage har over tid samlet store mengder data utenfor vestkysten av Svalbard. Dette gjorde det mulig for dem å lage modeller som viser hvordan disse reservoarene har utviklet seg under isbreene.

Selv forsiktige estimater tyder på at en 500 meter tykk sone av stabile gasshydrater eksisterte under isdekket i området forskerne har studert. Denne sonen ville ha fungert som et lager der isen la lokk over enorme mengder av den naturlige drivhusgassen.

I en kubikkmeter gasshydrat er det nemlig presset sammen 170 kubikkmeter metan. Hydrat er ikke bare metan, men også vann. Vannet holder gassen fanget, så å si, i et bur av is.

Rask smelting forårsaket utslipp av metan

Under siste istid var det som nå er havbunnen vest for Svalbard, land dekket med is, slik som Grønland og Antarktis er i dag. Men klimaet ble varmere og isen smeltet over en periode på tusener av år, en hurtig smelting i geologisk sammenheng.

Cage-forskere har kartlagt over 1900 groper på det som nå er havbunnen utenfor Svalbard. Dette er tydelige tegn på gassutslipp. Disse gropene ble datert og anslås å ha dukket opp etter at isbreene trakk seg tilbake.

Slike groper på havbunnen er tegn på fortidens gassutslipp. (Foto: (Illustrasjon: A. Portnov, Cage))
Slike groper på havbunnen er tegn på fortidens gassutslipp. (Foto: (Illustrasjon: A. Portnov, Cage))

– Vi antar at gasshydratsonen var stabil så lenge klimaet var kaldt og isdekket stabilt. Brå oppvarming av klimaet førte til issmelting og trykket på underliggende grunn forsvant da isdekkene trakk seg tilbake.

– Dette destabiliserte hydratene. Metan slapp så ut i det stadig stigende havvannet og trolig også i atmosfæren, sier Portnov.

Øker farten på oppvarmingen

Rask smelting av innlandsis på grunn av global oppvarming har lenge vært en bekymring for forskere fordi det vil føre til stigning i havnivået.

Metan er en nesten 20 ganger kraftigere drivhusgass enn CO2. Om gassen slipper ut fra sine naturlige reservoarer, kan det øke farten på oppvarmingen ytterligere.

Hvis den samme prosessen med lagring av metan foregår under det moderne isdekket, er det en ny trussel vi må ta i betraktning når vi diskuterer isdekkets tilbaketrekning.

Moderne isdekker vil ikke bruke tusenvis av år på å smelte. Grønlandsisen har mistet rundt 287 milliarder tonn is i året siden 2002, ifølge Nasa. Iskontinentet Antarktis har mistet 134 milliarder tonn årlig i samme perioden, selv om historien der er noe mer komplisert.

– Iskappene på Grønland og i Antarktis er flere kilometer tykke. Det er dyrt og utfordrende å undersøke bakken under dem, men de forhold som eksisterte under dannelsen av fortidens gasshydratsoner, finnes også i dag.

– Vi må ta det i betraktning når vi vurderer hvilke konsekvenser den raske smeltingen av de moderne isdekkene vil ha på vår fremtidige klima, sier Portnov.

Referanse:

Aleksej Portnov mfl: Ice-sheet-driven methane storage and release in the ArcticNature Communications, januar 2016, doi:10.1038/ncomms10314.