– Folk i den vestlige verden har hatt en tendens til å se på klimaendringer som en sterkere trussel mot storsamfunnet mer enn mot oss som individer her og nå, sier professor ved Universitetet i Bergen, Gisela Böhn.

Men denne holdningen ser ut til å være i endring, mener hun.

Klimaendringene kommer nærmere

Holdningene våre rundt klimaspørsmål påvirker hva vi gjør, som våre egne avgjørelser om resirkulering, helgeturer til europeiske storbyer eller kollektivtransport til jobb.

Små avgjørelser i det store bildet, tenker vi, men som likevel kanskje kan føre til større endringer hvis mange tar de samme valgene.

– I Norge og på Vestlandet får vi stadig mer nedbør. Vi ser oversvømmelser og ras, og våre favorittreisemål i Europa får hetebølger. Dette er konkrete eksempler som påvirker oss direkte, sier Böhm.

Hun forklarer skiftet i folks oppfatning av klimaendringene med at vi nå har endringene så mye nærmere inn på livet.

Informert, men ikke alarmert

Böhm har arbeidet med en stor internasjonal undersøkelse i Europa om hvordan vanlige folk oppfatter informasjon om klimaendringer og energiomstilling.

Sammen med flere andre forskere utforsket hun holdninger rundt klimaendringer, energiproduksjon og overgangen til nye former for energi. De sammenlignet holdninger i Tyskland, Frankrike, Norge og Storbritannia.

I de fire landene gikk de nærmere inn på hvordan folk ser på ulike klima- og energitiltak i eget land. Böhm referer til et av spørsmålene i undersøkelsen som tar for seg når deltakerne i undersøkelsen tror endringene vil komme.

– Hovedgruppen deltakere svarte at de allerede kan kjenne effekten av klimaendringene på kroppen og se dem med egne øyne.

Landene der undersøkelsen er gjort, utgjør fire av de viktigste energiprodusentene i Europa.

– De er viktige fordi avgjørelser om infrastruktur og politikk på energifeltet i disse landene vil være avgjørende for Nord-Europas overgang til fornybar energi, sier Böhm.

8 konklusjoner fra rapporten:

• Undersøkelsen viser et bilde av folk i Europa som informert, men ikke alarmert.
• I Norge har klimaendringer og miljø høyere prioritet som nasjonale tema enn i de andre landene
• I Norge og i Frankrike viste resultatene et lavere nivå av skepsis til klimaendringene som menneskeskapte
• Halvparten av respondentene i Norge, og en tredjedel i de andre landene, mente at klimaendringer vil føre til mer migrasjon inn til eget land i fremtiden
• Fornybar energi blir sett på som noe veldig positivt i alle fire land, mens olje, og særlig kull, blir sett på som minst positivt
• Holdninger til atomenergi var mer positive i Storbritannia enn i de andre landene
• Det var en sterk støtte til politikk som adresserer klimaendringene i alle fire land
• Det var også en sterk støtte til Parisavtalen fra 2015

Nordmenn har sterkere håp og mindre frykt

Forskerne fant ut at nordmenn er mer håpefulle til å finne løsninger på hvordan vi skal takle klimaendringene. I Norge har vi også mindre frykt, sinne og skyldfølelse enn de andre som ble spurt.

Rapporten sier også at nordmenn i sterkere grad vil se på det å være miljøvennlig som en viktig del av den norske identiteten.

– Jeg tror vi kan forklare mindre frykt i Norge med at nordmenn ikke tenker at de blir påvirket av disse endringene i samme grad ennå. Når det gjelder noe mindre skyldfølelse, har det en sammenheng med at Norge har mer fornybare ressurser, tror Böhm.

Vi ser ut til å ha et image-dilemma

Forskerne bak rapporten fant også ut at nordmenn har et image-dilemma: Vi søker en klimavennlig image hjemme og ute, mens vi samtidig ikke reduserer utslipp i særlig grad.

For eksempel opprettholder vi eksport av fossilt brensel på et relativt høyt nivå, eksemplifiserer Böhm.

– Olje har spilt og spiller fortsatt en stor rolle i det norske samfunnet, og er en viktig leverandør av både jobber og energi, sier hun.

Slik finner forskerne en kontrast til den miljøvennlige nordmannen som leter etter nye løsninger.

Nye mentale modeller – nye klima- og miljøvalg?

Psykologiforskeren er sikker på at miljøendringene vil påvirke oss mer og mer når vi kan se og føle dem på kroppen.

– Ja, det vil de definitivt. Holdningene endres nå som vi ser at klimaendringene nærmer seg geografisk. Når holdningene våre endres vil også valgene og handlingene gjøre det etter hvert, sier hun.

Böhm er også en av forskerne bak et nytt prosjekt der de undersøker offentlig opinion og preferanser i overgangen til nye energiformer.

Målet er å se nærmere på hvordan opinionen spiller en viktig rolle for overgangen til et lav-karbon samfunn og om den blir vellykket. Prosjektet legger vekt på å finne ut hvordan folk flest tenker på fornybar energi og de ulike veiene vi må finne for å oppnå et lav-karbon samfunn.

– Vi ønsker å finne svar på hvordan våre mentale modeller påvirker og former vår forståelse av risikoene som er involvert, konkluderer Böhm.

Referanse:

Katharine Steentjes m.fl: European Perceptions of Climate Change: Topline findings of a survey conducted in four European countries in 2016. Cardiff University. 2017.