Uansett, vi vet at folk på bygda kjører mer bil og går og sykler mindre. De har ofte flere biler, og de kjører ofte lengre.
Kan noen av klimatiltakene i byene redusere bilbruken også på bygda?
Bilbygda Bø i Telemark
På Arendalsuka i forrige måned, diskuterte forskere fra Transportøkonomisk institutt og klimaforskningsinstituttet Cicero akkurat dette.
De brukte Rådebank- kommunen som eksempel, den som før het Bø kommune, men som nå heter Midt-Telemark.
– Her bruker folk svært sjelden buss og tog. Bare 1 til 2 prosent av befolkningen sier de kjører kollektivt, som henger sammen med at kollektivtransport ikke er særlig tilgjengelig her, sier Anders Tønnesen, forsker ved forskningsinstituttet Cicero.
Han har blant annet undersøkt klimatiltak og hvilke holdninger folk har til disse tiltakene i småbyer i Norge.
Dramaserien Rådebank følger GT (Odin Waage) i livet som råner på bygda.Foto: Fenomen / NTB
Mye motstand
– Selv om Bø kommune er utnevnt som sykkelby, er det også her folk har uttrykt minst støtte til tilrettelegging for gåing og sykling, sier Tønnesen.
Han peker på at bilen har vært det framtredende framkomstmiddelet og at tilrettelegging for sykling i en periode ble møtt med motstand og skepsis. Forskerne fant derfor en overvekt av negative holdninger til bilrestriktive tiltak.
Bø kommune er nok ikke den eneste småbyen med dette problemet.
Så hvordan skal vi få folk i kommunen til å bytte ut bilen med sykkel, buss eller gange?
Anders Tønnesen var fram til nylig ansatt som forsker hos Transportøkonomisk institutt. Nå er han ansatt ved Cicero.Foto: Cicero
De viktigste klimatiltakene handler om bil
I tillegg til forbedring av kollektivtilbudet, er det disse tiltakene som er aktuelle: Fortetting, utbygging av sykkelveier og gangveier og begrensninger i parkeringsmuligheter.
Annonse
Fortetting handler om å bygge boliger, arbeidssteder, butikker, skoler og barnehager så tett som mulig. For jo nærmere det er dit vi skal, jo oftere bruker vi bena, sykkel eller kollektivtransport.
Utbygging av kollektivtilbudet skal gjøre det lettere og billigere å ta buss, trikk og tog.
Og færre parkeringsplasser skal bidra til at færre kjører til sentrum.
Det er altså bil som er nøkkelordet for klimatiltakene både i by og bygd.
Ingen klar sammenheng mellom bilbruk og fortetting
Klimatiltakene har vist seg å være effektive i byen, ifølge forskerne. Men kan de bare overføres til bygda uten videre?
– Fortetting funker nødvendigvis ikke på små steder, sier Erik Lunke, forsker ved Transportøkonomisk institutt.
Han har forsket på fortetting i Oslo og Viken fylke og deltok også på seminaret om klimatiltak på bygda under Arendalsuka.
TØI-forskeren fant ingen klar sammenheng mellom bilbruk og fortetting i små og mellomstore byer.
Les mer om studien på fortetting i denne saken på forskning.no.
Funker bedre i byen
Så selv om fortetting er et godt virkemiddel for å få folk til å gå og sykle mer i byen, skjer det først når det er veldig tett.
Annonse
– Og man kan ikke bygge like tett på små steder som i Oslo, sier Lunke.
Han mener derimot at det er andre ting som spiller inn når folk skal velge reisemåte, for eksempel arbeidssted og om folk må pendle mellom jobb og hjem.
Hans funn tyder på at en mer tilgjengelig kollektivtrafikk, altså busser som går oftere, mer effektivt og til flere steder, vil fungere like godt som fortetting.
En annen ting er å gjøre bil mer tidkrevende.
– For eksempel ved å fjerne parkeringsplasser, sier Lunke.
Da kan man få folk til å kjøre mindre bil, uten at man trenger å fortette, ifølge transportforskeren.
– Det å gjøre kollektivtrafikken mer tilgjengelig vil også ta kortere tid enn å endre en by, sier han.
Unngå sentrumsdød
Det med fortetting – altså å bygge boliger, arbeidsplasser, butikker, skoler og barnehager i nærheten av hverandre – handler ikke bare om klima, ifølge Anders Tønnesen.
– Det er også viktig å få liv i sentrumsområdene og skape attraktive sentrumskjerner, sier han til forskning.no.
– Om sentrum fortettes med boliger, kan man fremdeles ha stor bilavhengighet hvis butikker, tjenestetilbud og arbeidssteder bygges utenfor, sier han.
De siste årene har flere norske småbyer opplevd at store kjøpesentre og butikkjeder bygger varehusene sine utenfor byen. Dette har ført til såkalt sentrumsdød, at liv og røre i byen blir borte.
Annonse
Dette er også dumt for klimaet, fordi varehusene ikke bare må kjøres til, de må ofte også kjøres imellom.
Men dersom butikkene befinner seg i sentrum, sammen med kafeer, biblioteker og kommunale tjenester, er det mer sannsynlig at folk sykler eller går enn at de kjører.
– Kanskje vil bilen brukes på reisen inn til sentrum, men kanskje ikke fra punkt til punkt innenfor sentrumsområdet, sier Tønnesen.
Parkeringsplasser som ikke blir brukt
Hva så med parkering?
Anders Tønnesen mener parkeringsplassene byr på muligheter.
– Noen bygdesentra har veldig mye parkeringsplasser, mens andre steder er det et press på parkeringsressursene, sier han.
Men hva om parkeringsplassene i sentrum som ikke har dette presset kan brukes til andre ting, som for eksempel å skape et mer levende sentrum? spør han.
Parkeringsplassene ligger ofte sentralt og kan passe godt til parker, lekeplasser eller andre ting som gjør at folk møtes.
Det enkle svaret på om klimatiltak kan overføres fra by til bygd, er altså nei, skal vi tro forskerne på seminaret i Arendal.
Tiltakene må justeres og tilpasses hver enkelt småby og bygd det gjelder.
Annonse
– Mye av statens innsats for klimavennlig transport har de siste 20 årene vært rettet mot landets største byområder. På mindre steder er konteksten en helt annen, både med tanke på forhold for bilbruk og finansieringsmuligheter for transporttiltak. Det er derfor behov for at tiltak, strategier og mål tilpasses disse stedene, sier Tønnesen.
