Annonse
Den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg har snakket offentlig om sin klimaangst. Da hun var 11 år, ble hun så urolig for fremtiden at hun sluttet å spise, sluttet å snakke, sluttet på skolen og gikk ned ti kilo.

Svært få har klimaangst

Begrepet blir ofte brukt av journalister og forskere. Men en ny studie tyder på at klimaangst ikke er særlig utbredt.

Publisert

Skogbranner, flommer, orkaner, tørke, ekstremvarme.

Planeten vår opplever nå klimaendringer som er uten sidestykke i menneskets historie.

For noen blir nyhetene om disse hendelsen en så stor psykologisk belastning at det kan gå ut over livene deres.

Et konstant sug i magen

Mia Chamberlain studerer i dag psykologi.

I vinter fortalte hun i en podcast om hvordan hun en periode hadde en så sterk frykt for klimakrisen og fremtiden at det ga henne et konstant sug i magen.

Hun kunne bli lei seg og gråte. Men også sint og irritert. Hun kjente på en maktesløshet.

– Jeg måtte en stund unngå å lese nyheter og gå ut av klasserommet når vi snakket om klimaendringer, sa hun i podkasten på forskning.no.

Etter hvert klarte hun å utvikle denne frykten for fremtiden til kampvilje. Hun begynte å engasjere seg både politisk og i miljøbevegelsen.

Har studert briter

Hvor mange er det egentlig som har klimaangst?

Dette har nå britiske forskere studert.

Studien er basert på en nettbasert spørreundersøkelse blant 1338 voksne briter i 2020 og i 2022.

Nesten halvparten av deltakerne i undersøkelsen rapporterte at de er svært eller ekstremt bekymret for klimaendringer. Dette er omtrent det samme som forskerne i Norge har funnet gjennom undersøkelser her.

Bare 4,6 prosent rapporterte at de opplevde klimaangst.

Unge folk opplevde oftest det forskerne kaller klimaangst. Det samme gjorde de som så og hørte spesielt mye på nyheter, og de som allerede hadde andre angstproblemer.

Skeptisk til begrepet

Thea Gregersen er forsker ved NORCE. Der jobber hun med klimapsykologi.

Gregersen er i utgangspunktet kritisk til begrepet klimaangst. Hun mener at begrepet er upresist – og at dette også preger forskningen.

Forskerne har definert klimaangst på ulike måter, og det er derfor vanskelig å sammenlikne studiene som har kommet ut, mener hun.

– Klimaangst har vanligvis blitt definert som negative følelser knyttet til klimaendringene.

Hun minner om at klimaangst ikke er en anerkjent diagnose. Derfor blir det et vagt begrep som favner mye.

Ofte er det bekymringer for klimaendringene som blir målt. Ikke angsten for dem.

Ser på symptomer

Gregersen har lest den britiske studien og mener den skiller seg litt ut fra andre studier.

Forskerne her har nemlig gått litt lenger inn i begrepet. De anerkjenner at det er forskjell på angst og bekymringer.

Forskerne har brukt mål på klimaangst som går mer på symptomer. De ser om disse har en negativ påvirkning på hverdagen, for eksempel i form av dårlig søvnkvalitet eller konsentrasjon.

Her finner de altså at bare 4,6 prosent kan sies å ha klimaangst.

Rasjonelt å bekymre seg

Den enkeltes problemer må selvsagt tas alvorlig, mener Gregersen.

Men vi må være litt oppmerksomme på hvordan vi snakker om begrepet i det offentlige ordskiftet, mener hun.

Å ha angst antyder at noen følelser er overdrevne og irrasjonelle.

Men det er rasjonelt å ha negative følelser knyttet til klimaendringene, mener hun.

– Jeg er derfor overrasket over at det bare er rundt halvparten i befolkningen som sier at de er bekymret for klimaendringene.

Det er viktig at vi anerkjenner at det slett ikke er så rart å ha denne bekymringen, mener hun.

Spiser ikke mindre kjøtt

De britiske forskerne fant ut at både de som er bekymret for klimaendringene og de som kan sies å ha klimaangst, prøver å gjøre litt mer for å redde klimaet enn andre.

Dette handlet for eksempel om å spare energi, kjøpe brukt, leie eller låne gjenstander istedenfor å kjøpe nytt.

Derimot hadde det ikke så stor innvirkning på andre deler av livsstilen. For eksempel spiste ikke de som er bekymret eller har klimaangst, mindre kjøtt. De kjørte heller ikke mindre bil.

Ikke nok med gode intensjoner

Gregersen er ikke overrasket.

Egentlig forklarer verken bekymring eller klimaangst så mye av variasjonen i atferd mellom deltakerne i denne studien, mener hun.

Dette kjenner forskeren igjen fra tidligere studier.

– Mange andre faktorer, som ikke er inkludert i studien, forklarer kanskje bedre hvorfor man velger å spise kjøtt eller bare kjøper klær på Fretex. For eksempel kan faktorer som kultur, politikk og tilgjengelighet ha stor innvirkning på hvordan vi lever våre liv, mener hun.

Bekymring for klimaendringene og et ønske om å bidra er et viktig grunnlag, men det er ofte ikke nok å ha gode intensjoner, sier Gregersen.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Referanse:

Lorraine Whitmarsh m.fl: Climate anxiety: What predicts it and how is it related to climate action? Journal of Environmental Psychology, oktober 2022

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS